Hvor viktig er det å adlyde?
BASEBALLSPILLEREN visste utmerket godt hva som ble ventet av ham. Han kunne bruke balltreet som han ville, unntatt når manageren ga ham tegn til å gjøre det på en annen måte. Men han mente at dette var en svært viktig kamp, og han var sikker på at han kunne bedømme spillet bedre enn manageren. Selv om han fikk tegn til å foreta et lett slag, gjorde han derfor det stikk motsatte; han ga ballen et hardt slag som resulterte i en «home run», og vant derved spillet. Baseballentusiastene hyllet ham uten tvil som en helt, men han fikk 100 dollar i bot fordi han ikke hadde adlydt manageren. Han lærte at det var viktigere å adlyde enn å vinne en kamp.
Dette hendte for flere år siden, og andre spillere har siden da måttet betale bøter av forskjellige grunner. Men en kan spørre: Var det rettferdig og rimelig å straffe en spiller fordi han vant en kamp? Til dette er det å si at han ikke ble straffet fordi han hadde vunnet kampen, men fordi han ikke lystret ordre. Hvordan skulle det gå med baseballspillet hvis den enkelte spiller skulle få gjøre som han selv ville? Hvor ville det bli av samarbeidet? Selv om spillerens dømmekraft i dette tilfelle kanskje var bedre, kan en spørre: Hvor ofte er det tilfelle? Hvem kan dessuten si om ikke laget også ville ha vunnet selv om spilleren hadde adlydt? Noen blir ansatt og betalt for å gi anvisninger, for det er det en mener de har best greie på; andre blir betalt for å samarbeide med dem. Å samarbeide betyr ofte å adlyde, noe denne baseballspilleren ikke gjorde.
Mange blir irritert bare de hører ordet «adlyde». Noen amerikanske kvinner protesterer i vår tid mot ordet «adlyde» i vielsesritualet. Svært mange mennesker ønsker å gjøre som de vil, å gjøre tingene på sin egen måte. Men livet begynner og fortsetter bare så lenge vi adlyder. Hvordan det? For å kunne fortsette å leve må vi alle adlyde naturlovene og ta hensyn til slike ting som tyngdekraften, årsak og virkning og stoffskiftet.
Det er ikke bare til beste for oss å adlyde naturlovene, men også å adlyde de lover mennesker har laget for at samfunnet skal kunne fungere på en ordnet måte. Anarkister vil ha bort alle lover, men hvilken forvirring og fare ville ikke det medføre! Tenk for eksempel på noe så enkelt som trafikklys i et travelt gatekryss! Uten slike lys og bilførere som respekterer dem, ville det bli trafikk-kaos, for ikke å snakke om alle de mennesker som ville bli drept på grunn av ulykker. Det er ingen tvil om at det er viktig å adlyde trafikkreglene.
Eller tenk på musikerne i et symfoniorkester! Dirigenten er kanskje et geni, men til hvilken nytte vil det være hvis musikerne ikke adlyder ham? De vet utmerket godt hvor viktig det er å adlyde, for hvis de skal kunne gjøre jobben sin, må de ubetinget adlyde dirigenten og følge notene og den første musikeren i deres avdeling. Er det viktig for dem å adlyde? Ja, det er det absolutt.
Det kunne nevnes mange andre eksempler, men det som er nevnt her, skulle være tilstrekkelig til å understreke betydningen av å vise lydighet i det daglige liv. Det er derfor rimelig at Gud i sitt Ord, Bibelen, som han har gitt oss som en ’lykte for vår fot og et lys for vår sti’, legger vekt på betydningen av å vise lydighet når det gjelder åndelige ting. (Sl. 119: 105) Ordene «adlyde» og «lyde» forekommer i sine forskjellige former utallige ganger i Bibelen, og hundrevis av steder finner vi henvisninger til Guds bud, lover, befalinger og forskrifter, som alle sammen krever lydighet av dem som elsker Jehova Gud. Bibelens første bok, 1 Mosebok, viser at alle de vanskeligheter vi har i verden, skriver seg fra det faktum at våre første foreldre unnlot å adlyde Gud. — 1 Mos. 2: 17; 3: 11—19.
I ethvert menneskelig samfunn er det slik at hvis det skal herske ordnede og harmoniske forhold og bli utrettet noe, må det være samarbeid, og dette krever igjen at det vises lydighet. Men hvem er det som bestemmer hvem som skal gi befalinger, og hvem som skal adlyde? Ettersom Gud skapte jorden og menneskene på den og alt dette tilhører ham, har han ikke da rett til å kreve at menneskene adlyder ham? Og ettersom det forholder seg slik, har han også rett til å gi noen i oppdrag å befale og kreve av andre at de adlyder dem. Alt dette har Gud gjort i sin visdom og kjærlighet, ikke for å være egenmektig.
Guds Ord påbyr: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.» (Kol. 3: 20) Er dette et kjærlig og forstandig påbud? Det er det absolutt, for foreldrene har ikke bare satt barna til verden, noe som i seg selv gjør dem ansvarlige for dem, men de har også større erfaring og er forpliktet til å sørge for at barna får mat, klær, husly, utdannelse, oppdragelse, religiøs veiledning og avkobling. Hvordan skulle de på rette måte kunne utføre disse plikter hvis barna ikke samarbeidet ved å være lydige? Det ville være like umulig for dem som for en dirigent å yte et musikkstykke full rettferdighet med mindre musikerne samarbeider fullt ut ved å adlyde ham.
Gud krever også at de enkelte viser lydighet på andre områder. Det er for eksempel nødvendig at det blir vist lydighet i ekteskapet for at det skal herske fred, harmoni og lykke i familien. (Ef. 5: 21—23) Borgerne må være lydige mot de foresatte øvrigheter for at det skal herske rettferdige forhold i samfunnet (Rom. 13: 1—7), tjenere eller arbeidere må være lydige mot sine herrer eller arbeidsgivere for at det skal bli utført et godt arbeid (Ef. 6: 5—8), og de enkelte medlemmer av en menighet må lyde sine tilsynsmenn eller eldste for at de skal oppnå gode resultater. (Heb. 13: 17) All slik lydighet er naturligvis relativ, det vil si, den blir vist så lenge det å være lydig ikke strider mot Guds bud. — Ap. gj. 5: 29.
Bibelen beretter om et tilfelle som viser hvor viktig det er at Guds innvigde folk adlyder Gud i alle ting. Jehova Gud hadde gitt Israels første konge, kong Saul, befaling om å fullbyrde en rettferdig dom over amalekittene fordi de hadde angrepet Israel mens de var i ørkenen. I strid med Guds befalinger unnlot Saul å utrydde amalekittenes konge og buskap og unnskyldte seg med at han hadde spart buskapen for å kunne frambære offer. Men profeten Samuel sa til ham: «Lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer. . . . Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» — 1 Sam. 15: 22, 23.
Hvor viktig er det å vise lydighet? Det er meget, meget viktig!
[Bilde på side 340]
«Lydighet er bedre enn slaktoffer,» sa profeten Samuel til den ulydige kong Saul