Det sikre løfte om en ny ordning
«Men de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 11.
Da Gud skapte mannen og kvinnen, var det hans hensikt at de skulle leve i et paradisisk hjem. Han gjorde i stand «en hage i Eden» til dem, og Bibelen sier at han her «lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av». (1 Mos. 2: 8, 9) Bibelen forteller dessuten at «Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) De forhold våre første foreldre fikk å leve i, kunne sammenfattes i ordene: «Det var såre godt.» — 1 Mos. 1: 31.
Vi ser således at Gud ga mannen og kvinnen trygghet da han skapte dem. De hadde et vakkert hjem å bo i, fullkommen helse, deilig mat, et gledebringende arbeid å utføre foruten det privilegium å ta seg av de andre levende skapningene. De ville også få den forrett å sette barn til verden, barn som skulle læres opp til å hjelpe dem med å utbre paradisets grenser, slik at hele jorden til slutt ville bli et paradis. Det er således tydelig at Jehovas hensikt var at hele menneskeslekten skulle nyte godt av rike materielle velsignelser. Og de skulle kunne gjøre dette under virkelig trygge forhold — trygghet i ordets fulle forstand. Til gjengjeld krevde Gud med full rett at de skulle adlyde hans lover, for det ville være til størst mulig gagn for hele menneskeslekten. — 1 Mos. 2: 17; Sl. 19: 8—12.
Men fordi våre første foreldre, Adam og Eva, gjorde opprør, mistet de disse godene. De brøt Guds lov for selv å avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. (1 Mos. 3: 1—6) De valgte å være uavhengige av Gud. Derved forlot de den veiledning som bare kan komme fra Skaperen, og gikk glipp av de velsignelser som bare han kan bringe menneskene. Og ettersom menneskene ikke ble skapt til å klare seg uavhengig av Gud, ville en slik handlemåte uvilkårlig føre til vanskeligheter. (Jer. 10: 23) De århundrer med sorg som menneskeslekten har opplevd siden den tid, understreker dette. Tenk bare på de sørgelige følger av at tryggheten gikk tapt. I de tusener av år som har gått siden menneskenes opprør, har milliarder av mennesker lidt nød, sultet, bodd under kummerlige forhold og vært hjemsøkt av frykt. Hundrevis av millioner har lidt en for tidlig død på grunn av kriger eller andre voldshandlinger. Til dette kan en så tilføye at vanlige mennesker er blitt utnyttet av skruppelløse politiske, kommersielle og religiøse ledere. (Pred. 8: 9) Og det eneste menneskene har å se fram til, er å dø av alderdomssvakhet eller sykdom. — Rom. 5: 12.
HVOR EN KAN FINNE VIRKELIG TRYGGHET
Har alt dette forandret Guds hensikt med jorden og menneskene? Nei, Guds erklærte hensikt er fremdeles at hele jorden skal bli omdannet til et paradis, til hans fastsatte tid. Hele jorden vil bli et vakkert, hagelignende hjem til evig glede for dem som får bo der. Dette vil bli en realitet under Guds himmelske rikes styre med Kristus som konge. (Matt. 6: 10) De døde vil bli brakt tilbake til livet. (Ap. gj. 24: 15) Det er derfor Jesus kunne gi følgende løfte til den medfølende ugjerningsmannen som ble henrettet sammen med ham: «Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 43, NW.
I den nye ordning, under Guds rikes styre, vil menneskene igjen få leve under virkelig trygge forhold. De vil føle seg trygge i forvissning om at de har den beste regjering, som arbeider til gagn for dem. (Es. 9: 6, 7) Og som det ble vist da Jesus utførte sine mirakler her på jorden, vil menneskene også oppnå store materielle goder. Dårlig helse, sykdomsepidemier, alderdom og død vil bli fjernet, og menneskene vil kunne glede seg over fullkommen helse og evig liv. (Matt. 15: 30, 31; Joh. 11: 43, 44; 1 Kor. 15: 25, 26) I denne nye ordning skal Gud således «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». — Åpb. 21: 4.
Ikke engang ville dyr vil forstyrre den trygghet folk føler i Jehovas nye ordning. Vi kan vente at forholdene i det åndelige paradis, som er forutsagt i følgende profetier, og som allerede nå gjør seg gjeldende blant Guds folk, også vil gjøre seg gjeldende i det bokstavelige paradis i den nye ordning: «Jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene.» (Esek. 34: 25) «Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen.» — Es. 11: 6, 7.
Selv om ikke Bibelen gir noen detaljert beskrivelse av hvordan disse forholdene vil bli innført, kan vi være forvisset om at de vil bli det, ettersom det er Jehovas hensikt å «bo» hos menneskene og velsigne dem. Han ’lyver ikke’. (Åpb. 21: 3; Tit. 1: 2) Mange av hans profetier har allerede fått en oppfyllelse, enten på det gamle Israel eller på en bokstavelig eller åndelig måte på Jehovas folk i vår tid. Dette gir oss en forsikring om at profetiene om Guds nye ordning også kommer til å gå i oppfyllelse. (Es. 55: 11) Guds nye ordning er nær!