Folket «midt imellom»

«Jøder har ikke samkvem med samaritaner,» sa evangelieskribenten Johannes. (Joh. 4: 9) En undersøkelse av jødiske skrifter bekrefter dette. Bibelforskeren A. Edersheim skriver: «Det gikk så langt at de ble fullstendig utelukket fra ethvert fellesskap.» Likevel kan vi kalle samaritanene et folk «midt imellom», for jødene betraktet dem ikke «som hedninger, men satte [dem] på samme nivå som en uvitende jøde . . . de ble ikke behandlet som hedninger, og deres land, deres kilder, deres bad, deres hus og deres veier ble erklært rene». Sosialt sett ble samaritanene foraktet, men i jødenes øyne hadde de likevel visse juridiske og moralske privilegier. Dette forklarer hvorfor Jesus kunne drikke vann som en samaritansk kvinne hadde dratt opp, hvorfor disiplene kunne kjøpe mat i en samaritansk by, og hvorfor Jesus kunne tilbringe to dager sammen med samaritaner. — Joh. 4: 7, 8, 40.