Hva mente vismannen?
Visdommens overlegne verdi
En arv er noe verdifullt. Men hvilket gagn vil en ha av å arve noe hvis en ikke har den innsikt en trenger for å kunne forvalte arven på rette måte? Kong Salomo skrev: «Visdom er jevngod med arvegods, ja ennå ypperligere for dem som ser solen; for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom [visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse, NW], men kunnskapens fortrinn er at visdommen holder sin eier i live.» — Pred. 7: 11, 12.
Visdom har således større verdi enn materielle eiendeler. En som mangler visdom, kan raskt komme til å sløse bort en arv. Selv om penger gir et visst mål av beskyttelse og setter en i stand til å kjøpe det en trenger, kan de bli mistet eller stjålet. En som er rik, kan også bli rant eller på annen måte bli et offer for voldsmenn. Men visdom, evnen til å bruke kunnskap som et middel til å løse problemer eller nå visse mål, kan beskytte en mot å ta uforstandige sjanser som kan bringe ens liv i fare. Visdommen kan frelse en fra å lide en for tidlig død, og visdom som er basert på den rette gudsfrykt, kan hjelpe en til å oppnå evig liv.
Visdommen har avgjort stor verdi når det gjelder å være til beskyttelse. Vismannen sa: «Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by.» (Pred. 7: 19) Fordi visdommen er til beskyttelse, kan den utrette mer enn «ti menn», et fullstendig antall krigere, når det gjelder å beskytte folket i en by som er beleiret.
Ettersom alle mennesker er ufullkomne, kan vi ikke klare oss uten den vise veiledning Jehova Gud har gitt oss i sitt Ord. Vi er syndere, noe som vil si at vi kommer til kort når det gjelder å nå opp til Guds fullkomne norm. Salomo sa: «For det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.» (Pred. 7: 20) Vi bør derfor tilegne oss den visdom som kommer til uttrykk i Bibelen. Den vil sette oss i stand til å følge en handlemåte som vil være til gagn for oss både nå og i framtiden.
Ting mennesker ikke kan forandre
Det er mye i denne ufullkomne verden som mennesker ikke har herredømme over. Selv om slike ting er uønsket, kan en ikke forandre på dem. Kong Salomo sa: «Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?» (Pred. 7: 13) Med andre ord: Hvem blant menneskene kan rette på de feil og ufullkommenheter som Gud tillater? Det er ingen som kan det, for den Høyeste har ikke bare en hensikt med alt det han gjør, men også med at han tillater at forskjellige ting skjer.
Salomo anbefaler derfor: «På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den òg, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne noe etter seg.» (Pred. 7: 14) Ifølge dette rådet bør vi glede oss over en dag da alt går bra, og vise det ved å la godhet, gavmildhet, vennlighet og glede komme til uttrykk i våre ord og gjerninger. Vi bør betrakte en god dag som en gave fra Gud. Men sett at det er en ond dag, en dag som bringer ulykke og problemer. Vi bør huske at Gud har tillatt at dette skjer. Hvorfor har han gjort det? Salomo sier: «For at mennesket ikke skal finne noe etter seg.»
Det faktum at Gud tillater at vi opplever både glede og sorg, gir oss ikke bare en anledning til å lære oss utholdenhet, men det bør også, som Salomo påpekte, innprente i oss at vi ikke kan si nøyaktig hva framtiden vil bringe. Det finnes ingen unntagelse; en ulykke kan ramme både den rettferdige og den onde. Ja, mange ganger er det de rettferdige som lider, mens de onde tilsynelatende har framgang. Salomo fortsatte: «Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mang en rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mang en ugudelig lever lenge tross sin ondskap.» — Pred. 7: 15.
Dette er noe som plager mange. De anklager til og med den Høyeste på grunn av det. Men det er ikke en riktig reaksjon. Vi bør heller stole på Gud og huske at han er kjærlighetens Gud. (1 Joh. 4: 8) Det Gud tillater, vil aldri være til varig skade for noen. Det faktum at vi kan komme til å oppleve både godt og ondt, bør få oss til å forstå betydningen av ikke å stole på oss selv, men på Gud. Selv om det er visse ting som vi ikke forstår nå, kan vi være forvisset om at når alt har fått gå sin gang fullt ut, vil det som Gud har tillatt, ha tjent et gagnlig formål for alle som har vært berørt av det.
Apostelen Peter gjorde dette klart da han talte om de lidelser som kom over andre troende på hans tid: «I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; men i samme monn som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, for at I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.» (1 Pet. 4: 12—14) «Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder.» — 1 Pet. 5: 10.