Hva mente vismannen?
Dårens sørgelige tilstand
Salomo viste hvilken virkning den vises ord har i motsetning til en dåres ord, da han skrev:. «Ord fra den vises munn er liflige, men dårens lepper ødelegger ham selv.» (Pred. 10: 12) Fra den vises munn kommer gode ord, ord som er til gagn for den som hører på ham. (Jevnfør Efeserne 4: 29.) Når en som er vis, snakker, er det mer sannsynlig at andre vil reagere positivt. Men dårens tale bringer vanære over ham og ødelegger ham på den måten.
Det dåren sier, er fra begynnelse til slutt dårskap. Han begynner ofte å argumentere på et galt grunnlag og trekker derfor feilaktige slutninger. Salomo beskriver dette på denne måten: «De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap. Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hva som skal hende, og hvem sier ham hva som skal hende etter hans tid?» (Pred. 10: 13, 14) Dåren tror at han kan gjøre det.
En slik person gjør også livet vanskelig for seg selv på andre måter. Salomo fortsetter: «Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.» (Pred. 10: 15) Mennesker som ikke legger god dømmekraft for dagen, strever ofte og tretter seg ut uten å utrette noe gagnlig. De ignorerer hårdnakket det sunn fornuft burde si dem. De oppfatter ikke engang det som er innlysende, ting som kan sammenlignes med det å kunne finne en storvei som fører til en by.
Når de herskende legger dårskap for dagen
Det er ille nok når vanlige borgere legger dårskap for dagen. Men når herskerne mangler god dømmekraft, vil det være til skade for landet og dets innbyggere. «Ve deg, du land som har et barn til konge,» sier Salomo, «og hvis fyrster holder måltid om morgenen!» (Pred. 10: 16) Det er virkelig sørgelig når en hersker kan sammenlignes med et uerfarent barn, og når han har rådgivere som ikke har noen interesse for rikets tilstand. Hvis de sitter og spiser om morgenen, når de skulle utføre sine plikter, vil riket gå i oppløsning.
Som en kontrast til dette viser Salomo den virkning et godt styre vil ha. Han fortsetter: «Lykkelige land som har en konge av edel ætt [og som derfor er en vis og edel hersker], og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid [eter i rette tid til styrke, eldre norsk overs.; for å oppnå styrke til å kunne arbeide], som menn og ikke som drankere [og ikke bare søker nytelser]!» (Pred. 10: 17) Ja, vise og forstandige herskere kan i høy grad bidra til undersåttenes lykke.
Det Salomo deretter sier, viser at ting kan bli ødelagt og forfalle når viktig arbeid ikke blir utført. Vi leser: «Når latheten rår, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.» (Pred. 10: 18) Et hus som ikke blir holdt i god stand, vil forfalle. Taket vil synke sammen og bli utett. Det vil på lignende måte få ødeleggende virkninger når et lands anliggender ikke blir ivaretatt på rette måte.
Nå kommer Salomo med en annen uttalelse: «For å more seg holder de gjestebud [brød betyr latter for arbeiderne, NW], og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.» (Pred. 10: 19) Å spise og snakke hyggelig sammen kan være høyst gledebringende. Men brød kan ikke fås uten penger, og når en person har svært lite til de nødvendige ting i livet, er det begrenset hvor mye glede han kan få av vin. I denne ordning er penger det middel som må til når en skal anskaffe seg materielle ting, og det kan derfor sies at «alt sammen fås for penger». Tanken bak denne uttalelsen som Salomo kom med, kan være at en som er flittig og arbeidsom, kan få de penger han trenger til brød og vin, som bringer glede i livet.
Deretter kommer Salomo med dette rådet: «Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden av sted, og de vingete skapninger melder dine ord.» (Pred. 10: 20) Selv om de styrende forsømmer landets anliggender, vil den som er vis og forstandig, ikke ta unødige sjanser. Hvis det ikke står i hans makt å rette på forholdene, til hvilket gagn vil det da være å beklage seg i det innerste kammer i huset? En person tror kanskje at ingen kan høre ham. Men noen ganger kan ting komme for en dag på de mest uvanlige og uventede måter. Hvorfor skulle så en person sette sin egen fred og sikkerhet i fare ved å komme med uforsiktige bemerkninger om myndighetspersoner? (Jevnfør Matteus 12: 36, 37; Romerne 13: 1; Titus 3: 1, 2; 1 Peter 2: 13—17.) Hvor praktisk er ikke den veiledning Salomo kommer med!