Hva mente vismannen?

HVA SLAGS VISDOM ER AV BETYDNING?

ETTER å ha foretatt en omfattende undersøkelse av alle forhold som har tilknytning til menneskene, skrev kong Salomo ned det han hadde funnet ut. Med tanke på de bestrebelser han gjorde seg for å hjelpe andre til å dra nytte av hans forskerarbeid, skrev han: «For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordspråk. Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hva riktig er, sannhets ord.» — Pred. 12: 9, 10.

Den greske oversettelsen Septuaginta sier i Predikeren 12: 9 og 10: «Og dessuten, fordi forkynneren var vis, fordi han lærte menneskene visdom; for at øret skulle kunne finne det som er vakkert fra lignelser, gransket forkynneren omhyggelig for å finne tiltalende ord og skrive det som er rett —  sannhets ord.» (Thomson; 1 Kong. 4: 29—34) Når han skrev, forsøkte han å nå leserne med tiltalende ord, med interessante og verdifulle temaer. Fordi Gud hjalp Salomo med sin ånd, kan vi i dag godta hva han fant ut, uten å tvile på det. Dessuten har det bestått prøven gjennom tidene.

Hvilken slutning trakk Salomo i forbindelse med all den litteraturen som fantes på hans tid? Han skriver: «De vises ord er som brodder, og visdomsspråk som er samlet [de som finner glede i samlinger av tankespråk, NW], sitter fast som nagler; de er gitt av en hyrde. Og for øvrig: La deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet.» — Pred. 12: 11, 12.

Det mest gagnlige av det som er skrevet, er derfor det som gjenspeiler den visdom som den ’ene hyrde’, Jehova Gud, er i besittelse av. Det å legge for mye vekt på andre kilder til undervisning kan imidlertid gjøre en person utslitt uten at det er nødvendig, og uten at han får noe særlig av virkelig og varig verdi. Spesielt når slike skrifter er et produkt av verdslig tankegang, og når de kommer i konflikt med guddommelig visdom, er de usunne og ødelegger troen. På den annen side vil ord fra dem som har guddommelig visdom, ord som er lik brodder, anspore lytterne eller leserne til å gå framover i samsvar med den visdom som kommer til uttrykk. Dessuten er de som er opptatt av samlinger av tankespråk, det vil si, virkelig sunne visdomsord, lik nagler. Grunnen til dette kan være at deres gode ord, som gjenspeiler Jehova Guds visdom, kan tjene til å støtte og stabilisere dem som hører dem.

I en oppsummering av alle sine undersøkelser sier Salomo: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» (Pred. 12: 13, 14) En sunn frykt for Skaperen vil beskytte oss mot å ha en dåraktig livsførsel som kan påføre oss usigelige skader. Også det at vi er klar over at ingenting unnslipper Skaperens oppmerksomhet, kan tilskynde oss til å holde hans bud. Den Høyeste vil dømme alt, også det som er skjult for mennesker. Hans bud er gitt med tanke på vårt evige ve og vel. Er det ikke derfor riktig og forstandig å holde det?