Bergprekenen — dens bakgrunn og ramme

BERGPREKENEN er den mest kjente preken som noensinne er blitt holdt. Millioner av mennesker over hele jorden er vel kjent med uttrykk som forekommer i den. Har denne talen som Jesus Kristus holdt for nesten 2000 år siden, et budskap til mennesker som lever nå?

Er det fortsatt slik at folk jager etter lykke? Har folk ennå behov for rette prinsipper som kan hjelpe dem til å oppføre seg riktig overfor hverandre? Finnes det noen i dag som ønsker å vite hvordan de kan utøve en tilbedelse som er antagelig for Gud?

Mennesker som ønsker sannferdige opplysninger om disse spørsmålene, er flere enn noensinne. Fordi dette er nettopp det som drøftes i Bergprekenen, er den like aktuell nå i det 20. århundre som den var da den ble holdt. Det vil derfor være gagnlig for oss å undersøke hva Jesus sa i denne berømte prekenen.

Men før vi gjør det, skal vi ta en titt på bakgrunnen for og rammen omkring denne store talen.

TO HARMONISKE BERETNINGER

Bergprekenen finnes i to evangelieberetninger. (Matteus, kapitlene 5 til 7; Luk. 6: 20—49) Matteus’ gjengivelse av prekenen er omkring fire ganger så lang som Lukas’. Det er bare fem og et halvt vers i Lukas’ framstilling som ikke forekommer i Matteus’ framstilling. Hvor de to beretningene går parallelt, er de ofte betraktelig forskjellige i ordvalget. Bør dette få oss til å tvile på at prekenen er riktig gjengitt i våre bibler?

Angående en innvending som oppstår på grunn av at Lukas utelater store deler av prekenen, slik som den gjengis av Matteus, skriver A. T. Robertson i A Harmony of the Gospels for Students of the Life of Christ: «De som kommer med den, tar ikke i betraktning de store avsnitt om samme emne som Lukas har tatt med andre steder, eller som Jesus gjentok ved andre anledninger ([jevnfør] Matt. 6: 9—13 og Luk. 11: 2—4; Matt. 6: 25—34 og Luk. 12: 22—31). Jesus gjentok ofte sine uttalelser ved andre anledninger, slik som alle lærere gjør og burde gjøre. . . . Heller ikke bør vi bli overrasket over at Lukas, som skrev overveiende for alle kristne, utelater store avsnitt i prekenens første del, som var spesielt beregnet på jøder (se Matt. 5: 17—27; 6: 1—18).» Robertson tilføyer:

«Som en motvekt til disse avvikelsene som lar seg forklare, bør en dessuten huske at de to talene begynner likt og slutter likt, at de vanligvis tilsvarer hverandre når det gjelder rekkefølgen av de forskjellige delene, og at de har en generell likhet og ofte har uttrykk som er fullstendig identiske.»

NÅR OG PÅ HVILKET STED?

Når i løpet av sin jordiske tjeneste holdt Guds Sønn denne talen? Bibelen forteller at Jesus avbrøt sin første reise rundt i Galilea for å overholde «en av jødenes høytider» (sannsynligvis påsken i år 31 e. Kr.) i Jerusalem. (Joh. 4: 46 til 5: 1) Lukas beretter at da Jesus kom tilbake til Galilea, ble han refset av fariseerne fordi han helbredet en mann med en vissen hånd på sabbaten. (Luk. 6: 6—11) Kort tid deretter «gikk [han] opp i fjellet for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud. Og da det ble dag, kalte han sine disipler til seg, og han valgte seg ut tolv av dem og ga dem navnet apostler». — Luk. 6: 12, 13.

Deretter «gikk [Jesus] ned med dem, og han ble stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon, som var kommet for å høre ham og for å bli legt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle. Og han løftet sine øyne på sine disipler» og holdt Bergprekenen. — Luk. 6: 17—20.

Bergprekenen ble altså holdt like etter at Jesus hadde utvalgt sine 12 apostler. Dette var tydeligvis i år 31 e. Kr., omtrent halvveis i hans tre og et halvt år lange jordiske tjeneste. Selv om «en stor mengde folk» fra hele Palestina hørte prekenen, gir den bibelske beretning uttrykk for at Jesus talte hovedsakelig til gagn for sine disipler. — Matt. 5: 1, 2; Luk. 6: 17, 20.

Hvor holdt Jesus sin tale? Mange gjetninger er blitt framholdt om dette. Noen har foreslått et høyt fjell i Galilea, for eksempel Tabor. Andre foretrekker et sted som kalles «Hattins horn», som ligger mellom Tabor-fjellet og Kapernaum. Bibelen sier imidlertid ikke nøyaktig hvor Bergprekenen ble holdt. A Dictionary of the Bible som er utgitt av James Hastings, sier med tanke på dette:

«Prekenen ble holdt i Galilea, hvor det vesentligste av Jesu tjeneste ble utført (jfr. Matt. 4^23—25, Luk. 6¹⁷). Hvis Matt. 8⁵ og Luk. 7¹ antyder at stedet for begivenheten lå nær Kapernaum, kan selv ikke dette fastslå nøyaktig hvilket sted det var. . . . Det fjellet som omtales i Matt. 5¹; 8¹, Luk. 6¹², er ikke navngitt, og en kan ikke finne ut hvilket fjell det var. Vi kan imidlertid anta at det stedet hvor prekenen ble holdt, var i området vest for sjøen, ikke langt fra det tett befolkede området ved stranden.»

JESU UNDERVISNINGSMETODE

Har du noen gang lagt merke til hvordan den undervisningsmetoden som benyttes i Bergprekenen, skiller seg ut fra den måten som verdslige intellektuelle underviser på? Det samme oppslagsverket av Hastings sier om Jesu undervisningsmetode:

«Da han underviste folkemengdene i deres synagoger, på veiene, ved stranden og i Galileas fjellskråninger, uttrykte han sine religiøse sannheter og etiske prinsipper i konkrete, folkelige vendinger. Han satte på mange enkle måter opp sitt livsideal som en kontrast til konvensjonelle oppfatninger og skikk og bruk. I sin undervisning benyttet han illustrasjoner fra tilhørernes vanlige gjøremål, erfaringer og omgivelser. Han var fullstendig fri for skolastikk og intellektualisme, . . . og når han underviste i disse emnene, gjorde han det ikke på en slik måte som fortidens skoler gjorde, eller som skoler i dag gjør. Han framholdt sine synspunkter på en slik måte at hans kunnskap ble almen. Han talte med en enkelhet, innsikt og glød som ville appellere til alle oppriktige tilhørere.»

Hvor kjent er du med de sannheter som kommer fram i Bergprekenen? Sannsynligvis er du kjent med noen av dens grunnsetninger, for eksempel mønsterbønnen eller «Fadervår» og den uttalelsen som er blitt kjent som den «gylne regel»: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.» (Matt. 6: 9—13; 7: 12) Men hva med resten av Jesu tale? Ville du like å undersøke den mer inngående?

Kommende numre av Vakttårnet vil inneholde en serie artikler som behandler hele Bergprekenen. Hvorfor ikke forberede deg på å dra full nytte av dette stoffet ved å lese nøye gjennom hele prekenen med en gang eller ved første anledning? Les den nøye. Mediter over hva Jesus sa. Du vil få erfare at det er en berikende opplevelse.