Forslag for:

Hvordan vi kan bevare familiens enhet

HVER enkelt — far, mor og barn — er interessert i et godt familieliv. Det er ikke bare faren som har et ansvar i denne forbindelse. Familiens forskjellige medlemmer har felles interesser når det gjelder mat, klær, hus, sunnhet og vekst. De er alle delaktige i familiens medgang og motgang. Framfor alt er det nødvendig at hele familien bevarer et godt åndelig forhold til Jehova Gud. Faren bør ta ledelsen i alt dette, men resten av familien bør støtte ham og samarbeide med ham. Det er som oftest faren som skaffer familien dens underhold, men det kan også av og til være nødvendig at de andre deler denne byrden med ham.

I denne tiden med stigende priser og synkende pengeverdi er det praktisk at familien har et budsjett. Familiens forskjellige medlemmer må komme fram til en rett holdning. Barna bør ikke være kravfulle og egensindige. Alle bør samarbeide i kjærlighet og være hjelpsomme. Når alle har en slik fin ånd, vil de være påpasselige med å innrette seg etter familiens økonomiske evne. Alle bør være fornøyd med de grunnleggende, nødvendige ting til livets opphold. (1 Tim. 6: 8) Unngå å stifte unødvendig gjeld. Bibelen sier: «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre!» (Rom. 13: 8) Du som er ung, hvordan er det når du setter deg til bords for å spise? Passer du på at du ikke forsyner deg med mer enn du klarer å spise opp, slik at ingen rester havner i søppelbøtten? Ja, vi bør unngå sløsing. La oss passe på at vi først og fremst bruker våre penger til nødvendige ting og ikke til luksus.

I hvilken grad bidrar dere unge materielt sett til familiens underhold? Hvor mange av dere deltar i hagearbeidet om våren og sommeren og hjelper til med å dyrke mat til familien? Det er nyttig å lære å produsere mat, for det kan tenkes at vi går vanskeligere tider i møte, og at alle må være med på å skaffe nødvendige levnetsmidler. Kanskje du nå vil innvende at du bor i en by og ikke har noen hage å arbeide i. Hvis du er en gutt i tenårene, kan du jo da spørre deg selv i hvilken utstrekning du har hjulpet dine foreldre med vedlikehold i huset i løpet av det siste halvår. Det er alltid noe å stelle på i et hus, og det bør ikke alt sammen overlates til far. Kanskje din far kan lære deg opp og hjelpe deg til å utføre alminnelig vedlikeholdsarbeid i huset og på bilen.

Hvis du er en pike i tenårene, har du da vist noen interesse for å lage mat til familien? Hvor mange slags kaker og annet bakverk kan du lage? Slike gjøremål er hyggelige plikter som mødre kan gjøre sine døtre delaktige i. Barn bør ikke få lov til å gå og slenge og bare kaste bort tiden. Nei, barna våre bør være velkomne som aktive deltagere i et lykkelig familieliv. La oss utvikle en hjelpsomhetens ånd hos alle i vår husstand.

På denne måten kan vår familie virkelig bli en gruppe lykkelige venner. Barn trenger å komme i et nært vennskapsforhold til sine foreldre, slik at de kan snakke med dem om alle problemer. Dere som er foreldre, bør ikke innta en dominerende og kommanderende holdning i familien. Faren bør heller etterligne Jesus, den ’evige fader’, som gjorde sine disipler til sine venner. Han gjorde sine disipler til sine fortrolige. (Es. 9: 6; Joh. 15: 14) På lignende måte bør dere fedre vinne deres barns fortrolighet. Det er fornuftig at foreldre og barn søker atspredelser sammen som en familie og bruker feriene på en måte som alle i familien har glede av. La feriene bety en forandring i den daglige rutine, og pass på at de er sunne, avspennende, lærerike og økonomisk sett rimelige. Nøkkelen til å framelske den rette ånd i familien er å bruke tid til å gjøre noe sammen. Virkelig kameratskap styrker samholdet i familien.

ORDEN I HUSET

Hvis en familie har det godt sammen, avspeiler det seg gjerne i hjemmet. Hjemmet bør holdes rent og trivelig. Alle familiemedlemmene kan medvirke til dette og sørge for at huset er i orden og klart til å ta imot gjester og besøkende. Da vil ingen i familien skamme seg over å be sine venner inn når de kommer på besøk. Et velstelt og presentabelt hjem gjenspeiler den åndelige renhet som sanne kristne må ha.

En forent kristen familie passer også på at de har det pent og ordentlig utendørs. Noen familier søker å begrense hagearbeidet til et minimum ved å velge busker og blomster med omtanke. De unngår kompliserte og prangende hageanlegg, som det skal mye tid til å holde i orden. Med en fornuftig planlagt hage kan en familiegruppe arbeide sammen et par timer hver uke og oppnå at rammen omkring deres hus er en pryd for strøket. Dermed vil ikke naboene kunne beklage seg over at den travle kristne familien forsømmer hjemmet sitt, selv om den er mye hjemmefra i forbindelse med sine andre gjøremål. Samtidig kan alle familiens medlemmer sørge for å stå på vennskapelig fot med naboene. Husk at vanstelte hager og gårdsrom og sjuskete hjem kan bli til «anstøt» for naboer som kanskje ellers ville ha gitt akt på vårt kristne budskap. La et lykkelig og velordnet hjems gode ånd gi seg til kjenne for naboene rundt omkring. — 1 Kor. 10: 32.

BIBELEN VIRKER STIMULERENDE PÅ FAMILIENS ÅND

Bibellesning i familien ble vanlig mange steder i Europa og Amerika i det 18. og 19. århundre. Drøftelser av Bibelens budskap førte til åndelig veiledning for familien og til at grunnleggende rettferdige prinsipper ble innprentet i mottagelige hjerter. I mange hjem ble Bibelen en viktig faktor når det gjaldt å framelske en sunn ånd i familien.

Nå i det 20. århundre har Jehovas vitner understreket betydningen av bibelstudier i hjemmene. Daglige samtaler om skriftsteder og ukentlige, mer dyptgående studier av Bibelen har dannet grunnlaget for forente kristne familier. Det er ikke slik at det bare er blitt lagt vekt på den gylne regel (Matt. 7: 12) og åndens frukter (Gal. 5: 22, 23), men mange familier er også blitt tilskyndt til å bli «ordets gjørere». (Jak. 1: 22) Under ledelse av faren er grunnleggende bibelske sannheter blitt drøftet på en måte som har påvirket hjertet hos alle i familien. Dette har så hjulpet familien til å gjøre godt mot andre i og utenfor familien, og til å gjøre det med glede. Ved å legge uselviskhet for dagen har mange familier fått sanne den gleden Jesus siktet til da han sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Ap. gj. 20: 35, NTN.

De som lar Bibelen få den rette plass i hjemmet, viser at de anerkjenner Jehova Gud som familiens store Far og Forsørger. (Jak. 1: 17; Sl. 145: 16) Dette fører ikke bare til et sunt forhold innen familien, men også til at de enkelte kommer i et godt forhold til Gud. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning i familien. (1 Tim. 6: 6) Alle i familien vil føle at de er ønsket, og at de andre trenger dem, og alle blir oppmuntret til å tjene Jehova sammen på en helhjertet måte. Familien får en følelse av virkelig sikkerhet og trygghet.

Før i tiden var det vanlig at det daglig ble holdt familiebønn i hjem hvor det rådet en sunn, kristen ånd. Det ble ikke bare bedt ved måltidene, men også ved slutten av hver dag, da alle familiens medlemmer knelte sammen i ærbødighet. Faren ledet da hele familien i bønn til Gud og ga uttrykk for takknemlighet over dagens gleder og ba om tilgivelse for feiltrinn. I vår tid er Jehovas vitners familier på en lignende måte «årvåkne med hensyn til bønn». (1 Pet. 4: 7, NW) En familie som holder seg nær til Gud i bønn, blir hjulpet til å framelske en sunn ånd i familien.

YDMYKHET I HJEMMET

Ydmyke kristne foreldre med sunn fornuft hører på hva barna sier. Både far og mor er våkne for å rose dem og gi uttrykk for tillit til deres gode egenskaper. Foreldrene bør være tilbakeholdne med kritikk, særlig i andres påhør, og de bør også alltid med fasthet og vennlighet prøve å bygge opp en god ånd og et godt forhold og holde kommunikasjonslinjene åpne. Foreldrene bør ikke gi inntrykk av at de mener at de selv aldri gjør feil, for dette kan i seg selv reise en mur mellom dem og barna. Faren skal ikke svikte sin bibelske lederrolle, men han kan likevel være ydmyk. (Jak. 3: 2) Det vil kunne forekomme at han i hele familiens påhør trenger å korrigere seg selv og gjøre om enkelte av sine avgjørelser.

Foreldre bør ikke vente for meget av sine små eller stadig kritisere sine barns svake sider. Ved hjelp av saklige og nyttige samtaler ved bordet kan de oppmuntre til en forbedret oppførsel på en vennlig og ydmyk måte. Når foreldrene tar seg av problemer i familien, bør de prøve å være positive og oppmuntrende. Husk at «glede» blir nevnt som nummer to på listen over åndens frukter. (Gal. 5: 22) Barn bør heller ikke vente for meget av sine foreldre. De bør også være ydmyke og hensynsfulle og følge sine foreldres ledelse. — Ef. 6: 1—3.

Hvis barna har begrensede muligheter til å være sammen med andre kristne barn, bør foreldrene selv forsøke å være gode kamerater for sine små. Når barna har mange venner, bør foreldrene forsøke å bli kjent med disse vennene og selv gjøre seg til venns med dem. Foreldrene kan hjelpe barna til å skaffe seg gode venner ved å invitere barn med en god holdning hjem til seg med eller uten deres foreldre.

Hjemmet er blitt omfattet med varme følelser av Guds tjenere fram til denne dag. Ved at Jehova fortsetter å velsigne sitt folk med det nødvendige til livets opphold og framfor alt med åndelige goder i rikt mål, blir de mange hjemmene til hans folk på jorden i stand til å gjenspeile den lykke som preger hele hans store universelle familie. (Sl. 104: 1, 14, 15; Matt. 4: 4) Hjemmene blir som fredelige og trygge havner trass i de splittelser som gjør seg gjeldende i disse «vanskelige tider». (2 Tim. 3: 1—5, 13) Barn og foreldre som setter pris på dette, bør kunne samstemme i at «ingen plett på jorden er skjønn som du, mitt hjem». Etter hvert som barna blir eldre, vil deres gode minner og deres kjærlighet til sine aldrende foreldre få dem til å oppsøke hjemmet så ofte de har anledning til det, om så bare for noen timer, for at de bedre skal kunne tenke over og vise takknemlighet for den fred, trygghet og omsorg de har nytt godt av i tidligere år. Ja, uansett hvor beskjedent vårt barndomshjem kan ha vært, bør det ha gitt oss gode minner om verdifull opplæring og en atmosfære som har vært trygt fundert på Guds Ord, Bibelen.

[Bilde på side 5]

Familien kan finne glede i atspredelser som er rimelige økonomisk sett