Skaperverket vitner om Guds ære
«Men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.» — Rom. 10: 18.
JEHOVA Guds skaperverk forkynner Guds ære uten tale, ord eller røst. Salme 19: 2—5 vitner om dette: «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst. Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord.» Ja, stjernehimmelen gjenspeiler Guds herlighet.
Men også det han har skapt på jorden, forkynner hans visdom og makt: «Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, stort og vidstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.» (Sl. 104: 24, 25) Menneskelige oppfinnere merker seg denne guddommelige visdom og etterligner fisken, som frambringer elektrisitet, vepsen, som lager papir, rankeføttingene, som lager lim, måken, som avsalter sjøvann, bien, som sørger for luftkondisjonering av kuben, blekkspruten, som benytter seg av jetkraft, flaggermusen, som benytter seg av sonar — for å nevne noen få eksempler.
Apostelen Paulus pekte også på at skaperverket forkynner om Guds ære: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» (Rom. 1: 20) En ateist er uten unnskyldning. Alle som nekter å erkjenne at det eksisterer en allvis og allmektig Skaper, er uten unnskyldning. Vi er omgitt av beviser overalt, dag og natt. Denne forkynnelsen fortsetter uavbrutt, uten tale eller ord eller røst. Men Paulus skrev også om en forkynnelse som blir utført ved hjelp av tale og ord og røster. Han benyttet stjernehimmelens universelle forkynnelse som et bilde på denne verbale forkynnelses verdensomfattende omfang.
Paulus siterer fra Joel 3: 5 når han sier: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Og han sier videre: «Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner? og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt?» (Rom. 10: 13—15) Når så Paulus har understreket nødvendigheten av at det blir sendt ut menneskelige forkynnere for å gjøre det mulig for folk å påkalle Jehovas navn og bli frelst, sier han: «Men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.» Her siterer Paulus femte vers i Salme 19, som dreier seg om det verdensomfattende vitnesbyrd som blir avgitt av Jehovas synlige skaperverk i himlene over oss. — Rom. 10: 18.
Ja, selv uten menneskelige forkynneres medvirkning har menneskene fått høre om Jehova Guds makt og storhet. Hans synlige gjerninger bærer vitnesbyrd om ham. Salmisten og apostelen Paulus gjør oss oppmerksom på dette. Kapittel 10 i Romerbrevet antyder at Paulus mente at det ’gode budskap’ om Kristus nådde fram til manges ører ved forkynnelsen, akkurat som det synlige skaperverks forkynnelse når ut over hele jorden. «Har de da ikke fått høre?» «Kjente da Israel ikke til det?» Moses sa at israelittene ville bli nidkjære og harme over at hedningene begynte å tilbe Jehova, og Esaias forutsa at hedningene skulle komme til Gud, men at det gjenstridige Israel skulle avslå hans innbydelse. (Rom. 10: 18—21; 5 Mos. 32: 21; Es. 65: 1, 2) Forkynnere som kunngjorde evangeliet om Kristus, ble på Paulus, tid sendt ut til det kjødelige Israel, ikke bare til jødene i Palestina, men også til dem som var spredt omkring i andre land. Liksom de synlige himler forkynner for alle på jorden, forkynte også menneskelige forkynnere evangeliet først for jødene og deretter for hedningene.
Stjernehimmelen og resten av det synlige skaperverk gjenspeiler til en viss grad Jehovas visdom, men det er ikke denne gjenspeilede visdom alene som gir liv. Hans gjerninger vitner om hans overlegne makt, hans storhet og hans geniale skaperevne. Men selv om det var mulig for oss å fatte alle de imponerende og kompliserte detaljer ved hans skaperverk, ville det likevel ikke gi oss den visdom og kraft vi må ha for å oppnå evig liv. Det som må til, er en helt annen slags visdom og en helt annen kraft, nemlig «Kristus, Guds kraft og Guds visdom». De tause himler forkynner Guds herlighet i sin alminnelighet, «men vi forkynner Kristus pelfestet». «Det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» De følgende to artikler dreier seg om hvordan jøder og grekere på Paulus’ tid reagerte på denne forkynnelsen om «Kristus pelfestet». — 1 Kor. 1: 22—24, vers 23 fra NW; Ap. gj. 4: 12.
[Uthevet tekst på side 5]
«Men vi forkynner Kristus pelfestet»