Grunn til å glede og fryde seg i Gud
1. Hvorfor er levningen av de åndelige israelitter fylt av glede i dag som en oppfyllelse av Esaias 61: 10?
DET å være utfridd av fangenskapet og trelldommen i Babylon den store, den falske religions verdensrike, er en ubeskrivelig glede. Den salvede levning har grunn til å fryde seg over at den igjen har Guds gunst og gode vilje. Når de åndelige israelitter i dag tenker over hvordan de er blitt utfridd og gjenreist av Gud, blir de fylt av glede. Profeten Esaias legger ordene i deres munn når han under inspirasjon sier: «Jeg vil glede meg i [Jehova], min sjel skal fryde seg i min Gud; for han har kledd meg i frelsens kledebon, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg, liksom brudgommen, som setter på seg en hue prektig som prestens, og liksom bruden, som pryder seg med sine smykker.» — Es. 61: 10.
2. Er den salvede levning fortsatt ikledd «frelsens kledebon», og hvorfor vil den aldri bli drevet ut av det åndelige paradis?
2 Like siden etterkrigsåret 1919 har Jehova utvirket ’frelse’ for den salvede levning av åndelige israelitter ved å utfri den av Babylon den store og hennes verdslige elskere. Til tross for all den religiøse forfølgelse den salvede levning har vært utsatt for siden da, er den fortsatt ikledd «frelsens kledebon». Levningen er fast besluttet på å fortsette å bære disse klærne like til Babylon den store og hennes umoralske elskere blir ødelagt i den kommende ’store trengsel’. De som tilhører denne levningen, vil derfor aldri bli drevet ut av det åndelige paradis som Jehova har ført dem inn i siden 1919.
3. Hvorfor måtte den salvede levning bli svøpt i «rettferdighetens kappe»?
3 «Rettferdighetens kappe» er noe som kommer i tillegg til «frelsens kledebon», som Jehova har kledd den gjenreiste levning i. I verdens øyne tok de åndelige israelitter seg urettferdig ut i religiøs henseende, særlig fordi kristenhetens presteskap hadde gitt en feilaktig framstilling av dem. De ble stemplet som kjettere, falske profeter, falske kristus’er, bedragere og Djevelens barn. Det at de verden over ble utsatt for forfølgelse, så ut til å bekrefte de anklager som ble rettet mot dem, særlig i kristenheten. Men hvordan betraktet Jehova dem?
4. Hvordan viste Jehova at han betraktet den angrende levning som rettferdig og opphøyde den?
4 Den store Dommer fordømte dem ikke og kledde dem ikke i fangedrakter. Han utelukket dem ikke fra sin organisasjon. Han tok imot den angrende levning og viste den sin gunst fordi den søkte ham og hans Ord. Han ga alle dem som tilhørte denne levningen, det ærefulle privilegium å være hans vitner, hans ambassadører, som skulle forkynne «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord» til et internasjonalt vitnesbyrd før denne onde tingenes ordning ender. Han lot dem bli kalt med sitt navn, Jehova. (Matt. 24: 14, NW; Es. 43: 10) Deretter brukte han dem til å gjøre sitt navn og sine hensikter kjent over hele jorden. Dette har betydd at levningen er blitt opphøyd.
5. Hvilken forandring i klesdrakt har levningen billedlig talt opplevd, og hva har dens glede kunnet sammenlignes med?
5 Det har vist seg å være en rettferdiggjøring av levningen; det har vært som å erklære den rettferdig for hele verden. Den er billedlig talt blitt svøpt i «rettferdighetens kappe». På denne måten opplevde levningen at dens klesdrakt ble forandret fra en som var tilsølt, til en som er rikt utsmykket. (Es. 52: 1, 2) Gleden over dette ble på et tidlig tidspunkt offentliggjort i en hovedartikkel på seks sider i Vagttaarnet for april 1925 som het «Rettferdighetens kappe», og som var basert på Esaias 61: 10. Levningens glede har vært som en brudgoms og hans bruds glede på deres bryllupsdag.
6. Hvor varig har den opphøyde levningens glede vært, hvem har gledet seg sammen med den, og hvordan har de vist dette?
6 Det Esaias sier tidligere i sin profeti, har vist seg å være sant: «Evig glede skal bli dem til del.» (Es. 61: 7) I dag, 43 år etter 1935, fortsetter medlemmene av den frelste og opphøyde levning å glede seg, men sammen med dem gleder også den ’store skare’ av deres medhjelpere seg. De betrakter den salvede levning som «[Jehovas] prester» og «vår Guds tjenere», slik Bibelen sier. De forstår at den salvede klasse er ikledd «frelsens kledebon» og svøpt i «rettferdighetens kappe». De gir uttrykk for sin egen glede over dette ved å tjene Jehova Gud sammen med denne godkjente levning av prestelige, offentlige tjenere. Selv om de som tilhører den ’store skare’, blir betegnet som «fremmede» og «utlendinger» og sammenlignet med hyrder, akerdyrkere og vingårdsmenn, har de ytet den salvede levning kolossal stor hjelp og bistand. Det åndelige paradis har høstet gagn av deres nærvær. — Matt. 25: 31—46.
7. Hvorfor måtte det inntreffe et slikt mirakel i det 20. århundre?
7 Dette mirakel i det 20. århundre måtte inntreffe like sikkert som våren hvert år kommer til Palestina. Profetien i Esaias 61: 11 måtte helt sikkert bli oppfylt: «For som jorden lar sine spirer skyte fram, og som en hage lar sine vekster spire, således skal Herren, [Jehova], la rettferdighet og lovsang framspire for alle folkenes åsyn.»
8. Hvorfor vil Jehova aldri unnlate å rette på tingene, og i hvilken utstrekning har han gitt sine tjenere «deres lønn»?
8 Jehova Gud har handlet i samsvar med sitt ord. Han vil ikke unnlate å rette på tingene. Han er en Gud som «elsker rett og hater urettferdig rov». (Es. 61: 8) Han måtte gi sine hardt arbeidende tjenere «deres lønn». Han inngikk den lovte ’nye pakt’ med sine salvede tjenere, og denne pakten har den ’store skare’ også fått nyte godt av. (Jer. 31: 31—34) Han har allerede opphøyd sine kristne vitner som sine godkjente tjenere, og han vil opphøye dem ytterligere «for alle folkenes åsyn». Dette vil få hans egen rettferdighet til å bli åpenbar for hele universet. Det vil også resultere i at alle som elsker sannhet, rettferdighet og ren tilbedelse, vil prise ham til evig tid.
9. Hva bør vi alltid være ikledd?
9 Bort med «motløshetens ånd» (NW)! La oss for alltid være ikledd «lovprisnings kledebon» og glede oss i Jehova Gud gjennom hans salvede Yppersteprest, Jesus Kristus. — Es. 61: 1—3.