Seksuelt samliv før ekteskapet — hvorfor det er skadelig

DEN seksuelle tiltrekning mellom kjønnene kan være svært sterk. En av grunnene til at Skaperen har ordnet det slik, er tydeligvis for å styrke de bånd som binder to mennesker sammen i ekteskapet.

Noen avviser kanskje hånlig den tanke at det skulle være skadelig for ugifte å inngå seksuelle forbindelser. ’Hva slags skade skulle det kunne medføre?’ spør de. Men glemmer de hvordan de selv er? Er ikke vi mennesker utstyrt med en personlighet, et tenkende sinn og et hjerte som lengter etter kjærlighet og trygghet? Å bli sviktet av en elsker kan etterlate sår som blør i årevis. Det kan også gjøre en hard og ufølsom, noe som på ingen måte gjør en lykkelig eller er til gagn for en. Mange innser med stadig større klarhet at en ikke oppnår varig lykke og tilfredshet ved å innlede et seksuelt forhold utenfor ekteskapet.

LENGSEL ETTER EKTESKAPELIG KJÆRLIGHET

Ved sitt første samleie gjennomgår en kvinne ikke bare en fysisk forandring, men også en forandring i personligheten. Mens hun var jomfru, skulle hun kanskje ønske at hun hadde en venn, en som hun kunne snakke med og «støtte seg til». Men etter at hun har innledet et seksuelt forhold, begynner hun å «lengte etter en mann» i en annen betydning. Skaperen, Jehova Gud, beskrev det på denne måten: «Din lyst skal stå til din mann.» — 1. Mos. 3: 16.

En pike som er altfor ivrig etter å bli gift, kan lett komme til å tillate sin venn å ta seg for mange friheter overfor henne. Ettersom hun er redd for å miste ham, prøver hun kanskje å holde på ham ved å gå med på intime handlinger. Men her bør en ung pike spørre seg selv: ’Hvorfor foretrekker han mitt selskap?’ Tenk over det. Er han virkelig interessert i deg som den du er, i din personlighet, dine egenskaper og dine synspunkter? Eller vil han forlate deg hvis du ikke vil fortsette å stå i et seksuelt forhold til ham? Hvor lenge kan en kvinne som gir etter for umoralske tilnærmelser, holde på sin partner? Bare til den dag da hun ikke lenger vekker sin ansvarsløse «venns» lidenskapelige følelser. Og hvem har da tatt skade av forholdet? Vi kan også spørre: Kan en ung mann som gjør umoralske tilnærmelser overfor sin venninne, vente at hun skal respektere ham senere i livet?

Bibelen sier at «Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet». (Hebr. 13: 4) Hva kunne være til større skade for et menneske enn å pådra seg Guds ugunstige dom? Husk også at en enkelt umoralsk handling kan ødelegge mye for en som har vært en lykkelig tjener for Gud. Et forhastet inngått ekteskap kan ikke rette på det. Akkurat som et hakk i en grammofonplate kan gjøre at en ikke nyter musikken fullt ut, kan uheldige seksuelle opplevelser før ekteskapet være en hindring for den fred og lykke som burde herske der.

LIVETS USIKKERHET

Noen sier kanskje: ’Hva kan det skade at vi tar oss visse seksuelle friheter før vi gifter oss? Vi er sikker på at vi kommer til å gifte oss, og ingen av oss lider av kjønnssykdommer.’

Men stopp litt. Kan vi ufullkomne og døende mennesker virkelig si: ’Vi er sikker på at vi kommer til å gifte oss’? Er vi ikke alle underlagt «tid og hendelse»? (Fork. 9: 11, EN) Hvordan kan to mennesker være sikre på at de kommer til å gifte seg med hverandre? De kan i beste fall bare legge planer med tanke på det og så håpe at det går slik. Jesu halvbror Jakob sa: «Og nå, dere som sier: ’I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger’ — og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! . . . Dere skulle heller si: ’Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.’» — Jak. 4: 13—15.

ET SPØRSMÅL OM Å BEHAGE GUD

Vil det dessuten være konsekvent av oss å be Jehova om å velsigne våre bestrebelser for å oppnå et lykkelig ekteskap, hvis vi samtidig oppfører oss på en måte som Han «som hører bønner», fordømmer? (Sal. 65: 3) Det er naturligvis en betingelse at vi virkelig tror at Gud fordømmer visse handlinger. Jesus henviste tydeligvis til urene seksuelle handlinger da han regnet «utskeielser» eller «løsaktig oppførsel» (NW) med blant en rekke onde ting. (Mark. 7: 22, 23) Apostelen Paulus sa at de som praktiserte ting «som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser», ikke skulle arve Guds rike. (Gal. 5: 19—21) Det skulle således ikke være noen tvil om hva Jehova mener om denne saken.

Seksuelt samvær utenom ekteskapet besmitter både mannen og kvinnen. Det er ingen tvil om at det er slik Jehova Gud ser på det. Hvis det ikke hadde vært slik, ville han ikke ha forbudt ugifte å inngå seksuelle forbindelser. (Jevnfør 1. Korinter 7: 1, 2.) Universets Overherre godkjenner dessuten ikke griske eller uordentlige personer. (1. Kor. 6: 9, 10; 14: 33) Han har gitt menneskene de nødvendige morallover, og hvis vi ønsker å behage ham som vår Skaper og oppnå sann lykke, må vi holde disse lovene. Enhver annen handlemåte vil være til skade for oss.

Det at et par er forlovet eller forbereder seg med tanke på ekteskap, er ikke det samme som at de allerede er gift. Tenk over følgende: Hva ville du synes om en mann som ikke var utnevnt til tilsynsmann i den kristne menighet, men som prøvde å tilta seg en eldstes stilling? Ville du ikke synes at han var frekk? Og hvordan gikk det med visse personer i gammel tid som foregrep begivenhetenes gang og ikke ventet på Jehova? Var ikke deres oppførsel til skade for dem? Jo, i noen tilfelle kostet det dem til og med livet, enten straks eller på et senere tidspunkt. (1. Sam. 15: 22, 23; 2. Sam. 6: 6, 7; 2. Krøn. 26: 16—21) Ingen som virkelig frykter Gud, ville ønske å opptre på en slik måte ved å innlede et forhold som Jehova forbyr, eller ved å tilta seg ekteskapets rettigheter før tiden. — Ef. 5: 3.

UNNGÅ SMERTELIGE ERFARINGER

Gjensidig respekt, ja, dyp respekt, er en av byggesteinene i et lykkelig ekteskap. (Ef. 5: 33, se også NW; 1. Pet. 3: 7) Men hvordan kan et forlovet par bygge opp virkelig respekt for hverandre hvis begge ved sin oppførsel har røpet et umoralsk begjær? Er det noe som skaper tillit? Nei, det viser seg ofte at det oppstår sjalusi i ekteskapet fordi partene har hatt negative erfaringer med hverandre før de giftet seg. Kan ikke en nedtrykt hustru flere år senere si: «Du ville bare ha en kone. Det var ikke meg du var spesielt interessert i.» Og hvordan kan mannen da bevise at det ikke er tilfelle? Det kan han ikke. Hvordan kan så en mann vise at han virkelig elsker den kvinnen han har valgt, før han gifter seg med henne? Ved å respektere hennes ærbarhet. På den måten viser han at han virkelig har uselvisk kjærlighet til henne. Han viser også at han er ordholden. Han har kanskje lovt pikens far at han ikke skal røre henne på en uren måte. Hvor skammelig vil det ikke da være hvis han senere må innrømme at han har gjort datteren gravid! Ville det være en god start på et ekteskap?

Smertelige erfaringer kan unngås ved at både foreldrene og de forlovede selv legger saken fram for Jehova Gud i bønn. Dette er av største betydning i vår moralsk fordervede verden. De moralnormer Gud har fastsatt, har aldri måttet tåle så mange angrep som nå i vår tid. Bibelen må være den kristnes daglige rettesnor i forbindelse med slike ting som vennskap, forlovelse og ekteskap. Hvorfor? Bibelen svarer: «Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud.» Mange er blitt «avstumpet» og har «kastet seg ut i utsvevelser». De «gir seg hen til all slags umoral». Men apostelen Paulus oppfordret sine medtroende til å «legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene» og kle seg i «det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten». (Ef. 4: 17—24) Ja, følg dette rådet, så vil du unngå den sorg og smerte som følger med det å ignorere Guds rettferdige normer.

TRENGER DU HJELP?

Hvis noen har problemer i denne forbindelse, bør de snakke med en av de utnevnte eldste i den kristne menighet. En eldste vil være forståelsesfull og i stand til å yte hjelp. Det som gjør at han er blitt utnevnt til eldste eller tilsynsmann, er nettopp at han har åndelige kvalifikasjoner, og han har uten tvil selv erfaring når det gjelder å kjempe mot kjødelige tilbøyeligheter, slik apostelen Paulus også hadde. — 1. Kor. 9: 26, 27.

Forlovede par kan også snakke åpent med hverandre om tingene. Det kan styrke begge parter i deres faste beslutning om å behage Jehova. Når de hjelper hverandre til å gjøre Guds vilje, vil de avgjort ikke lide skade. De vil tvert imot begge erfare den sanne lykke som Guds lojale tjenere opplever. Er det ikke nettopp det vi alle ønsker?