Å foreta husbesøk — en ’apostolisk forkynnelsesmetode’

Enkelte omtaler Jehovas vitner og deres forkynnelsesmetoder på en rosende måte. Et eksempel på en som gjorde det, er den katolske presten John A. O’Brien. Han sa i nærvær av 200 prester ved St. Joseph’s seminar i New York: «Når det gjelder å få noen til å omvende seg til en bestemt tro, og når det gjelder å vinne tilbake slike som er falt fra, er det ingenting som kan måle seg med personlig kontakt. Dette er noe den taktfulle, høflige, øvde forkynneren som ringer på hos folk, oppnår. Hemmeligheten ved St. Paulus’ fenomenale framgang var det at han gjorde utrettelig bruk av den metode for å få flere til å konvertere som besto i å gå fra hus til hus. Ironisk nok blir denne apostoliske metoden nå benyttet av ikke-katolske sekter, særlig av Jehovas vitner, hvis store antall konvertitter gjør oss som katolikker til skamme.» — «The Monitor», 7. juli 1961.

Ved en konferanse for religiøse ledere i Spania ble det uttalt: «Kanskje [kirkene] i altfor høy grad forsømmer nettopp det som vitnene er mer opptatt med enn noe annet — å foreta besøk i hjemmene, en del av oldkirkens apostoliske metodologi. Ikke så rent sjelden begrenser kirkene seg til å bygge helligdommer, til å ringe med klokkene for å kalle på folk og til å forkynne i de bygningene der de møtes. [Vitnene] følger imidlertid den apostoliske metode som består i å gå fra hus til hus og i å benytte enhver anledning til å forkynne.» («El Catholicismo», Bogotá, Colombia, 14. september 1975) Mens etablerte religionssamfunn venter på at folk skal oppsøke dem, følger Jehovas vitner det eksempel Jesus og apostlene satte ved i stedet å oppsøke folk.