Salmene

Hvorfor er det godt å være takknemlig?

I DE hellige skrifter blir vi gang på gang oppfordret til å være takknemlige. En takknemlig innstilling kan virke oppbyggende på andre, den bringer fred, og den øker vår egen lykke. Hvor annerledes er det ikke med utakknemlige mennesker! De klager stadig og legger en selvisk ånd for dagen, noe som fører til at andre blir mismodige og såret.

Den takknemlige innstilling vi burde forsøke å framelske, blir beskrevet i Salme 92. Denne salmen forteller også hvorfor det er riktig og gagnlig å framelske en slik innstilling. Vi leser: «Det er godt å lovsynge [Jehova] og prise ditt navn, du Høyeste, å forkynne din godhet om morgenen, din trofasthet om nettene, til tistrenget sitar og harpe, til tonene fra lyren. Med ditt verk har du gledet meg, [Jehova]; jeg jubler over det du har gjort.» — Sal. 92: 2—5.

Den første uttalelsen i Salme 92 framholder en viktig grunn til at vi bør vise takknemlighet overfor Jehova. Det er «godt», det vil si at det er riktig, passende. Den Høyeste fortjener at vi viser ham takknemlighet, ettersom han er vår Livgiver og har sørget for at vi har det vi trenger for å kunne opprettholde livet og for å kunne sikre vår evige lykke og velferd. Det at vi legger en takknemlig ånd for dagen, har også en sunn virkning på oss. Utakknemlige mennesker er aldri lykkelige.

Foruten å uttrykke vår takknemlighet i bønn kan vi opplate vår stemme ved å synge til musikkakkompagnement. På den måten priser vi Guds navn, det vil si ham som eier dette navnet.

Det er svært passende å begynne dagen med å gi uttrykk for vår takknemlighet overfor Jehova for hans godhet og interesse for oss. Foran oss ligger en ny dag da vi kan prise vår himmelske Far. Når vi står opp om morgenen med en slik takknemlig innstilling, kan vi bli hjulpet til å bruke dagen på en måte som bringer pris og ære til Jehova. Vi vil da forsøke å følge det bibelske rådet: «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» (1. Kor. 10: 31) Umiddelbart før vi går til sengs, eller når vi ikke får sove om natten, vil det være fint å tenke over Jehovas «trofasthet», over den lojalitet og pålitelighet han har lagt for dagen ved å oppfylle alle sine løfter. Vi kan takke ham for de velsignelser som dagen har brakt, og som har bekreftet at han er en trofast Gud. En slik takknemlig holdning ved slutten av dagen og i løpet av natten vil virke beroligende på oss og hjelpe oss til å nyte en fredfylt søvn. Vi bør ikke bare prise Jehova Gud for de velsignelser vi nyter hver dag, men vi bør også lovsynge ham for alt han har gjort, og for den måten han har handlet med sitt folk på. Blant de Guds verk, som vi burde glede oss over, er det han har skapt, og hans frelsesgjerninger.

Salmisten fortsetter med å trekke fram Jehovas gjerninger og tanker: «Hvor store dine gjerninger er, hvor dype dine tanker, [Jehova]!» (Sal. 92: 6) Både det Jehova har skapt, og hans frelsesgjerninger bør fylle oss med undring. Det er ikke lett alltid å fatte hans dype tanker. Det kreves mer enn bare å ha en overfladisk kjennskap til tingene. Det Jehova Gud gjør og tillater, er noe mennesker som i likhet med dyrene er uten fornuft, eller som er moralsk fordervede, ikke kan fatte. Dette blir understreket av salmisten: «En uforstandig mann forstår ikke dette, dåren skjønner det ikke.» — Sal. 92: 7; Jud. 10.

Selv om de rettferdige må lide en tid, kan de være sikker på at den Allmektige har en storslått hensikt med dette, og at han vil velsigne dem. Legg merke til hvordan dette blir understreket i Salme 92, versene 8 til 16, hvor vi leser:

«De ugudelige gror som gress, alle ugjerningsmennene blomstrer, men de skal utryddes for alltid. Du, [Jehova], er høy til evig tid. Men dine fiender, [Jehova], de skal gå til grunne, og alle ugjerningsmenn blir spredt. Du gir meg kraft som en villokse og salver meg med den friskeste olje. Jeg får se at mine fiender faller, jeg får høre hvordan det går med ugjerningsmenn som reiser seg mot meg. Men de rettferdige gror som palmer, de vokser som sedrer på Libanon. De er plantet i [Jehovas] hus og blomstrer i vår Guds tempelgårder. Ennå i alderdommen bærer de frukt, friske og frodige er de. Slik forkynner de at [Jehova] er rettvis, hos ham min klippe, er det ingen urett.»

Ingenting unngår Jehova Guds oppmerksomhet der han bor i de høyeste himler. Den tid vil komme da de onde ikke lenger «blomstrer» eller har framgang, men i stedet blir utryddet. Salmisten snakker tydeligvis om Guds tjenere som et hele da han sier at Jehova vil gi ham kraft, og at han skal bli salvet med olje, som representerer vederkvegelse og glede. Mens de onde omkommer, vil de rettferdige bli belønnet ved at de gror som palmer og som Libanons mektige sedrer. Ettersom de er Jehovas innviede tilbedere, er det som om de er plantet i hans hus. De mottar næring fra ham, noe som kan sammenlignes med at de gror i den hellige jorden på tempelområdet. Selv når de blir gamle, vil de bære frukt, lik trær som lever lenge. Ja, de vil være friske og frodige og glede seg over styrke og god helse. Så lenge de lever, vil de forkynne om Jehovas rettvishet og om hvor tro han har vært mot sine løfter. Den Høyeste er en pålitelig «klippe». Hos ham kan en finne trygghet, sikkerhet og beskyttelse. Han er fullt ut rettferdig.

La oss derfor bevise at vi er takknemlige mot Jehova. Det vil gjøre oss lykkelige og tilfreds nå og gi oss håp om et evig liv i framtiden.