Guds dom over kristenhetens falske profeter
1. 2. a) Hvilken fare kan det utgjøre for oss at noen uten grunnlag profeterer gode ting? b) Hvilket viktig spørsmål skal nå avgjøres, og hvorfor har det kommet i forgrunnen?
VI LIKER alle å høre profetier eller forutsigelser om noe godt som skal komme snart, i vår levetid. Dette kan imidlertid utgjøre en stor fare for oss. Vi kan være tilbøyelige til å godta en spådom som sannhet fordi vi liker den, og ikke fordi den har et solid grunnlag eller kommer fra en autoritativ kilde. Dette kan få oss til å følge en handlemåte som kan være til skade for oss. Dette er særlig tilfelle når vår evige framtid er berørt. Det er tilfelle NÅ! Hvordan det?
2 Grunnen er at hele menneskeheten nå står overfor et svært viktig spørsmål som skal avgjøres. Spørsmålet er: Hvem skal herske over verden? Det er ikke den endeløse striden mellom de kapitalistiske land med deres frie initiativ og de sosialistiske, kommunistiske land som har skjøvet dette fremherskende stridsspørsmålet i forgrunnen. Nei, den faktor som har gjort det, er Jehovas kristne vitners forkynnelse av Guds rike ved Kristus. Dette rike har hatt krav på herredømmet siden hedningenes tid endte i 1914.
3. a) Hvilket spørsmål må folk følgelig ta stilling til? b) Hvorfor burde nasjonene overgi sitt herredømme til Jehova?
3 De som har hørt budskapet om Riket forkynt på et av de 190 språkene forkynnelsen foregår på, er forpliktet til å ta et standpunkt. Er de nå for Jehovas rettferdige styre ved Kristus, eller er de det ikke? Den jorden vi lever på, tilhører Skaperen, ikke oss skapninger. Ifølge tidsregningen i Skaperens bok, Bibelen, hadde han gitt de verdslige nasjoner, kristenhetens nasjoner innbefattet, en viss tid, og den tiden utløp tidlig om høsten 1914. Hvordan markerte Skaperen slutten på hedningenes tid? Ved at han overtok sin «store makt» for å herske som konge, og ved at han innsatte sin himmelske Sønn, Jesus Kristus, i sin himmelske verdensregjering. (Åp. 11: 15—18) Hans Sønn regjerer således nå. (Esek. 21: 25—27) Tiden er nå inne til at hedningefolkene må overgi sitt herredømme til Jehova.
4, 5. a) Hvilken trusel stod Midtøsten overfor i 614 f. Kr.? b) Hva hadde på det tidspunkt skjedd med de hellige karene i templet i Jerusalem, og hva var den eneste muligheten for at Hananjas spådom skulle gå i oppfyllelse?
4 En lignende situasjon gjorde seg gjeldende i Juda rike i 614 f. Kr. En stor fare truet! Hvorfra? Fra det som Gud kalte «folkestammene fra nord». Det uttrykket siktet til den babyloniske verdensmakt som ville invadere Midtøsten nordfra. (Jer. 1: 13—15; 25: 9, 26) Midtøsten var allerede underlagt kong Nebukadnesar av Babylon. Dette var særlig tilfelle siden 620 f. Kr., da kong Jojakim av Jerusalem ble vasallkonge under Babylon. Hans bror Sidkia kom til å bli den siste vasallkongen i den hellige stad. Nebukadnesar innsatte ham på tronen etter å ha fått ham til å sverge troskap. Da Nebukadnesar forlot Jerusalem og drog hjem, tok han den avsatte kong Jojakin og høytstående jøder med seg som fanger. Han tok også med seg de hellige karene fra Jehovas tempel og anbrakte dem i de falske gudenes hus i Babylon. Hvor lenge skulle disse hellige karene og andre verdigjenstander fra det utplyndrede Jerusalem bli i Babylon? Det var et svært omdiskutert spørsmål i Sidkias fjerde regjeringsår.
5 En falsk profet som het Hananja, Assurs sønn, dristet seg til å tale i Jehovas navn og fastsatte «to år». Det kunne bare bli oppfylt hvis Babylon ble omstyrtet og Egypt fikk verdensherredømmet tilbake. Ved å komme med en slik spådom mot Babylon støttet Hananja dem som var for et internasjonalt opprør mot babylonerkongen Nebukadnesar. Dette var således i strid med Jehovas dekret og råd, som allerede var blitt forkynt av Jeremia.
6. Hvordan skilte Hananjas profeti seg ut fra de profetier tidligere profeter hadde kommet med, ifølge Jeremia 28: 8, 9?
6 Ettersom Hananja vakte falske forhåpninger hos Juda lands innbyggere, avsluttet Jeremia sitt svar mens alle prestene og hele folket i templet hørte på: «De profetene som opptrådte før deg og meg, helt fra gamle dager, spådde krig, ulykke og pest for mektige land og store riker. Men når en profet spår fred og lykke, og det går som han har sagt, da kan en vite at han virkelig er sendt av [Jehova].» — Jer. 28: 1—9.
7. Hva forutsa Jesus Kristus med tanke på vår tid, og hvilket spørsmål oppstår i den forbindelse?
7 Jehovas største profet, Jesus Kristus, forutsa kriger, hungersnød, pest, jordskjelv og andre ulykker med tanke på tiden etter 1914, og alt dette skulle kulminere i en stor trengsel som det aldri har vært maken til i menneskenes historie. (Matt. 24: 4—22) Jehovas vitner i vår tid henleder oppmerksomheten på at Jesu profeti er blitt oppfylt siden 1914. Han forutsa ikke varig fred for denne verden i den nærmeste framtid, i denne generasjons levetid. Hvem er det så Jehova har sendt, og hvem er det som taler i hans navn — kristenhetens presteskap, som spår det motsatte, eller vår tids Jeremia-klasse? Det som kommer til å skje i framtiden, vil vise hvem som har talt sant.
8. Hva gjorde Hananja etter at Jeremia hadde kommet med sitt svar, og hvilken profeti kom han med?
8 Den falske profeten Hananja må ha stolt på at et internasjonalt opprør mot Jehovas «tjener» ville lykkes, for han gikk nå til et dramatisk skritt:
Han tok «åket av nakken på Jeremia og brøt det i stykker. Og Hananja sa, mens hele folkemengden hørte på: ’Så sier [Jehova]: Slik vil jeg bryte babylonerkongen Nebukadnesars åk før to år er omme, og ta det bort fra nakken på alle folkene.’» — Jer. 28: 10, 11.
9. Hva sa Jehova nå til Jeremia at han skulle si, og hvorfor?
9 Men ville en slik profeti bli oppfylt bare fordi den ble kunngjort i Jehovas navn? Nei! Jehova kunne ikke gjøre det Hananja profeterte, og samtidig oppfylle den stikk motsatte profetien som Jeremia hadde kunngjort. Det internasjonale opprøret mot Jehovas «tjener» var følgelig dømt til å mislykkes! Jehova sa senere til Jeremia: «Gå og tal til Hananja. Så sier [Jehova]: Du har brutt i stykker åkstenger av tre. Men du skal lage stenger av jern isteden. For så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud: Et åk av jern legger jeg over nakken på alle disse folkeslagene, for at de skal tjene babylonerkongen Nebukadnesar og trelle under ham. Selv de ville dyr i marken overgir jeg til ham.» (Jer. 28: 12—14) Ingen internasjonal sammensvergelse som Hananja fikk i stand, kunne lykkes. For å kunne overgi «selv de ville dyr i marken» til Nebukadnesar måtte Jehova dessuten la ham få landene til dem som hadde sammensverget seg mot ham.
DEN RELIGIØSE OPPRØRSLEDER FÅR SIN FORTJENTE STRAFF
10. Hvilken handlemåte har Jeremia-klassen fått myndighet til å følge overfor presteskapet, som i likhet med Hananja støtter den internasjonale sammensvergelse mot Jehova?
10 Kristenhetens prester og profeter i vår tid støtter åpenlyst den internasjonale sammensvergelse mot Jehovas rike ved Kristus. Jehovas vitner har ikke fått noen myndighet til å forkynne dødsdommen over noen av dem. Men de kan henvise til Jehovas inspirerte ord og anvende dem på kristenhetens falske profeter, som klasse betraktet, ble forbilledlig fremstilt ved Hananja. La oss nå lese hva Jeremia gjorde:
«Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: ’Hør, Hananja, du er ikke sendt av [Jehova]. Og du har fått dette folket til å stole på løgn. Derfor sier [Jehova]: Nå sender jeg deg — men bort fra jorden. Allerede i år skal du dø, fordi du forkynte frafall fra [Jehova].’» — Jer. 28: 15, 16.
11. a) Hvor mye lenger levde Hananja? b) Hva har kristenhetens presteskap likeledes gjort seg skyldig i, og hva må derfor Jeremia-klassen henlede oppmerksomheten på?
11 Hananja, som hadde gjort seg til talsmann for et internasjonalt opprør mot Jehova, levde bare i to måneder til. «Og profeten Hananja døde samme året [614 f. Kr.], i den sjuende måneden.» (Jer. 28: 17, 1) Hva kan vi så i lys av dette profetiske dramaet som utspilte seg i gammel tid, si om kristenhetens falske profeter i vår tid? De støtter de politiske herskere og nekter å bøye nakken under åket til Jehovas Tjener og Konge, som er langt større enn Nebukadnesar. De som tilhører Jeremia-klassen, kan ikke følge presteskapet i dette. De må fortsette å henlede oppmerksomheten på den ulykke presteskapet leder folk inn i.
12. Hvilket budskap fra Jehova hadde Jeremia til de jøder som allerede var i Babylon, om de falske profetene Akab og Sidkia?
12 I den urolige tiden Jeremia levde i hadde også de jødene som allerede var i Babylon, sine falske profeter. Gud sendte følgende budskap gjennom Jeremia til disse profetene, som gav de jødiske fangene i Nebukadnesars land falske forhåpninger:
«Men alle dere bortførte, som jeg sendte fra Jerusalem til Babylonia, hør nå [Jehovas] ord! Så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud, om Akab, Kolajas sønn, og om Sidkia, Ma’asejas sønn, som spår løgn for dere i mitt navn: Jeg overgir dem i babylonerkongen Nebukadnesars vold, og han skal drepe dem for øynene på dere. Deres navn skal bli brukt av alle de bortførte fra Juda som er i Babylonia, når de vil forbanne noen. Da skal de si: ’Måtte [Jehova] gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som babylonerkongen stekte på bålet!’ For de gjorde en skjenselsdåd i Israel da de drev hor med sine landsmenns koner og talte løgnaktige ord i mitt navn; det hadde jeg ikke gitt dem påbud om. Jeg vet det og kan vitne om det, lyder ordet fra [Jehova].» — Jer. 29: 20—23.
Jehovas «tjener», Nebukadnesar, hadde uten tvil gode politiske grunner for å steke Sidkia og Akab på bålet, for de motarbeidet verdensriket Babylons interesser, stikk i strid med Jehovas veiledning.
13. Skulle de bortførte jøder regne med å bli utfridd i den nærmeste framtid? Hva fikk de befaling om i Jeremias brev?
13 De ordene som er sitert ovenfor, var hentet fra det brevet som Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste blant de bortførte og til prestene, profetene og hele folket langt borte i Babylon. Brevet ble overbrakt av Elasa, Sjafans sønn, og Gemarja, Hilkias sønn, som kong Sidkia av Jerusalem sendte til kong Nebukadnesar i Babylon. (Jer. 29: 1—3) I dette brevet sa Jehova til de landflyktige at de ikke måtte vente å bli utfridd av Babylon i den nærmeste framtid, men at de skulle slå seg ned der og gifte seg og sette barn til verden. De skulle ikke planlegge noe opprør. Jehova sa: «Sørg for at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til [Jehova] for den! For når det går den vel, går det også dere vel. . . . Så sier [Jehova]: Når sytti år er gått for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har lovt, og føre dere tilbake til dette sted.» — Jer. 29: 4—10.
14. Hva oppfordrer Jeremia-klassen døpte kristne til å være, uansett hvor de befinner seg?
14 I samsvar med Jeremias eksempel formaner Jeremia-klassen i vår tid alle innvigde, døpte vitner for Jehova til å være lovlydige, fredsommelige borgere i de landene hvor de i åndelig forstand er «utlendinger og fremmede». (1. Pet. 2: 11—15) Når de viser relativ lydighet overfor ’de myndigheter de har over seg’, bevarer de også det fredelige forholdet til Gud. — Rom. 13: 1—4.
15. Hva hadde den falske profeten Sjemaja gjort og hvilken klage fremførte han for tilsynsmannen i templet i Jerusalem?
15 Allerede før Jeremias brev var blitt skrevet og sendt, hadde en falsk profet som var i fangenskap i Babylon, nemlig Sjemaja fra Neklam, sendt brev til Sefanja, Ma’asejas sønn, tilsynsmannen i templet i Jerusalem. I Jeremias brev til de bortførte i Babylon henviste derfor Jehova til dette og sa:
«Til Sjemaja fra Neklam skal du si: Så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud: I ditt eget navn har du sendt brev til alt folket i Jerusalem, til presten Sefanja, Ma’asejas sønn, og til alle de andre prestene: [Jehova] har satt deg til prest etter Jojada, for at du kan være tilsynsmann i [Jehovas] hus og se etter alle som er fra vettet og driver og profeterer; du skal sette dem i blokk og halsjern. Hvorfor taler du da ikke Jeremia fra Anatot til rette, han som driver og profeterer for dere? For nå har han sendt brev til oss i Babylonia og sagt: ’Det kommer til å vare lenge. Bygg dere hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem!’» — Jer. 29: 24—28; jevnfør Jeremia 29: 4—6.
16. Hva gjorde templets tilsynsmann med brevet fra Sjemaja, og hva fikk Jeremia da under inspirasjon befaling om å profetere om Sjemaja?
16 Men presten Sefanja, templets tilsynsmann, satte ikke Jeremia i blokk og halsjern da han fikk brevet fra Sjemaja. Han leste det opp for Jeremia. (Jer. 29: 29) Hva skjedde så?
«Da kom [Jehovas] ord til Jeremia, og det lød så: Send bud til alle de bortførte og si: Så sier [Jehova] om Sjemaja fra Neklam: Sjemaja har drevet og profetert for dere, enda jeg ikke har sendt ham, og han har fått dere til å stole på løgn. Derfor sier [Jehova]: Se, jeg vil straffe Sjemaja fra Neklam og hans etterkommere. Ingen av hans ætt skal få bo blant israelittene og se hvor mye godt jeg gjør mot mitt folk. For han har forkynt frafall fra [Jehova], lyder ordet fra [Jehova].» — Jer. 29: 30—32.
17. Hvorfor var det opprør mot Babylon som Sjemaja gjorde seg til talsmann for, også et opprør mot Jehova?
17 Ved det Sjemaja profeterte og skrev, prøvde han å få kong Sidkia i Jerusalem til å gjøre opprør, støttet av Egypts farao, som var en uforsonlig motstander av den babyloniske verdensmakt. Men et slikt opprør ville ikke bare være et opprør mot Babylon. Det ville også være et opprør mot Jehova, som da brukte Babylons konge som sin «tjener». Jehova var Babylons konges himmelske Herre. Et opprør mot Babylon ville følgelig først og fremst være et opprør mot Jehova.
NØYTRALE KRISTNE VENTER PÅ JEHOVA
18. Hvordan prøvde Sjemaja å handle uavhengig av Jehova, og hvilke følger fikk det for ham og hans etterkommere?
18 Sjemaja i Babylon ønsket ikke å vente til Jehova utfridde de bortførte jødene, som han var en av. Han trodde ikke på den profetien som var uttalt tidligere, og som vi finner i Jesaja 44: 28 til 45: 4, nemlig profetien om perseren Kyros, som skulle omstyrte Babylon og la de bortførte jødene vende tilbake til sitt hjemland. Sjemaja ønsket å handle uavhengig av Jehova. Han tenkte ut sin egen måte å frelse seg og de andre bortførte på. Han var forkjemper for den handlemåte som ville føre til at vasallriket Juda fikk et «åk av jern» fra kongen i Babylon over nakken. (Jer. 28: 13, 14) Opprøreren Sjemaja ville følgelig ikke få i stand noen utfrielse. Og hans etterkommere ville bli avskåret fra å ha noen andel i Israels gjenopprettelse!
19. Hvilken handlemåte har vår tids motstykke til Sjemaja fulgt siden 1914?
19 Vi som lever nå, gjør vel i å følge veiledningen i Jeremias brev, som vi finner i Jeremia 29: 8, 9. Da vil vi ikke følge vår tids motstykke til Sjemaja fra Neklam, som arbeidet for å få i stand et opprør mot Jehovas ordning. Kristenhetens presteskap, som ikke har lyttet til Jeremia-klassen siden hedningenes tid utløp i 1914, har vist at de nå er lik «sprukne fikener, som er så dårlige at de ikke kan spises». Presteskapet er blitt gjort oppmerksom på trekkene ved det ’tegn’ som ble forutsagt av Jesus Kristus, og som er blitt oppfylt siden 1914 — krigens «sverd» i verdensomfattende målestokk, altødeleggende «hunger og pest» som en ikke får kontroll over, foruten ’bortdriving’ av hjelpeløse folkegrupper, til og med innen kristenheten, som hevder at den er kristen. (Jer. 29: 16—19; Matt. 24: 4—20) Likevel viser prestene at de ikke tror på den bibelske forklaringen av «tegnet». De oppfordrer ikke nasjonene til å overgi sin nasjonale suverenitet til Jehovas regjerende Tjener og Konge, Jesus Kristus, som siden 1914 sammen med sin himmelske Far har hatt «herredømmet over verden», et langt større herredømme enn det Nebukadnesar utøvde over sitt babyloniske verdensrike. Nei, presteskapet godkjenner menneskers foretagender og støtter De forente nasjoner, ikke Guds styre.
20. Hvilken velfortjent straff får de som gjør opprør mot et styre, og hvordan kan vi følgelig oppnå evig frelse?
20 I verden i dag blir opprør mot de bestående myndigheter i mange land straffet med døden. De såkalte kristne religiøse ledere som forkynner ’frafall fra Jehova’ og derved gjør opprør mot ham og hans Tjener og Konge, fortjener likeledes å bli tilintetgjort. (Jer. 29: 32) Det som hendte med den falske profeten Sjemaja og hans etterkommere, som aldri fikk se hvor mye godt Jehova gjorde for de lydige blant hans bortførte folk, var et bilde på dette. Det tilkommer følgelig ikke oss å utvirke vår egen frelse ved menneskelige midler. Vår evige frelse avhenger av at vi tålmodig og trofast venter på Jehovas utfrielse ved en «tjener» som er større enn perseren Kyros, nemlig Jesus Kristus.
21. Hvilken handlemåte, som Jehova forutsa i Jeremia 29: 12—14, bør vi etterligne i dag?
21 Vi vil aldri oppnå den utfrielse vi ønsker, hvis vi prøver å handle uavhengig av Jehova. I stedet for å vende Jehova ryggen og unnlate å ta ham i betraktning bør vi etterligne dem som så Jehovas frelse og ble ført tilbake til sitt hjemland da hans tid var inne til det. Jehova forutsa deres handlemåte med disse ordene: «I skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på eder, og I skal søke meg, og I skal finne meg når I søker meg av hele eders hjerte. Jeg vil la meg finne av eder.» — Jer. 29: 12—14, EN.
22. Hvilket framtidshåp bør vi handle i samsvar med, i betraktning av at Jehovas år med god vilje nå er i ferd med å løpe ut?
22 Vi nærmer oss nå slutten på «året med god vilje fra Jehovas side». (Jes. 61: 2, NW) Hans ord gjelder fremdeles til gagn for oss: «Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier [Jehova], fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer. 29: 11) Den «fremtid» Jehova har tiltenkt oss, er høyst ønskverdig og innebærer evig liv med fred, velstand og lykke under hans Konge og Tjener, Jesus Kristus. Betingelsen er at vi nå underordner oss under hans universelle overherredømme. Dette er det håp Jehova holder fram for oss. La oss verdsette det fullt ut og handle i overensstemmelse med det.