De trenger sine venner
EN KRISTEN Ordets tjener holdt på med noe arbeid da telefonen ringte. Det var konen til en bror i menigheten: «Vet du, legen har fortalt meg at min mann bare har tre måneder igjen å leve. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det til ham. Så kom jeg til å tenke på deg. Tror du at du kunne være så snill å snakke med ham?» Etter noen sekunder kom svaret: «Selvfølgelig. Jeg skal komme innom i morgen formiddag.»
Dagen etter hilste de to mennene hjertelig på hverandre. Etter at de hadde drukket en kopp kaffe, spurte han som var på besøk, den syke om hvordan han følte seg. «Takk, bra. Operasjonen var vellykket. Nå er det bare om å gjøre å komme til krefter igjen.»
«Det høres jo bra ut. Det viser at du er ved godt mot. Og vi vet jo at Guds tjenere alltid kan være det. Så det har du virkelig grunn til å være også, selv om rekonvalesensen tar tid, kanskje lengre tid enn du nå regner med. Ja, uansett hva som skjer, kan vi tåle det når vi legger alt i vår himmelske Fars hånd, ikke sant?»
Den syke, som selv var en moden mann, så sin venn rett inn i øynene. «Si meg en ting: Vet du noe om meg som jeg ikke vet selv?» Hans venn svarte rolig: «Ja, jeg gjør det. Legen har snakket med din kone, og det han sa, var alvorlig. Han mener at det er fare for livet. Nå er han naturligvis den første legen som har uttalt seg, men det viser at vi må gjøre noe. Tror du ikke at det ville være forstandig å oppsøke en annen lege, en som kanskje kan gi deg en annen behandling? Hvis den hjelper, vil du ikke være den første pasienten som har levd mye lenger enn legene har spådd. Synes du ikke også at det ville være en fordel å ordne med forskjellige ting nå, i tilfelle du skulle bli verre? Jeg skal hjelpe deg på alle mulige måter.»
Samtalen sluttet ikke med det, men vi har hørt nok til å forstå hvor oppriktig og hjelpsom han som kom på besøk, var. Syke mennesker har rett til å få vite sannheten om sin tilstand, spesielt hvis de ber om å få vite den.
HVA ER GRUNNEN TIL AT VI NOEN GANGER NØLER?
Noen ganger nøler vi kanskje med å besøke noen som vi vet har kort tid igjen. Vi får dødens forferdelige makt innpå oss, og det skremmer oss. (Hebr. 2: 14, 15) Men her gjelder det som gjelder i alle situasjoner når dine venner er i vanskeligheter — tenk ikke på deg selv i en slik situasjon. Det er ikke for ingenting at Ordspråkene 17: 17 sier: «En venn [sann venn, NW] viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød.» Din bror eller søster i den kristne menighet trenger deg nå mer enn noen gang. La ikke situasjonens alvor få deg til å la deg lede av følelser i stedet for å tenke på hva din syke venn virkelig har behov for. Tenk på hva som kan tjene hans interesser, og vær en god venn. Det vil gjøre deg mindre anspent, og den inderlige glede det gir å kunne tjene andre, vil dekke over sorgen.
HVA SKAL EN SI?
Når du besøker en som er alvorlig syk, må du være klar over at du ikke hjelper ham ved en påtatt munterhet. Et vennlig spørsmål, for eksempel: «Vil du at jeg skal sitte litt hos deg?», kan være en god start. Slike spørsmål som: «Hvordan føler du deg?» eller: «Er det noe jeg kan gjøre for deg?» kan vise deg hva pasienten har lyst til å snakke om. Hvis han er redd for det ukjente som ligger foran ham, vil det være svært vanskelig for ham å snakke om det. Det er ikke alltid så lett å si hva som rører seg i hans sinn og hjerte. Men hvis pasienten har lyst til å snakke om sine dystre framtidsutsikter, må du ikke avbryte ham med slike uttalelser som: «Du må ikke tenke slik! Du blir sikkert bedre.» Gi ham rett i at det kanskje bare er en utgang på det hele, men minn ham om at han kan legge alt i sin himmelske Fars kjærlige hender. — Fil. 4: 6, 7.
Du kan spørre: «Vil du at jeg skal lese noen oppmuntrende ord fra Bibelen for deg?» Slike trøsterike ord vil styrke troen. Syke mennesker liker ofte å høre fra Salmene, for de forteller på en vakker måte om de dypeste følelser til et menneske i nød og hans rop til Jehova om hjelp.
Folk som er alvorlig syke, er som oftest svært trette og har ikke krefter til å holde en samtale i gang. Det er derfor ingen grunn til å snakke så mye i slike situasjoner. Det at du sitter ved siden av sengen og holder den syke i hånden, kan i seg selv være til stor trøst. Selv om den syke ikke spør om dere kan be en bønn, vil venner som står i fare for å dø, sette stor pris på at deres kristne brødre benytter anledningen til å be sammen med dem. Hvis du kan finne ord som gir uttrykk for at du har full tillit til at Jehova vil og kan støtte din venn i denne vanskelige situasjonen, vil dere kunne føle en enestående enhet og samhørighet.
Selv om vi aldri må presse en som er alvorlig syk, til å ordne forskjellige ting med tanke på den tiden da han ikke lenger er i live, bør vi være på utkikk etter det øyeblikk da han har lyst til å snakke om dette. Det vil være til svært stor trøst for ham hvis hans kristne venner lover å ta seg av alt og særlig av ektefellen og barna etter at han er sovnet inn. Det kan være nødvendig å få visse ønsker i skriftlig form, for eksempel når det gjelder spørsmål om verge eller overføring av myndighet. Hvis dere rådfører dere med en advokat, har dere større garanti for at vedkommendes siste ønsker vil bli oppfylt.
Et sykebesøk behøver naturligvis ikke alltid å være så alvorlig som det vi nettopp har beskrevet. Det hele avhenger av hvordan situasjonen er når du kommer på besøk. Syke mennesker vil ofte at vi skal huske dem slik de var når de var lykkelige. Husker du en hyggelig opplevelse dere har hatt sammen? Minn den syke om den. Da kan du være sikker på at han vil bli liggende og tenke på den etter at du har gått. Du kan også gjøre mye for å oppmuntre en nidkjær tjener for Jehova som nå er ute av stand til å utrette noe i forkynnelsen av det gode budskap. Minn ham om alt det kan har gjort. Ros ham for hans standhaftighet og for det gode eksempel han setter når han bevarer troen og er ved godt mot under lidelser. — Hebr. 6: 10.
OVERVINN DIN FRYKT
Du er sikkert enig i at de som har innsett at de selv kan komme til å dø på grunn av sykdom eller ulykke, er bedre i stand til å hjelpe slike som står ansikt til ansikt med døden. Det er et tegn på modenhet at en ikke benekter realiteter som vi alle kan bli nødt til å se i øynene.
Men sett at vi plages av frykt for døden. Hvordan kan vi da overvinne våre mørke tanker? For det første må du ikke prøve å ignorere frykten. Ta deg tid til å tenke over livets usikkerhet og den løsning Gud gir. De som er venner av Gud, den himmelske livets Kilde, kan tenke over denne saken på en realistisk, men likevel likevektig måte. De vet hva døden er: En ubevisst søvn, uten smerte eller frykt. (Joh. 11: 11—14) Jesus forkynte at de døde ville få en oppstandelse. Han sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» (Joh. 5: 28, 29) Jesus ble riktignok henrettet av sine motstandere, men han ble brakt tilbake til livet av sin himmelske Far. Apostelen Paulus skriver om hva som skjedde etter dette miraklet: «Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på en gang. Av dem lever de fleste.» (1. Kor. 15: 3—8) Ja, det fantes vektige beviser for at Kristus ble oppreist fra de døde.
De kristne er klar over at det liv de lever i øyeblikket, ikke er det viktigste. Guds godkjennelse er mye mer verd. «Gudsfrykten . . . har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.» (1. Tim. 4: 8) Vi kan være forvisset om at Jehova vil gi oss styrke til å se døden i øynene i det øyeblikk vi virkelig trenger det. — Sal. 46: 2.
«IKKE FORLATT»
Hvis du nå lider av en alvorlig sykdom og er sikker på at den bare har én utgang, er det virkelig nødvendig at du bevarer din åndelige likevekt. Du har kanskje lett for å spørre: «Hvorfor skulle dette hende meg?» Du er kanskje fryktsom og føler at du er blitt forlatt. Bekjemp slike følelser. Sørg for å få herredømme over tankene dine og hold dem under kontroll. Du er fremdeles i live, og Jehova er nær deg. Du må være klar over at Djevelen gjerne vil utnytte din svakhet og prøve å svekke din tro på Gud og hans løfte. Men du kjemper ikke alene. Jehova ’vil ikke forlate deg’. — 2. Kor. 4: 9.
Søk hjelp hos dine venner, særlig hos dem som allerede har overvunnet mange vanskeligheter ved Jehovas hjelp. Hold fast ved din tro på alle Guds løfter. Se fram til den tid da du vil få liv igjen og få nyte godt av Jehovas rike velsignelser. For en vidunderlig tid det vil bli! Tenk deg å få leve i all evighet uten smerte og sorg sammen med gode venner! Jehova Gud vil at vi alle skal leve evig. Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør.» — Joh. 11: 25.
HUSK DINE SØRGENDE VENNER
Når en kristen bror eller søster har sovnet inn i døden, må vi ikke glemme de nærmeste slektningene. Prøv å sette deg i deres sted. Kan du tenke deg hvordan de føler det etter at en av deres kjære har gått bort? Livet må gå sin gang, men de sørger dypt. Det er nå de trenger sine venner, venner som er i stand til å lytte. Det kan være til stor trøst og hjelp å få besøk av noen som enda en gang vil høre hva mannen, konen eller barnet sa eller gjorde. Det er umulig for dem å skyve dette i bakgrunnen helt plutselig. Samtidig kan du hjelpe dem til å komme i normal gjenge igjen.
Det er mye vi kan gjøre for våre sørgende venner. En telefonoppringning eller en uventet innbydelse kan bety mye. Kanskje de kan være med når vi studerer Bibelen hjemme hos oss selv? Har de fått ordnet alle praktiske formaliteter? Kan vi hjelpe dem til å få den hjelp fra myndighetene som de har krav på? Er vi villige til å dele noe av det Jehova har gitt oss, med dem?
Det er klart at våre venner trenger oss på en helt spesiell måte når de har sorg eller er bekymret eller fryktsomme. Jesus fortalte lignelsen om den barmhjertige samaritan for å vise oss hvordan vi bør opptre. Måtte det aldri bli skrevet om oss: Han «gikk rett forbi», slik det står skrevet om presten og levitten i Jesu lignelse. (Luk. 10: 29—37) Vi forstår nå mye bedre det som står i Forkynneren, kapittel 7, vers 2: «Bedre enn å gå i gjestebud er det å gå til sørgehus.» Og Jakob skrev: «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.» (Jak. 1: 27) Måtte Jehova velsigne oss når vi bestreber oss på å leve etter dette!