Kravene til et godt styre

FOR over 200 år siden følte et folk seg undertrykt av det styret de var underlagt. De gikk til det skritt å erklære uavhengighet av dette styret, Storbritannias regjering. Den amerikanske statsmannen Thomas Jefferson skrev om «visse uavhendelige rettigheter», som innbefattet «livet, friheten og streben etter lykke».

De krav som stilles til et godt styre, er i dag de samme som de var den gang —  det skal garantere folk disse «rettigheter». Det er ikke mange i dag som virkelig gleder seg over et fullt ut tilfredsstillende liv, et liv i frihet og lykke. Hvilke forandringer tror du det er nødvendig å foreta for å oppnå et slikt liv?

Mange har vært svært opptatt av dette. Legene Abraham og Rose Franzblau skrev i sin bok A Sane and Happy Life: A Family Guide: «Hvis vi foretok en verdensomfattende meningsmåling og spurte hele menneskeheten om hva slags verden vi alle ønsker å leve i, er det svært sannsynlig at det ville være mulig å oppnå enighet om visse grunnleggende krav.» Hvilke «grunnleggende krav» eller behov er dette?

BEHOV VI ØNSKER Å FÅ DEKKET

Øverst på listen satte legene «en verden uten krig». Vi er sikkert alle enige i behovet for å gjøre slutt på krig. Krig er noe tragisk, noe som tapper nasjonene for økonomiske ressurser, og som fører til at våre kjære blir lemlestet eller drept. Men finnes det noe styre eller noen regjering som kan oppfylle et slikt krav?

«For det annet,» skrev legene, «ville denne verden måtte være en verden fri for hungersnød, en verden der hunger aldri mer ville forekomme.» Ja, vi kan med letthet innse hvor stort behovet er for å skaffe alle tilstrekkelig med mat! Det ville virkelig være enestående å få visshet for at menneskeheten aldri mer ville oppleve hunger eller underernæring, og for at hver eneste én på jorden hadde nok å spise! Er det for mye å håpe på at et bestemt styre eller en bestemt regjering skal kunne fjerne matmangel?

«For det tredje,» fortsatte legene, «måtte det være en verden uten sykdom, en verden hvor alle hadde mulighet til å vokse opp med en god helse og leve hele sitt liv uten noen former for sykdom.» Vi er sikkert alle enige i at det er nødvendig å ha god helse for at en skal kunne glede seg fullt ut over livet. Hvor befriende ville det ikke være å leve i en verden hvor ingen noen gang ble syke, hvor ingen ville bli forkjølt eller få noen andre plager! Er det å stille et for stort krav til en regjering å vente at den skal kunne dekke dette behovet?

Ikke desto mindre må en regjering dekke enda flere behov hvis folk virkelig skal kunne glede seg over ’liv, frihet og lykke’. En verden som vi ville like å leve i, sa legene, ville ha ’nok arbeid til alle, slik at de kunne forsørge seg selv og sin familie’. Arbeidsledighet kunne altså ikke eksistere. Alle måtte ha et tilfredsstillende, produktivt arbeid. Kan noen regjering dekke dette behovet?

Legene fortsatte: «Det måtte være en verden der alle kunne nyte godt av frihet under lov, en verden med rettferdighet for alle.» Dessuten måtte «alle ha anledning til å utvikle sine evner og talenter fullt ut og til å bli belønnet for sine bestrebelser uten å bli møtt med fordommer». Vi kan alle i høy grad innse behovet for å fjerne de forferdelige urettferdigheter, ulikheter og fordommer som gjør seg gjeldende i dag. Men kan noen regjering virkelig gjøre dette?

De fleste av oss vil være enige i at det fortsatt finnes behov som må dekkes hvis vi skal få en verden som er slik at vi ønsker å leve i den. Legene sa: ’I en slik verden måtte alle ha fritid nok til å kunne glede seg over livets goder.’ Og de konkluderte: ’Egenskapene rettskaffenhet, kjærlighet, uselviskhet og omsorg for andre mennesker ville være de egenskaper som stod høyest i kurs.’

Er det for mye å vente at disse behovene skal bli dekket, selv om de ikke vanligvis blir det i dag? På hvilken måte kan menneskeheten virkelig få sine behov dekket?

BETYDNINGEN AV ET STYRE

Da Thomas Jefferson avfattet den amerikanske uavhengighetserklæringen, sa han: «For å sikre disse rettigheter [livet, friheten og streben etter lykke] skaffer [menneskene] seg regjeringer hvis rettmessige makt kommer fra det samtykke de styrte gir dem.» Ja, det er helt nødvendig å ha en god regjering for at menneskehetens behov skal kunne dekkes. John C. Calhoun, som var politisk leder tidlig i Amerikas historie, skrev: «Mennesket er innrettet slik at et styre er nødvendig for at samfunnet skal eksistere, og samfunnet er nødvendig for at menneskene skal kunne eksistere.»

Regjeringen er den høyeste utøvende myndighet i et land, og det er myndighetene som står for styret og den nødvendige ledelse i landet. Myndighetene lager og håndhever også lover i den hensikt å regulere samkvemmet mellom menneskene. Og vi kan være takknemlige for dette, særlig i vårt kompliserte samfunn. Tenk bare på hva som ville skje i et stort veikryss hvis det ikke fantes trafikkregler! Det kunne føre til alvorlige ulykker.

Men det er forholdsvis lett å kontrollere trafikken. Det er langt vanskeligere å håndheve lover for å bevare freden mellom menneskene, å styre produksjonen og distribusjonen av mat, slik at alle skal få nok å spise, å tilveiebringe forskjellige former for helsetjenester, slik at alle skal kunne ha en god helse, å skaffe alle et meningsfylt arbeid og så videre. Alle disse behovene og de mange andre behovene som folk har, og som må dekkes for at de virkelig skal kunne leve et tilfredsstillende liv, gjør det nødvendig med et godt styre.

HVEM KAN OPPFYLLE KRAVENE?

Menneskenes Skaper er klar over at menneskene har behov for et styre. Det er derfor ingen tilfeldighet at Bibelen snakker om et styre, en regjering, under Guds ledelse. Guds løfter om at han skal innføre sitt styre, utgjør faktisk Bibelens hovedtema. Du blir kanskje overrasket over å få vite det.

Du spør kanskje: «Hvor i Bibelen tales det om Guds styre?» Finn fram en bibel og slå opp i Jesaja, kapittel 9, versene 6 og 7. Hvis den Bibelen du har, er den norske oversettelsen av 1978, står det der:

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herre veldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende.»

Guds profet Jesaja omtaler her en fødsel som ennå ikke hadde funnet sted. En fyrste skulle bli født. Med tiden skulle dette barnet bli en stor hersker, en «Fredsfyrste». Han skulle være den som hadde ansvaret for et styre eller en regjering uten sidestykke. Denne regjeringen skulle innføre en fred uten ende. Du forstår kanskje hvem det siktes til med dette barnet? Da engelen Gabriel kunngjorde barnets fødsel, sa han at det skulle kalles Jesus. Han sa også: «Han skal være konge. . .; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Luk. 1: 31, 33.

Det Jesus Kristus og hans disipler først og fremst var opptatt med på jorden, var å forkynne og lære om dette Guds kongedømme eller rike. Bibelen inneholder 140 eksempler på at de omtalte dette riket. Husk at Jesus til og med lærte sine etterfølgere å be slik til Gud: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matt. 6: 10.

Hvordan vil dette riket begynne å herske overalt, og hvordan vil det funksjonere? Vil mennesker innføre dette rikets styre og utøve det? Kan mennesker innføre et styre som vil skape den slags verden som vi alle ønsker å leve i?