Den makt som står bak universet — en mystisk kraft eller en person?

VÅR kunnskap om universet har økt kolossalt som følge av måneferdene og den vitenskapelige forskning. Universets ærefryktinngytende storhet og den orden som preger det, blir mer og mer åpenbar. Mange mener at det er ulogisk å tro at et slikt univers kan eksistere uten en eller annen makt som styrer det. Millioner som riktignok har mistet troen på kirkesamfunnene, trosbekjennelsene og religionene i sin alminnelighet, tror fremdeles på «Gud».

Men hva forbinder du med ordet «Gud»? En mystisk kraft? En ubestemmelig intelligens? En fjern, navnløs person?

Eller mener du at «Gud» er en person som står deg like nær som en kjærlig far? De som setter sin lit til vitenskap og teknologi, synes kanskje at dette høres ut som det rene sludder. Men tenk over følgende:

VITENSKAP OG TEKNOLOGI HAR SINE BEGRENSNINGER

Når vi tenker på alle de oppdagelser menneskene har gjort, og all den kunnskap de har tilegnet seg i vår tid, må vi si at vi lever i et interessant århundre. Det er bemerkelsesverdig hva mennesker har kunnet utrette. Evnerike og talentfulle menn og kvinner har gjort forbløffende oppfinnelser, som har utvidet menneskenes horisont kolossalt og gitt dem et langt større virkefelt enn tidligere.

Men vitenskapsmennene vil med all sin viten og avanserte teknologi være de første til å innrømme at de ikke kan frembringe en eneste levende celle. Det står ikke i deres makt å fremstille noe så alminnelig som et gresstrå.

Noen prøver å forklare de undere de er omgitt av, ved å si at «naturen skapte dette», eller at «utviklingen har frembrakt det», som om «naturen» og «utviklingen» skulle være intelligente vesener. Men er det ikke helt innlysende at en kraft som ikke har intelligens, umulig kan stå bak de utallige livsformene og heller ikke kan stå bak den uendelige visdom og makt som åpenbarer seg i universet?

INTELLEKTET ELLER ÅNDEN

Hvor kan vi så finne pålitelige svar på de spørsmål som oppstår når vi kommer inn på intellektet eller ånden og prøver å forstå opprinnelsen til visdom, rettferdighet, barmhjertighet, godhet og sannhet? Tenk på den forunderlige «mekanisme» i menneskets indre som forteller det når det gjør noe galt, nemlig samvittigheten. Er det noe menneske som kan forklare dens opprinnelse og funksjon? Dyrene har ikke noen samvittighet. Men til og med primitive, uopplyste mennesker har en samvittighet. Som den kristne skribenten Paulus en gang forklarte: «De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.» (Rom. 2: 15) Slike spørsmål overgår det mennesker kan fatte. Og er ikke likevel det mennesket kan utrette på det intellektuelle og det åndelige plan, av langt større betydning enn dets fysiske evner?

Mange av dyrene har visse fysiske fortrinn framfor mennesket. Elefantene er sterkere, ørnene kan se lenger, hjortene kan løpe fortere, flaggermusene hører bedre, og hundene har bedre luktesans. Men hvilke dyr kan oppfinne nye ting? Det er sant at fuglene bygger reir, at beverne bygger demninger, og at edderkoppene spinner nett. Men de gjør det samme om og om igjen etter det samme mønster. Ingen av dem kan planlegge noe nytt og gjennomføre det.

Menneskene utgjør i denne henseende en skarp kontrast til dyrene. De kan tenke ut, planlegge og lage en uendelig variasjon av ting. Menneskene finner glede i å frembringe ting. Det gjelder en kvinne som strikker en genser, like så vel som teknikere som konstruerer et romskip som kan dra til månen og tilbake igjen. Det er en del av den menneskelige natur. Med sin mentale utrustning, som langt overgår dyrenes, og med sin medfødte evne til å frembringe ting er mennesket en ufullkommen etterligning av den Høyeste, som skapte mennesket i sitt bilde. — 1. Mos. 1: 26.

La oss nå se på en annen egenskap hos mennesket som dyrene ikke har, nemlig menneskets trang til å tilbe noe. Det er en ugjendrivelig kjensgjerning at mennesker i alle aldersgrupper og av alle raser har et medfødt ønske om å tilbe en usynlig makt eller usynlige makter.

Moderne filosofer benekter kanskje dette og sier: «Vi har kommet forbi det stadiet.» Og hvor langt har de så kommet? De har frembrakt en verden som går fra den ene krisen til den andre, og som skjelver under frykten for at det snart skal inntreffe en verdenskatastrofe. Hva er grunnen til denne tilstanden? Jo, at så mange har tilbedt teknologiens og forskjellige ideologiers «guder», mens de har forkastet den Høyestes visdom. — Jer. 8: 9.

Mange som riktignok er skuffet over kirkesamfunnene og religionssamfunnene, er derfor enige i følgende uttalelse, som er hentet fra den mest leste og respekterte bok gjennom alle tider, nemlig Bibelen, som sier om den Høyeste: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Rom 1: 20.

HVA VITENSKAPSMENN SIER

Jo mer vitenskapsmennene gransker universet, atomet og alle livsformene, jo tydeligere blir det hvilken skjønnhet, harmoni og komplisert sammensetning som preger alt dette. Universet er så kolossalt stort og samtidig så komplisert at bare tanken på det får det til å svimle for oss. Men enhver virkning har en årsak. Kan du ikke med forstandens øyne «se og erkjenne» vår store Skapers «usynlige vesen» bak all denne skjønnhet og denne enestående tilkjennegivelse av visdom og dynamisk makt? Universet styres av uforanderlige lover. Beviser ikke det at det finnes en høyeste Lovgiver? Det er tydelig at en rekke forhold på jorden og jordens ressurser dekker de krav menneskene stiller til tilværelsen. Alle disse virkningene må ha en ÅRSAK. Det må finnes en Livgiver og Forsørger.

Hva sier enkelte vitenskapsmenn om dette ?

Biofysikeren Frank Allen kom med denne uttalelsen: «De forandringer jorden må ha gjennomgått for at det skulle kunne eksistere liv på den, er altfor mange til at det kan ha skjedd ved en tilfeldighet.»

P. Dirac, som er professor i matematikk ved Cambridge universitet, skrev i Scientific American: «Gud er en meget dyktig matematiker, og . . . han gjorde bruk av en meget avansert matematikk da han skapte universet.»

Sir Isaac Newton, som av mange er blitt omtalt som «den største vitenskapsmann verden noen gang har sett», skriver i sitt berømte verk Principia: «Dette vakre system som består av solen, planetene og kometene, kan bare komme fra et intelligent og mektig Vesens rådslutning og suverenitet. . . . Den høyeste Gud er et evig, uendelig, absolutt fullkomment Vesen.»

Du er kanskje enig med sir Isaac Newton. Du fryder deg kanskje også over stjernene, solen og månen, det forfriskende regnet, de majestetiske fjellene, de stadig skiftende skyene og bølgene, den fascinerende variasjon av blomster, trær, insekter, fugler og dyr, barns latter, venners godhet og en ektefelles kjærlighet. Og innerst inne vet du at det er en virkelig PERSON — universets store Skaper som står bak alt dette. — Hebr. 3: 4.

Det er således i samsvar med alle kjensgjerninger og med sunn fornuft at den Høyeste må være en VIRKELIG PERSON. Har denne PERSON et navn? Hva er i så tilfelle hans NAVN?