Vår tids bibelbrenning forfeiler sin hensikt
«Kongen [tok] og skar dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet. Det fortsatte han med til hele bokrullen hadde brent opp.» — Jer. 36: 23.
1. Er det noe nytt at hele Bibelen eller deler av den blir brent? Forklar.
DET er ikke noe nytt at hele Bibelen eller deler av den blir brent. Ifølge den skrevne historie er det over 2600 år siden en del av de hellige skrifter første gang ble brent. Det var i regjeringstiden til den tredjesiste kongen over det folk som de hellige skrifter opprinnelig var blitt gitt til.
2. Hva var foranledningen til at Jeremias skrevne profeti ble kastet på ilden?
2 Det var vinter i Jerusalem, og kong Jojakim satt foran et fyrfat hvor ilden brant for å varme opp tronsalen. Beretningen forteller hvordan det gikk til at en viktig del av de hellige skrifter ble kastet på ilden i fyrfatet. Vi siterer fra denne beretningen:
I det fjerde året Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra [Jehova]: Ta en bokrull og skriv i den alle de ord jeg har talt til deg om Israel og Juda og alle de andre folkene, fra den første gangen jeg talte til deg, mens Josjia var konge, og fram til i dag. Kanskje all den ulykke jeg har tenkt å føre over dem, får folket i Juda til å høre, så de alle vender om fra sin onde ferd; da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld. (Jer. 36: 1—3)
Hvis vi leser de foregående 35 kapitlene i Jeremias bok, forstår vi hvor upopulært hans skrevne budskap måtte bli.
3. Hvordan vet vi at Jeremia ikke hadde noe ønske om å opptre som plageånd, og hvor lang tid hadde folket på seg til å gjøre noe ved situasjonen?
3 Det budskap som i vår tid svarer til det Jeremia fikk befaling om å skrive i «en bokrull», har vist seg å være like upopulært. Hensikten med dette budskapet er imidlertid ikke bare å irritere folk og plage dem ved å varsle ulykke. De kristne som i vår tid svarer til profeten Jeremia, har ikke noe ønske om å være plageånder. De utfører en offentlig tjeneste ved å advare alle om den internasjonale katastrofe som nærmer seg. Dette kan få noen til å angre og forandre seg mens Jehova fremdeles er gunstig innstilt. De kan da bli spart under den kommende verdenskatastrofen. For Juda land på Jeremias tid var det bare 18 år til den kommende katastrofe, da babylonierne skulle ødelegge den hellige byen Jerusalem. I dag, etter at vår tids Jeremia-klasse har virket i over 60 år, kan vi spørre: Hvor lang tid har Jerusalems motstykke, kristenheten, igjen før den vil bli ødelagt, noe som vil markere begynnelsen på den ’store trengsel’ for hele verden? — Matt. 24: 21, 22, EN.
DOMSBUDSKAPET BLIR OVERBRAKT TIL OFFENTLIGHETEN
4. Hvordan ble budskapet fremført for Jerusalem etter at nedskrivingen av Jeremias profetier var fullført, og hvorfor?
4 Jeremia dikterte budskapet til sin sekretær, Baruk, Nerias sønn. Det manuskriptet som ble skrevet, inneholdt alle de ord Jehova hadde talt til Jeremia fra og med kong Josjias 13. regjeringsår, det året Jehova oppreiste den unge, vordende presten Jeremia til profet. Da manuskriptet var fullført, var Jeremia forhindret fra å dra til Jerusalem, som lå cirka fem kilometer fra hans levittiske hjemby, Anatot, og lese opp manuskriptet i templets forgård. Han sendte derfor Baruk for at han skulle gjøre det, og sa: «Kanskje de da vil be ydmykt til [Jehova] og vende om, hver og en, fra sin onde ferd. For [Jehova] har truet dette folket med å vise stor vrede og harme.» — Jer. 36: 4—7.
5. Ved hvilken passende anledning skulle Jeremias skrevne profetier leses opp i templet i Jerusalem?
5 Hvordan ville vi ha likt å lese opp et slikt budskap på et offentlig sted hvor folk kom og gikk? Baruk måtte være modig. Og han gjorde som han ble bedt om, med styrke fra sin Gud. Men vi må huske at det tok tid for Baruk å skrive ned alt det Jeremia dikterte. (Jer. 36: 17, 18) Ettersom manuskriptet inneholdt Jehovas strenge budskaper mot alle folkene, Israel og Juda innbefattet, ville en offentlig begivenhet, for eksempel en nasjonal fastedag, være en passende anledning å lese dette manuskriptet høyt. Da ville de fastende strømme til templet i Jerusalem. Det var en passende anledning å vente på!
6. Hvem viste seg å være den som skulle bli brukt til å oppfylle Jeremias profeti om omstyrtelsen av Jerusalem?
6 Det var derfor ikke i kong Jojakims fjerde regjeringsår at Baruk leste opp dette fullførte manuskriptet offentlig. Det var i dette året kong Nebukadnesar i Babylon slo den egyptiske farao Nekos militære styrker og gjorde seg selv til den nye verdenshersker. Denne Nebukadnesar var den hedenske hersker som Jeremia hadde forutsagt skulle omstyrte Juda og Jerusalem, en begivenhet som ville bli etterfulgt av at landet ble liggende øde, uten mennesker og husdyr, i 70 år. — Jer. 36: 6; 25: 1—11.
7. I hvilket år og ved hvilken anledning leste Baruk opp Jeremias manuskript i templet i Jerusalem?
7 Så kommer kong Jojakim av Judas femte regjeringsår. Dette året faller sammen med Nebukadnesars annet år som verdenshersker. Det fremgår av beretningen i Jeremia 36: 9, 10, hvor det står:
I det femte året [624—623 f. Kr.] Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, i den niende måneden [kislev, det vil si november—desember], ble det utlyst faste for [Jehova]. Hele befolkningen i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda, skulle faste. Da leste Baruk opp fra boken det som Jeremia hadde talt, mens hele folkemengden hørte på. Det skjedde i [Jehovas] hus, i det rom som tilhørte statsskriveren Gemarja, Sjafans sønn, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye tempelporten.
8. På hvilken årstid var det Baruk gjorde som Jeremia hadde befalt ham?
8 Juda kongers regjeringstid ble regnet fra vårmåneden abib eller nisan. Den niende måned i måneåret, måneden kislev, var om vinteren. Den omfattet en del av det vi kaller desember (som er latin og betyr tiende måned). I makkabeisk tid ble «den festen som ble feiret i Jerusalem til minne om tempelinnvielsen» holdt 25. kislev, og det ble sagt at det da «var vinter». (Joh. 10: 22) Men til tross for at det var vinter, gjorde Baruk, Jeremias sekretær, som han hadde fått beskjed om av Jeremia.
9. Hvordan reagerte Judas stormenn da manuskriptet ble lest opp for dem, og hva sa de at Baruk og Jeremia måtte gjøre?
9 Jeremias ord, som Baruk leste høyt for folket i templet, gjaldt hele nasjonen. Judas stormenn sendte derfor bud på Baruk for at han skulle lese dette profetiske budskapet for dem også. (Jer. 36: 11—15) Hvis vi husker hva de foregående kapitlene i Jeremias profeti hadde å si om det dødsdømte Juda rike, kan vi forstå hvorfor stormennene ble forskrekket da de fikk høre det Baruk leste for dem. Nasjonalistiske som de var, følte de seg forpliktet til å si fra til kong Jojakim. De tok bokrullen fra Baruk, men var tydeligvis vennlig innstilt overfor både forfatteren og avskriveren, for de sa til Baruk at han og Jeremia måtte gå og gjemme seg. Og det gjorde de. — Jer. 36: 16—20.
DEN FØRSTE KJENTE BRENNING AV GUDS ORD
10. Hva gjorde kong Jojakim da Jehudi leste opp fra bokrullen for ham, men hva førte det ikke til?
10 Stormennene gikk inn i kong Jojakims vinterhus for å avlegge rapport. Kongen ville gjerne ha tak i bokrullen med Jeremias profeti. Han sendte derfor hoffembetsmannen Jehudi for å hente den i templet. Hvordan gikk det så etter hvert som Jehudi leste høyt fra bokrullen, den ene spalten etter den andre? «Hver gang Jehudi hadde lest tre-fire spalter, tok kongen og skar dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet. Det fortsatte han med til hele bokrullen hadde brent opp. Men verken kongen eller noen av hans menn som hørte disse ord, ble så forskrekket at de flerret klærne sine.» — Jer. 36: 21—24.
11. Hvordan hadde Jojakims far, Josjia, reagert da han fikk høre hva som stod i 5. Mosebok? Hadde Jojakim adlydt det som står i 5. Mosebok 17: 18—20?
11 For en mangel på respekt for Guds inspirerte, skrevne ord! Hvor annerledes hadde ikke kong Jojakims far, Josjia, opptrådt! Da det besmittede templet ble renset på Josjias tid, ble det funnet en bokrull med 5. Mosebok, som var skrevet av profeten Moses. Josjia lot en av prestene (Jeremia var også prest) lese opp av den for seg. Josjia la seg det som ble lest opp, på hjertet og flerret klærne sine. Så inngikk han og folket en spesiell pakt med Jehova, hvor de lovte å adlyde ham og utøve ren tilbedelse. (2. Krøn. 34: 14—33) Loven påbød dessuten at alle framtidige konger i Israel skulle lage en nøyaktig avskrift av loven og lese i den regelmessig og leve etter den. (5. Mos. 17: 18—20) Er det noe som tyder på at kong Jojakim gjorde dette? Nei! Han satte et dårlig eksempel!
12. Hvilke to hendelser blir her nevnt for å vise at lignende ting skjer i vår tid?
12 Finnes det så noen jojakim’er i vår tid? Ja, i hvert fall når det gjelder å brenne eksemplarer av de hellige skrifter. Det finnes slike menn midt i kristenheten! I Ejutla i Oaxaca i Mexico hisset en romersk-katolsk prest i 1961 opp en pøbelflokk til å trenge seg inn i og ransake et hjem hvor det regelmessig ble holdt kulturelle møter. Pøbelen tok alle de biblene de fant, og brente dem på torget. Den lokale avisen skrev at de gjorde dette som om det var en «trosgjerning». I februar 1962 ble det sendt ut en melding i Portugal som sa at det var forbudt å sende Jehovas vitners litteratur i posten. Til tross for at portugisiske myndigheter ikke hadde sendt ut en erklæring om at Jehovas vitners arbeid var forbudt, ble store mengder av deres religiøse litteratur og også bibler beslaglagt og brent.
13, 14. a) Hva skjedde for to år siden i Argentina? b ) Hvilket spørsmål oppstår som følge av dette, og hva er den egentlige grunnen til at presteskapet prøver å stanse Jehovas vitners kristne virksomhet?
13 I 1976 ble Jehovas vitners arbeid forbudt i Argentina, og to år senere ble store mengder litteratur konfiskert ved vitnenes hovedkontor i Buenos Aires, deriblant 250 eksemplarer av bibeloversettelsen New World Translation på spansk. Alt sammen ble solgt til papirfabrikker og omdannet til cellulose. Folk som ble identifisert som Jehovas vitner idet de krysset grensen fra Uruguay til Argentina, ble dessuten fratatt sine bibler, og disse ble brent. Vi kunne ha nevnt mange andre eksempler på bibelbrenning for våre lesere, men alt dette reiser et spørsmål.
14 Hva er det som gjør Bibelen til et tilsynelatende farlig redskap i Jehovas vitners hender, slik at den selv i land som kalles kristne, må beslaglegges og ødelegges ? Er det fordi nasjonalistisk innstilte mennesker ser på Jehovas vitner på samme måte som kong Jojakim så på Jeremia og Baruk — som folk som utgjør en politisk fare for staten og legger hindringer i veien for landets forsvar? Det er dette kristenhetens religiøse ledere vil ha politikerne og andre av statens elementer til å tro! Men den egentlige grunnen til at myndighetspersoner og religiøse ledere ønsker å sette en stopper for Jehovas vitners kristne virksomhet, er denne: De tjener den samme Gud som Jeremia og Baruk tjente, og de finner Guds budskap i de hebraiske skrifter, det samme budskap som det profeten Jeremia forkynte. I likhet med Jeremia adlyder de Jehovas befaling i disse inspirerte skriftene og forkynner hans budskap, som fordømmer denne onde tingenes ordning, innbefattet kristenheten og alle de verdslige elementer som den står på fortrolig fot med for å få aktiv støtte. Presteskapet prøver derfor å bli kvitt Jehovas vitner, som avslører kristenheten.
15. 16. a) Hvilken hendelse i det sjuende århundre før Kristus viser at ikke alle embetsmenn er med på å plage Jehovas vitner? b) Hva gjorde Jehova for sine tjenere?
15 Det har vært og er fremdeles noen få underordnede embetsmenn som ikke samarbeider med sine overordnede i denne forfølgelsen av Jehovas vitner. I rettferdighetens navn og av respekt for den Gud som disse plagede kristne er vitner for, protesterer de, men forgjeves. Det samme skjedde i det sjuende århundre før Kristus. «Elnatan, Delaja og Gemarja bad kongen inntrengende at han ikke måtte brenne opp bokrullen, men han hørte ikke på dem. Siden gav kongen Jerakme’el, kongens sønn, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abde’els sønn, ordre om å gripe skriveren Baruk og profeten Jeremia. Men da hadde [Jehova] skjult dem.» — Jer. 36: 25, 26.
16 Kong Jojakim sendte ikke sin kongelige arving, Jojakin, men sin «sønn» Jerakme’el og to andre embetsmenn for å få tak i Jeremia og hans sekretær. Kongen hadde utelukkende en ond hensikt. Men Jehova lot dem ikke finne ut hvor Jeremia og Baruk hadde gjemt seg, om det var i Jerusalem eller i Anatot eller et annet sted. Helt i begynnelsen av sin profetiske karriere hadde Jeremia fått denne forsikringen fra Jehova: «De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg, lyder ordet fra [Jehova].» — Jer. 1: 19.
17, 18. a) Hvordan ville det ifølge profetien i Jesaja 40: 8 gå med Jojakims forsøk på å brenne Guds ord? b) Hva fikk Jeremia befaling om å skrive i en ny bokrull?
17 I århundret før det århundre da Jeremia levde, skrev profeten Jesaja: «Ordet fra vår Gud står fast for evig.» (Jes. 40: 8; 1. Pet. 1: 25) Når kong Jojakim brente Jeremias bokrull, var det følgelig et foretagende som var dømt til å mislykkes. Gud sørget for det. Det var Guds hensikt at vi som lever nå, over 2500 år senere, skulle ha hele Jeremias profeti. Hvordan har så det gått til at vi har det? Jeremia forteller hva som skjedde mens han og Baruk ble holdt skjult av Jehova.
18 «Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene Baruk skrev ned etter Jeremias diktat, kom [Jehovas] ord til Jeremia, og det lød så: Ta nå en annen bokrull og skriv i den de samme ordene som stod i den forrige rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente opp. Til Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier [Jehova]: Du brente opp denne bokrullen og spurte: ’Hvorfor skrev du der at babylonerkongen skal komme og ødelegge dette landet og utrydde både folk og fe?’ Derfor sier [Jehova] om Juda-kongen Jojakim: Han skal ikke ha noen ætling som får sitte på Davids trone. Hans lik skal slenges bort og bli utsatt for hete om dagen og kulde om natten. Jeg vil kreve ham og hans ætt og alle hans menn til regnskap for de onde gjerninger de har gjort. Jeg lar både dem og innbyggerne i Jerusalem og mennene i Juda rammes av all den ulykken som jeg har truet dem med, men som de ikke ville høre om.» — Jer. 36: 27—31.
19. Hva slags arbeid innebar dette for Jeremia og Baruk, og hvor omfattende var budskapet i det nye manuskriptet?
19 For å kunne adlyde Guds befaling måtte profeten og hans sekretær arbeide under jorden. Adlød så Jeremia? «Så tok Jeremia en ny bokrull og gav den til skriveren Baruk, Nerias sønn. Jeremia dikterte, og Baruk skrev ned i den alt det som hadde stått i den rullen Juda-kongen Jojakim brente opp, og dessuten mange lignende ord i tillegg til dem.» — Jer. 36: 32.
20. Hva slags begravelse fikk Jojakim, og hadde hans sønn Jojakin noen gang en etterkommer på tronen i Jerusalem?
20 Jojakim led til slutt en vanærende død. Han ble ikke gravlagt i kongegravene i Jerusalem, like lite som et esel ville ha blitt det. (Jer. 22: 18, 19) Hans sønn Jojakin (Konja) regjerte bare i tre måneder og ti dager i Jerusalem og overgav seg så til babylonierne og ble bortført til Babylon, og derfra kom han ikke tilbake. (Jer. 22: 24—30, EN; 37: 1) Like fram til år 70 e. Kr., da den gjenoppbygde byen Jerusalem ble ødelagt av romerne, var det ingen etterkommer av Jojakin, Juda-kongen Jojakims sønn, som satt på en kongelig trone i Jerusalem. Jeremias profetiske ord, som ble skrevet mens han holdt seg skjult, gikk i oppfyllelse!
21. Hva har Jehovas vitner i var tid gjort når de er blitt drevet under jorden, og hvor virkningsfull har vår tids bibelbrenning vist seg å være?
21 I vår tid er Jehovas vitner blitt tvunget til å arbeide under jorden i mange land. Hva gjør de når de bibler de eier og bruker, blir beslaglagt og brent? De trykker ganske enkelt flere bibler eller skaffer seg andre bibeloversettelser og bruker dem. I likhet med Jeremia fortsetter de å forkynne et domsbudskap som fordømmer den verden som trosser Gud, og dette gjør de under jorden hvis det viser seg å være nødvendig. Vår tids bibelbrenning har forfeilet sin hensikt. Det har ikke lykkes motstanderne å bringe Jehovas vitner til taushet ved å brenne bibler. Det har heller ikke skremt dem fra å levere bibelsk litteratur, og det vil heller ikke forhindre Jehovas Ord i å bli oppfylt i full målestokk i den begivenhetsrike tiden som ligger foran oss. Motstanderne viser ganske enkelt at de fortjener å bli tilintetgjort for bestandig!
[Bilde på side 17]
Jojakim brenner Guds ord — et mønster som er blitt fulgt i vår tid