Salmene
Se hen til Jehova i alt du foretar deg
IKKE noe som er i strid med Guds vilje, vil lykkes. Fra et menneskelig synspunkt kan et bestemt foretagende se ut til å ha framtiden for seg. Men til slutt vil det likevel mislykkes. Vi bør derfor ta Skaperen i betraktning i alt det vi foretar oss.
Salme 127 minner oss om hvor viktig det er å gjøre dette. Vi leser: «Hvis ikke [Jehova] bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke [Jehova] vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp, forgjeves går dere sent til bords og spiser brødet som dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover.» — Sal. 127: 1, 2, se NW.
En mann bygger kanskje et hus, men han har ingen garanti for at han vil få noen glede av det. Plutselig død, en katastrofe eller en ulykke kan føre til at hans arbeid har vært forgjeves. En by kan være godt bevoktet og befestet, men den kan likevel ødelegges i krig eller under et jordskjelv eller en brann. Menn kan stå tidlig opp om morgenen og arbeide til sent på kvelden, før de setter seg ned for å hvile og spise. Likevel gir deres arbeid dem ingen tilfredshet. De føler seg kanskje så utmattet at de ikke engang kan nyte maten. Det slike mennesker oppnår ved sitt harde strev, får på den annen side en Guds tjener uten rastløst jag og slit. Hans søvn eller hvile er virkelig en gave fra Gud.
Salmisten betraktet derfor et hjems trygghet, en bys sikkerhet og det å kunne nyte livets goder som velsignelser fra Gud. Han så på det å ha en god familie på samme måte og sa: «Se, barn er en gave fra [Jehova], livsfrukt er en lønn fra ham. Som piler i en krigers hånd er sønner en får i sin ungdom. Sæl er den mann som fyller sitt pilekogger med dem. Han trenger ikke skamme seg når han taler mot fiender på tinget [i porten, NW].» — Sal. 127: 3—5.
En mann som fikk sønner mens han selv fortsatt hadde ungdommens kraft og styrke, ble med rette betraktet som en mann som var blitt velsignet. Når hans sønner vokste opp, var de som piler i hans hånd. De kunne forsvare sin far mot fiender som førte sak mot ham. Ettersom byens eldste dømte i saker på den åpne plassen i nærheten av byportene, ville det være der sønnene ville tale med motparten i en rettssak og bringe dem som kom med grunnløse beskyldninger og falske vitnesbyrd, til taushet.
I betraktning av at det er viktig å ha Jehovas velsignelse for at det vi foretar oss, skal lykkes, bør vi bestrebe oss på å følge en handlemåte som han godkjenner. Vi bør handle i harmoni med den ånd som kommer til uttrykk i de inspirerte ordene: «Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.» — Jak. 4: 15.