Spørsmål fra leserne

● Skal menigheten foreta seg noe hvis en døpt kristen går med på å få transplantert vev eller et organ fra et annet menneske, for eksempel en hornhinne eller en nyre?

Når Jehovas vitner blir stilt overfor spørsmålet om de skal få transplantert vev eller ben fra et annet menneske, er dette noe de selv må avgjøre ut fra sin samvittighet. Enkelte kristne sidestiller det å få transplantert vev eller et organ fra et annet menneske med kannibalisme. De hevder kanskje at hensikten med transplantasjonen er å la vev fra ett menneske bli en del av et annet menneskes kropp for å holde ham i live. De kan ikke se at dette prinsipielt er noe annet enn å spise kjøtt. De baserer sitt syn på det faktum at Gud ikke gav menneskene noen spesiell tillatelse til å spise kjøtt av andre mennesker da han tillot dem å spise kjøtt av dyr som det livsoppholdende blodet var blitt tappet ut av. De kan også ha i tankene det syn mennesker i bibelsk tid hadde på det å opprettholde livet ved å spise menneskekjøtt. Se blant annet beretningene i 2. Kongebok 6: 24—30; 5. Mosebok 28: 53—57; Klagesangene 2: 20 og 4: 10. Jesus snakket i Johannes 6: 48—66 på en billedlig måte om det å spise hans kjøtt og drikke hans blod. Da noen av de jødiske disiplene hans hørte dette og ikke fattet den åndelige betydningen av det han sa, ble de rystet og sluttet å følge ham. Disse beretningene viser hvilket syn enkelte hadde på det å spise menneskekjøtt.

Andre oppriktige kristne i vår tid kan hevde at Bibelen ikke kommer med noe definitivt forbud mot transplantasjoner av menneskelige organer. De kan resonnere som så at organet i enkelte tilfelle ikke kan betraktes som en blivende del av mottagerens kropp. Det sies at cellene i kroppen fornyer seg omkring hvert sjuende år, og det vil også være tilfelle med de organer som er blitt transplantert. Det blir også hevdet at transplantasjoner av organer er noe annet enn kannibalisme, ettersom «donoren» ikke er blitt drept eller brukt som føde. Enkelte har kort tid før sin død testamentert bort deler av kroppen sin for å la dem bli brukt som transplantater. Hvis transplantasjonen innebar å få overført et annet menneskes blod, ville det naturligvis ha vært et klart brudd på Guds påbud. — Apg. 15: 19, 20.

Det er tydelig at de enkeltes syn og samvittighet varierer i spørsmålet om transplantasjoner. Det er alminnelig kjent at de kroppsdeler som det er mulig å overføre fra ett menneske til et annet, kan variere fra ganske små, for eksempel hormoner og hornhinner, til slike store organer som nyrer og hjerter. Mens Bibelen klart forbyr menneskene å konsumere blod, finnes det ikke noe bibelsk forbud mot å overføre vev fra ett menneske til et annet. Hver og en må derfor selv bestemme hva han eller hun skal gjøre eller ikke gjøre, ved å ta sin egen samvittighet i betraktning og vurdere spørsmålet nøye under bønn. Det er en avgjørelse hver enkelt selv må treffe. (Gal. 6: 5) Det dømmende utvalg i menigheten vil derfor ikke treffe disiplinære tiltak overfor en som går med på å få transplantert et organ fra et annet menneske.