Hvem vil ikke slippe å føle smerte?
DEN unge kvinnen var intelligent og tilsynelatende normal. Likevel skilte hun seg ut fra andre. Som student ved universitetet forbauset hun kanadiske nervespesialister. Selv når det ble stukket nåler inn i kroppen hennes eller hun ble utsatt for elektriske sjokk, følte hun ingen smerte.
I en artikkel i Science Digest heter det: «Den 28. august 1955 ble hun så innlagt på et sykehus på grunn av en alvorlig infeksjon. For første gang i sitt liv følte hun virkelig smerte og fikk smertestillende midler. Hun døde to dager senere, 29 år gammel, og en obduksjon viste en helt normal hjerne og et helt normalt nervesystem.» — Juli 1978, side 35.
FYSISK SMERTE KAN VÆRE GAGNLIG
Over hele jorden finnes det kanskje hundrevis eller til og med tusenvis av mennesker som ikke føler fysisk smerte. Når du tenker på de smerter du kanskje har i ryggen eller andre steder på grunn av skader og lignende, mener du muligens at det måtte være herlig ikke å kunne føle fysisk smerte. Du sier kanskje: ’Hvem vil ikke slippe å føle smerte?’
Men sett at du forstuet ankelen. Sett at du falt og brakk armen eller pådrog deg en alvorlig infeksjon. Det er innlysende at det er en fordel å kunne føle fysisk smerte, slik at en straks reagerer og gjør noe for å utbedre skaden. Evnen til å føle smerte, for eksempel når en uforvarende kommer bort i noe som er glovarmt, får en til å reagere på en måte som kan hindre at en pådrar seg en alvorlig skade. Å være immun mot smerte kan i virkeligheten bringe ens liv i fare.
SMERTER SOM INGEN ØNSKER
Ja, evnen til å føle fysisk smerte kan være gagnlig. Men hva med mental og følelsesmessig smerte? Slike smerter er ofte langt mer vedvarende og uutholdelige. Medikamenter, behandling eller operasjon kan redusere eller fjerne fysiske smerter. Følelsesmessige og mentale smerter kan imidlertid virke fullstendig lammende og medføre voldsomme kvaler i årevis.
Motgang er noe som virkelig kan forårsake følelsesmessige smerter. For følsomme, godhjertete mennesker er det ofte en stor påkjenning å se andre lide, kanskje på grunn av fattigdom, sult eller underernæring. Og det er naturligvis ytterst smertelig å oppleve slike vanskeligheter og mangler selv.
Undertrykkelse resulterer også i følelsesmessig og mental smerte. Undertrykkere kan for eksempel skape stor frykt. Dette kan i seg selv være en lidelse, for ikke å snakke om de vanskeligheter og problemer som den undertrykte hver dag står overfor.
Sykdom kan være en annen årsak til følelsesmessige smerter, også for en som ikke selv lider av sykdommen. Er det ikke ytterst smertefullt å være vitne til hvordan en nær slektning langsomt bukker under for en uhelbredelig sykdom? Dette er særlig tilfelle hvis den syke også har fysiske smerter.
Dødsfall i familien eller blant ens venner kan også medføre store følelsesmessige smerter. Kong David gav uttrykk for at han følte en slik smerte da hans sønn døde, for som en sørgende far ropte han: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!» — 2. Sam. 19: 4.
Ingen normale mennesker ønsker å ha følelsesmessige og mentale smerter. Og det er naturligvis heller ikke noen som ønsker å ha store fysiske smerter. Hvem ønsker å lide? Men finnes det noen som kan gjøre noe med den smerte som i så utstrakt grad er blitt en del av menneskenes liv?