Guds Ord er levende

En pikes urokkelige kjærlighet

EN UROKKELIG kjærlighet mellom en mann og en kvinne er noe vakkert. Også iakttagere blir rørt når de ser at kjærligheten mellom to mennesker holder stand trass i at andre utsetter den for et stort press og forsøker å få i stand et brudd.

Tenk for eksempel på den unge piken Sulammit fra Sjunem eller Sjulam. Hun blir forelsket i en vakker hyrde. For å beskytte henne mot å falle i fristelse forhindrer brødrene hennes at hun tar imot sin kjærestes innbydelse til å spasere en tur med ham en deilig vårdag. De setter henne til å vokte vingårdene mot de små revene som vil plyndre dem. — Høys. 1: 6; 2: 8—15.

Nå kommer kong Salomo i kongelig skrud og slår leir i nærheten av Sulammits hjem. Han legger merke til henne mens hun er opptatt med sine plikter. På grunn av sin skjønnhet blir hun ført til kongens leir, og han gjør kur til henne. — Høys. 6: 11, 12; 1: 2—4.

Lar Sulammit seg imponere? Vakler hun i sin kjærlighet? Nei. Hun forteller frimodig at hun lengter etter sin elskede hyrde. Men Salomo vil ikke la henne dra hjem. Han fortsetter å komme med kjærlighetserklæringer til henne og lover å få laget kostbare smykker til henne. Sulammit snakker imidlertid om sin udødelige kjærlighet til hyrden. Senere kommer hyrden i forbindelse med henne, og de utveksler kjærlige ord. — Høys. 1: 7—17; 2: 1, 2.

Kong Salomo tar Sulammit med seg da han vender tilbake til Jerusalem. Hyrden sørger for at han får treffe henne her i byen. (Høys. 3: 6—11; 4: 1—5) Da Salomo ser at alle hans forsøk på å vinne Sulammits kjærlighet mislykkes, lar han henne til slutt få reise hjem. (Høys. 8: 5a) For en seier for Sulammit!

Denne enkle landsens piken var et godt eksempel når det gjaldt trofast kjærlighet, en kjærlighet som ikke lot seg rokke. De som utgjør Kristi åndelige brud, og også Kristi «andre får», har en slik kjærlighet til sin «gode hyrde». — Jevnfør Johannes 10: 14, 16, EN; 2. Korinter 11: 2; Efeserne 5: 25—32.