Ha blikket rettet framover som en kristen

SELFANGERNE befant seg i en verden som bare bestod av is og forrykende snøstormer. Da det hele så mest håpløst ut, sa en av dem: «Jeg tror ikke at noen av oss vil overleve og kunne fortelle om hva som har skjedd.» Men et par av mennene nektet hårdnakket å gi opp. En av dem, en avdelingsleder, lot kjærlige tanker kretse om sin forlovede. Da hans utmattede kamerater ønsket å gi opp, så han hele tiden ansiktet hennes klart for seg. Han ønsket ikke å dø, og han oppmuntret kameratene sine til ikke å legge seg ned i snøen, men i stedet stadig være i bevegelse. Han og omkring 50 andre menn overlevde. Hans kjærlighet til sin forlovede, som han senere giftet seg med, og det at han tydelig kunne se ansiktet hennes for seg med sitt indre øye, reddet mange fra døden.

Denne historien fra virkeligheten understreker hvor viktig det er at vi aldri mister vårt mål av syne i den kamp vi deltar i som kristne. Den kamp de kristne må kjempe for ikke å vike av fra den rettferdige sti, kan til sine tider være likeså hard som den kampen de utmattede selfangerne kjempet. Å gi opp å «kjempe» og i stedet gi etter for den sterke trangen til å legge seg ned og sove kan føre til døden. Hvor lykkelige er ikke de som med sitt indre øye kan se et bilde som oppmuntrer dem til å ha blikket rettet framover og ikke gi opp!

Det var nettopp slik det var med fortidens trofaste menn. Moses ville for eksempel heller «lide vondt sammen med Guds folk» enn fortsette å leve som fyrste ved faraos hoff i Egypt. Og hva var grunnen til det? Vi leser: «Han så nemlig [så ufravendt, NW] fram til lønnen som ventet ham.» Ja, Moses så framover, og han så ikke bare lønnen, men også ham som ønsket å gi ham lønnen. «Det var som om [Moses] så den usynlige,» sin Gud, Jehova. — Hebr. 11: 24—27.

Jesus Kristus gav heller ikke opp i sin harde kamp for å bevare sin rettskaffenhet, en kamp han måtte utkjempe under «høye rop og tårer». (Hebr. 5: 7) Han lærte lydighet av det han led, og fortsatte å ha blikket rettet framover mot den prisen som hans Far, Jehova, hadde satt foran ham. — Hebr. 12: 2.

HVA VI SER NÅR VI HAR BLIKKET RETTET FRAMOVER

Den Høyeste Gud åpenbarer seg for menneskene ved sitt navn, Jehova, og ved sin kjærlighet, barmhjertighet, omsorgsfullhet og gavmildhet. (Sal. 83: 19, NW; Apg. 14: 17) Jehova har lagt disse egenskapene for dagen i så høy grad at vi burde si med den trofaste Job i gammel tid: «Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. » (Job 42: 5) Med troens øyne kan vi også se Jesus sitte ved Guds høyre hånd i himmelen. Han er den som gav sitt liv for å fri oss ut fra trelldommen under synd og død. Hvilket inntagende syn er ikke dette! — Kol. 3: 1, 2; jevnfør Apostlenes gjerninger 7: 55, 56.

I tillegg til alt dette kan vi nå se lysningen av en ny dag i horisonten. Ja, den dag da Guds rike vil begynne å gjøre jorden til et paradis, er for hånden! Vi må aldri miste det av syne. Vi må innstille vårt øye like nøyaktig som en innstiller linsen i et godt fotografiapparat, slik at det som ligger framfor oss, kan gjøre et klart inntrykk på vår ånd og på vårt hjerte.

«Det er øyet som gir legemet «lys,» sa Jesus. «Når ditt øye er friskt [klart, NW], er hele ditt legeme lyst.» (Luk. 11: 34) Hvis vi retter vår oppmerksomhet mot Jehova Gud, hans Sønn og hans rike med et klart øye, vil vi kunne overvinne tilbøyeligheten til å gi opp, selv under de vanskeligste forhold. Vi bør derfor gi nøye akt på formaningen: «Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran deg! Legg merke til de spor du skal følge, hold hele veien stø kurs!» — Ordsp. 4: 25, 26.

Å HA BLIKKET RETTET FRAMOVER KREVER ANSTRENGELSER

På bakgrunn av den historien fra virkeligheten som vi fortalte i begynnelsen, er det tydelig at det å fortsette framover under vanskelige forhold krever store anstrengelser. En er tilbøyelig til å gi opp og legge seg ned. I vår tid lever vi under vanskelige forhold. Paulus advarte oss om det i 2. Timoteus 3: 1: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.» Selv om mange kristne setter et godt eksempel ved å legge utholdenhet for dagen, viser andre tegn på tretthet, og noen er til og med i ferd med å gi opp kampen. Det kan være til stor hjelp å kjenne til noen av grunnene til at en kristen begynner å vise tretthetstegn, og, framfor alt, hvordan en kan overvinne slike tendenser. Følgende tanker har hjulpet mange kristne til å fortsette å ha blikket rettet framover når de har vært i ferd med å miste motet eller gi opp.

HA EN POSITIV INNSTILLING

Hvis en skal holde ut, må en være ved godt mot. (Apg. 27: 33—36) Hvis en skal være ved godt mot, må en ha en positiv innstilling, ettersom en negativ innstilling har den motsatte virkning og gjør en motløs. Kjenner du noen som er meget negative, og som er kritisk innstilt overfor nesten alt? Er de lykkelige? Det er naturligvis ikke alltid galt å kritisere, ettersom en kan ha gode grunner for sin kritikk. Men tror du ikke at den som stadig kommer med negativ kritikk, etter hvert må føle seg nokså oppgitt og kanskje også ulykkelig? Dette er virkelig et spørsmål om innstilling, og ens innstilling kan forandres ved at en framelsker en positiv holdning.

Jehova ser alltid etter noe godt, selv hos den som lever et syndig liv. Til tross for at kong Josjafat hadde vakt Jehova Guds harme ved sine gale handlinger, sa han til «Men noe godt finnes det hos deg.» (2. Krøn. 19: 3) Hvorfor ikke etterligne Jehova i dette og se etter det som er godt hos andre? Hvis du for eksempel har en tilbøyelighet til å kritisere en utnevnt eldste i den kristne menighet, ville det ikke da være mer gagnlig å legge merke til alle de gode sidene han har — den kjærlighet han viser Jehova og menigheten, de anstrengelser han gjør for å forberede møter, og hans villighet til å hjelpe andre? En slik innstilling vil kunne hjelpe deg til å fjerne negative tanker fra ditt sinn. Når du står overfor tilsynelatende negative situasjoner — hvorfor ikke da tenke over at du kan oppnå noe godt ved å handle riktig i disse situasjonene? Vi har et utmerket eksempel i Jesus, som ble utsatt for lidelser fra fiendens side, men som lærte «lydighet av det han led». — Hebr. 5: 8.

BYGG OPP EN STØRRE TRO OG TILLIT

Du har kanskje møtt noen som har latt seg overvelde av et mindreverdighetskompleks. Kristne mennesker kan også få det slik, og det i en slik grad at de betrakter seg selv som verdiløse; de mener at de ikke lenger er kvalifisert til å gå på den kristne vei. Men har de da det rette syn på spørsmålet? Naturligvis ikke. Jehova betrakter sine jordiske barn som meget verdifulle. (Hag. 2: 7, EN) Ingen som forsøker å gjøre det som er rett, er mindreverdig i hans øyne. Vi trenger derfor å øke vår tillit til Jehova og oppnå større tro på Guds evne til å gjøre oss til kvalifiserte tjenere ved hjelp av sin ånd. — 2. Kor. 3: 5.

I stedet for å bli motløse og gi opp på grunn av mindreverdighetstanker bør vi tillitsfullt ha blikket rettet framover. Vi vil finne glede i å vise utholdenhet, for «sæl [lykkelig, NW] er den som stoler på [Jehova]». — Ordsp. 16: 20.

VÆR IKKE BEKYMRET

Overdreven bekymring er også noe som berøver folk gleden ved livet og tærer på kreftene. Dette er noe som kjennetegner vår tids mennesker, noe det også skulle gjøre, ifølge Jesu ord om «endetiden». (Dan. 12: 4) Vi leser: «Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» — Luk. 21: 26.

Enkelte snakker alltid om hvilke vanskelige tider vi lever i, om den vanskelige økonomiske situasjonen, den store prisstigningen, økningen i kriminaliteten, sammenbruddet i familielivet, ensomhet og mange andre ubehagelige forhold. På grunn av disse bekymringene har også enkelte kristne gitt opp å gå mot strømmen og står derfor i fare for å miste livet. Det er således mange grunner til å ha en helt annen innstilling. Paulus kom med følgende kjærlige oppfordring: «Gled dere i Herren alltid [ja, også når det oppstår problemer]! Igjen vil jeg si: Gled dere! . . . Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» Hva vil det føre til? Jo, da vil «Guds fred, som overgår all forstand, . . . bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus». (Fil. 4: 4—7) De som følger dette rådet, vil ikke miste motet.

ØK DIN ÅNDELIGHET

Det krever en god del å fortsette å gå framover i en snøstorm. Når kreftene ebber ut, må de fornyes. En kristen som ikke stadig fyller sitt sinn og hjerte med åndelig føde, vil likeledes miste sin glede og gå trett. Hvis dette varer i lengre tid, vil han ikke være i stand til å fortsette på livets vei. — Matt. 4: 4.

På grunn av at det i dag legges så stor vekt på fornøyelser og atspredelser, kan selv kristne som tidligere var åndelig sterke, bli slike som «elsker lystene høyere enn Gud». (2. Tim. 3: 4) Det vil føre til at de blir berøvet mye verdifull tid, som de kunne ha brukt til å ta til seg åndelig føde. Materialisme eller det å ’ville bli rik’ kan kreve så mye av ens tid at det kan ødelegge ens åndelighet. Paulus’ advarsel gjelder spesielt vår tid: «Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» — 1. Tim. 6: 9, 10.

Hvis en ønsker å stå fast i denne stormfulle tiden, må en øke sin åndelighet ved hver dag å sette av tid til studium av Bibelen og bibelske hjelpemidler. En må også komme regelmessig sammen med andre troende. (2. Tim. 3: 16, 17; Hebr. 10: 24, 25) Dette vil kunne gi ens sinn og hjerte den kraft som blir beskrevet i Jesaja 40: 29—31: «Han [Jehova] gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. . . . De som venter på [Jehova], . . . løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.»

GÅ MED GUD

De som ikke ’går alene’, men har en følgesvenn ved sin side, har grunn til å glede seg. «For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp.» (Fork. 4: 9, 10) Fortidens trofaste menn, for eksempel Enok og Noah, hadde den beste følgesvenn de overhodet kunne ha. De vandret med Gud. (1. Mos. 5: 24; 6: 9) Når en vandrer med Gud, vil en få den nødvendige hjelp til å overleve selv de hardeste stormer. Hvis en daglig kommuniserer med Jehova og står i et nært, personlig forhold til ham, vil en bli hjulpet til å holde seg oppreist.

Hvis en for eksempel føler seg ensom fordi en har mistet sin ektefelle eller et barn, kan et slikt nært forhold til Gud hjelpe en til å holde ut det fryktelige tapet. En kristen kan bli dårlig behandlet, lide urett eller kanskje føle seg alvorlig såret av en av sine åndelige brødre, men hans verdifulle forhold til Jehova vil hindre ham i å gi opp kampen. Selv om en person har syndet og hans samvittighet plager ham på grunn av at han føler dyp anger, vil hans forhold til Jehova kunne hjelpe ham til å bli gjenreist og tilgitt på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (1. Joh. 1: 7) Han vil fortsette på sin vandring idet han har blikket rettet framover som en kristen.

Å HA BLIKKET RETTET FRAMOVER FØRER TIL RIKE VELSIGNELSER

Det vi nå har drøftet, viser at en positiv holdning kan hjelpe oss til å klare oss gjennom sterke stormer i vårt liv. Vi vil kanskje dessuten bli stilt overfor den ’store trengsel’, en kraftig, verdensomfattende «storm» som vil komme til å ødelegge hele denne tingenes ordning. (Matt. 24: 21, 22; Jer. 25: 31, 32, EN) Guds ånd vil sette oss i stand til å overleve denne stormen og være i live når det hele er over og solen går opp over en renset jord, en jord som etter hvert vil bli forvandlet til et paradis.

Jehova Gud ønsker ikke at vi skal gå trett og gi opp. Han vil at vi skal være blant dem som apostelen Paulus beskriver i Hebreerne 6: 11, 12: «Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt. Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene.» La oss derfor ikke gå trett, men i stedet la vårt personlige forhold til Jehova Gud, vår tro på Jesu gjenløsningsoffer og håpet om den nye ordning være drivkraften i vårt liv. Vi vil da være lik Moses, som så Jehova med troens øyne, og Jesus, som hadde blikket rettet mot den glede han hadde i vente. Ja, vi vil være lik de hundretusener av kristne rundt om på jorden som med tillit ser framover og sier: «Vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel.» — Hebr. 10: 39.