Vaktmannen sa: «Falt er Babylon!»

1. Hvorfor bør vi undersøke det «syn» som Jesaja fikk?

SYNET av det som skal komme i den nærmeste framtid, er et grusomt eller hardt syn. Det var de ordene som ble brukt av profeten Jesaja på den tid da det assyriske verdensrike dominerte verden. Er ’synet’ for «hardt» til at vi i dag vil undersøke det? La oss stålsette oss og høre hva Jesaja sier: «Det er et hardt syn som er blitt fortalt meg: Forræderen handler forrædersk, og plyndreren plyndrer.» — Jes. 21: 2, NW.

2. a) Hvem er «plyndreren», og hvordan vet vi det? b) Spesielt overfor hvem var det blitt handlet «forrædersk», og hvorfor?

² Selv om denne «forræderen» ikke er navngitt, vet vi hvem det var. Det var det gamle Babylon, som ble den tredje verdensmakt. Babylon ble beryktet for sin plyndring av byen Jerusalem og av Det aller helligste i Jehovas tempel der. Jehova brukte riktignok herskeren i Babylon, Nebukadnesar, som sin «tjener» til å tukte Juda rike, men Babylon handlet forrædersk mot Jehovas paktsfolk. Babylon slapp ikke de jødiske fangene fri og lot dem ikke vende tilbake til sitt gudgitte hjemland, selv ikke da det snart hadde gått 70 år. (Jes. 14: 3—17) Det var babylonerrikets erobrer som måtte åpne veien for disse fangene i år 537 f. Kr., slik at de kunne reise hjem. Det ’synet’ som ble fortalt til vaktmannen Jesaja, var med rette «hardt» for Babylon, «plyndreren» av nasjoner, spesielt av Jesajas Guds folk.

3. Hva kan sies om Babylons motstykke i vår tid når det gjelder forræderi og plyndring?

³ Hva med vår tids motstykke til det gamle Babylon? Vår tids Babylon har ikke gått mindre forrædersk fram overfor de kristne som står i et paktsforhold til Jehova Gud, når det gjelder kristendommens læresetninger. Det moderne Babylon har på en hjerteløs måte plyndret slike kristne fordi de holder Jehova Guds bud og avlegger vitnesbyrd om hans regjerende Konge, Jesus Kristus. (Åp. 12: 17) Kristenheten har tatt ledelsen når det gjelder å handle forrædersk og plyndre, spesielt siden den første verdenskrig. Den kommer i særlig grad til å føle tyngden i det ’harde syn’ når det blir oppfylt på den falske religions verdensrike i vår tid, Babylon den store. Men hvem kommer Jehova til å bruke når han om kort tid gjør dette ’harde syn’ til virkelighet?

4. Hvem blir i Jesaja 21:2 kalt til å angripe Babylon, og hvorfor blir ikke perserne nevnt?

⁴ Jesaja legger grunnlaget for svaret når han sier videre: «Elam, rykk fram! Gå til angrep, Media! Jeg gjør slutt på sukk og stønn.» (Jes. 21: 2) Elam lå øst for Tigris og ble en del av det som ble kalt Persia, som i dag er Irans territorium.a Media var det større området øst for Mesopotamia. Omkring 200 år etter at Jesaja kom med sin profeti, erobret Kyros (II) den store Media, og perserriket fikk herredømme over mederne. Kyros’ mor var imidlertid fra Media, og de fleste av soldatene i hæren hans var medere. Denne Kyros er den Kyros eller Kohresh hvis komme ble forutsagt av Jesaja under guddommelig inspirasjon. (Jes. 44: 28 til 45: 7) På den tid da Jesaja uttalte sin profeti, hadde det medopersiske verdensrike ennå ikke stått fram, så perserne hadde ikke begynt å gjøre seg gjeldende. Det var derfor bare Elam og Media Jehova kalte ved navn til å angripe Babylon.

5. Hvordan gjorde Jehova slutt på «sukk og stønn», og skulle de ’fangene’ som ble satt fri, dra hjem?

⁵ Skulle disse angriperne lykkes og forandre situasjonen i Sørvest-Asia og Midtøsten? Ja! Dette fremgikk av det Jesaja videre sa: «Jeg gjør slutt på sukk og stønn.» Disse ordene kom virkelig fra «[Jehova], Allhærs Gud», universets Overherre. Ved å gjøre bruk av Elam og Media som sine redskaper gjorde han slutt på «sukk og stønn» som skyldtes det undertrykkende Babylon. Salmisten kom under inspirasjon med en bønn til Jehova Gud om å befri israelittene fra deres fangevoktere, som brydde seg lite om at de ble tært bort i fangenskap: «La fangenes sukk komme fram for deg! Løslat med din veldige arm dem som er viet til døden.» (Sal. 79: 11—13; Jes. 14: 17) Denne bønnen ble besvart i det 70. år av jødenes fangenskap i Babylon i og med et kongelig dekret som ble utstedt av Kyros den store. — Jes. 35: 8—10.

PERSONLIG REAKSJON PÅ BABYLONS FALL

6, 7. Hvordan beskriver Jesaja virkningen av Babylons fall på dem som i negativ retning ble berørt av det?

⁶ Det var naturligvis vanskelig å forestille seg at den mektige tredje verdensmakt skulle falle i 539 f. Kr., og at det skulle medføre spesielle fordeler for det lille landet Israel. Dette fallet medførte en stor forandring i verdenshistorien. Når dette verdensriket med sitt senter i «Havørkenen» falt, ville enkeltpersoner som i negativ retning ble berørt av dette, gjennomgå fryktelige kvaler. Den virkning fallet ville ha på slike personer, blir omtalt i Jesajas beskrivelse av det ’harde syn’:

⁷ «Derfor skjelver mine hofter, jeg gripes av veer som en fødende kvinne. Jeg er døv av forvirring, blendet av skrekk. Mitt sinn [hjerte, NW] er fortumlet, jeg skjelver av redsel. Skumringen jeg lengtet etter, er nå blitt min skrekk.» — Jes. 21: 3, 4.

8. Hva viser Jesajas ord når det gjelder den situasjon de religiøse ledere i kristenheten og i den hedenske verden befinner seg i når den falske religions verdensrike faller?

⁸ Denne beskrivelsen av den forræderske tredje verdensmakts fall viser hvilken sjokkbølge som vil rulle gjennom det verdslige religiøse samfunns system når vår tids motstykke til Babylon faller. Det kommer til å såre de motbilledlige babylonieres religiøse følelser langt mer enn det harde budskap som blir forkynt av Jehovas vitner nå i «endetiden», som har vart siden 1914. (Dan. 12: 4) Prester og andre religiøse ledere for kristenheten og de hedenske religioner kommer til å bli helt lamslått, som om de ikke er i stand til å se eller høre om det som finner sted. Deres hjerte vil ikke ha hvile eller ro og vil ikke kunne stole urokkelig på de guder de en gang tilbad. En situasjon som er så grufull at den får en til å skjelve, gjør dem helt skrekkslagne, særlig fordi deres religiøse hykleri blir avslørt. «Skumringen», som kommer med løfte om hvile og avslapning ved slutten av en dags arbeid, vil bli en stadig mørkere tid da de skjelver. Den dag da de har kunnet villede og undertrykke folk i sine religiøse organisasjoner, vil få en forferdelig ende. De vil få veer i likhet med kvinner som holder seg om hoftene på grunn av fødselsveer.

9. Hvilken sceneforandring finner sted?

⁹ Plutselig blir den scenen som ble åpenbart for profeten Jesaja, forandret, som på et teater hvor det gjøres klart for en ny akt. Han hører Jehova si: «De dekker bord og brer ut tepper, de spiser og drikker. ’Høvdinger, opp og smør olje på skjold!’ For så har [Jehova] sagt til meg.» — Jes. 21: 5, 6.

10. Hva beskrev denne guddommelige befalingen, og når gikk babylonierne for langt i sin hån mot Jehova Gud?

¹⁰ Dette er en kort beskrivelse av det som fant sted på slottet i Babylon den siste natten Babylon hadde verdensherredømmet. Belsasar, sønn av verdensherskeren Nabonid, som selv ikke var til stede, holdt gjestebud. Ja, det ble dekket bord og bredt ut tepper for de 1000 stormennene i Babylon. De spiste og drakk og følte seg vel til mote. Men da de begynte å spise og drikke av de karene som hadde tilhørt Jehovas tempel helt til babylonierne erobret Jerusalem og ødela templet, hadde de gått for langt i sin hån mot Jehova Gud.

11. Hvordan grep Jehova nå på mirakuløst vis inn i Belsasars ugudelige gjestebud, og hvordan tydet Daniel det som hadde skjedd?

¹¹ Jehova grep nå inn i Belsasars ugudelige gjestebud. Han sendte på mirakuløst vis en hånd som skrev følgende ord på veggen i den salen hvor gjestebudet ble holdt, slik at kongen kunne se dem: «Mene, mene, tekel ufarsin.» Den landflyktige jødiske profeten Daniel ble hentet for å tyde disse ordene. Den siste delen av ordet ufarsin er flertall av det kaldeiske ordet peres og betyr «deler». I sin inspirerte uttydning sa derfor Daniel: «Peres — ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.» — Dan. 5: 28.

12. Hva var det «skjold» som høvdingene skulle salve eller smøre med olje, og hva viste det at det ble gitt en slik befaling?

¹² Som belønning ble Daniel kledd i kongelig skrud og ble gjort til «tredjemann i riket». Men dette skjedde ikke som en oppfyllelse av Jehovas befaling til Babylons stormenn: «Høvdinger, opp og smør olje på skjold!» (Jes. 21: 5) Det var heller ikke en befaling til høvdingene om å smøre olje på sine militære skjold for å kjempe mot dem som beleiret Babylon. Nei, ordet «skjold» fikk sin anvendelse på nasjonens kongelige overhode. (Jevnfør Salme 89: 19.) Hva betyr så befalingen: «Smør olje på skjold!»? Jo, at kong Belsasar skulle bli drept, og at det følgelig ville bli behov for en annen som kunne påta seg stillingen som ’den annen’ i det babyloniske verdensriket. Men det ble aldri innsatt eller salvet noe nytt symbolsk «skjold». Belsasars voldsomme død gjorde at det ikke ble aktuelt med noen kongelig etterfølger.

13. Var så befalingen i Jesaja 21: 2 blitt gitt forgjeves? Beholdt Daniel sin nye stilling under det nye regimet?

¹³ Daniel 5: 30 og 6: 1 sier: «Den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. Mederen Dareios overtok riket. Han var da 62 år gammel.» For en plutselig forandring i verdenspolitikken det medførte! Jehova hadde ikke forgjeves befalt: «Elam, rykk fram! Gå til angrep, Media!» (Jes. 21: 2) Da Babylon falt for mederne og perserne, overtok mederen Dareios stillingen som ’den annen’ i Babylon. Daniel hadde jo nettopp fått stillingen som «tredjemann» i Babylonia, men dette gjaldt ikke under det medopersiske styre. Daniel ble imidlertid ikke drept sammen med Belsasar.

14. Hva er det gamle Babylons fall et bilde på, og hvilken virkning vil det ha på dem som er berørt?

¹⁴ Det gamle Babylons overraskende fall er et varsel om at dets motstykke i vår tid, Babylon den store, plutselig skal falle. Det vil komme overraskende på verdens religionsutøvere. Så hvis de som tror at den falske religions verdensrike er uovervinnelig, ikke regner med at det om kort tid vil falle, kommer de i sin selvtilfredshet til å få et kraftig sjokk!

HVA VAKTMANNEN HAR Å MELDE

15. Hva viser den befalingen som ble gitt etter den profetiske beskrivelsen av Belsasars gjestebud, med hensyn til det gamle Babylon og dets motstykke?

¹⁵ Men hvorfor lar Jesaja oss få et forhåndsglimt av Belsasars gjestebud den skjebnesvangre natten i 539 f. Kr.? Det var på grunn av det som skulle følge, nemlig meldingen om århundrets begivenhet for Jehovas paktsfolk, som skulle glede seg over ’forræderens’ fall. Jesaja 21: 5, 6 viser hva som skulle skje like etter Babylons fall: «’Høvdinger, opp og smør olje på skjold!’ For så har [Jehova] sagt til meg: ’Gå, og sett ut en vaktpost! Det han ser, skal han melde!’» Begivenheten skulle altså gjøres kjent over hele verden! Babylon den stores fall kommer også til å lage store overskrifter!

16. Hva kan sies om den «vaktpost» som ble satt ut på det gamle Babylons tid, og om den som er blitt satt ut på Babylon den stores tid?

¹⁶ Det var Jesaja som ble bedt om å sette ut en «vaktpost» som skulle melde det han fikk se. Jesaja levde ikke så lenge at han ble øyenvitne til det han hadde forutsagt, og til det som han etterlot seg en skriftlig beretning om. Så det måtte være en annen fra Jesajas eget folk som tjente som vaktpost. Også i tiden forut for Babylon den stores fall er det blitt satt ut en vaktpost. Det viser seg å være den klasse som er salvet med Jehovas ånd, en klasse som med rette er knyttet til det blad som fortsatt bærer navnet Vakttårnet. Det foreligger beviser for at Jehova Gud ved Jesus Kristus har utnevnt denne «vaktpost»-klassen. Den har tjent som en slik «vaktpost» helt fram til denne illevarslende time i den «natt» som sprer sitt dystre mørke over hele verden. (Matt. 24: 45—47) Hva kan vi så vente at denne «vaktpost» nå skal fortelle oss?

17. Hva så ’vaktposten’, og hva betydde det?

¹⁷ Jesajas profeti om ’vaktposten’ sier videre: «Ser han et tog med vogner og hester, et tog med esler, et tog med kameler, da skal han lytte, ja, lytte spent!» (Jes. 21: 7) Disse togene nærmer seg tydeligvis med den fart som kjennetegnet de hurtige persiske posthestene, og kommer fra den erobrede «Havørkenen». Det er sannsynligvis kolonner med krigsvogner. Den vognkolonnen som blir trukket av esler, representerer de mediske styrker under mederen Dareios. De vognkolonnene som blir trukket av større dyr, av kameler, som kan løpe fra hester, representerer de persiske styrker under Kyros den store.b Denne perseren hadde faktisk kommandoen over både medernes og persernes styrker. Det var perseren Kyros og ikke mederen Dareios som var den erobrer som Jehova gjennom Jesaja sa at han skulle kalle ved navn. Jehova Gud skulle åpne Babylons dører og porter av metall for denne Kyros, slik at han kunne stige opp fra Eufrats leie og trenge inn i den sterkt befestede byen Babylon. — Jes. 44: 27 til 45: 4; jevnfør Daniel 8: 1—4, 20.

18. Hva slags vaktmann skulle denne ’vaktposten’ være, ifølge Jesaja 21: 8, 9, og har han vist seg å være slik?

¹⁸ Hvor trofast og pålitelig ville så han som ble satt ut som vaktpost, vise seg å være? Jesaja 21: 8, 9 sier: «Og vaktmannen ropte: ’[Jehova], dagen lang står jeg på vakt [på vakttårnet, NW], jeg er på min post hver eneste natt. Se, der kommer et tog av vogner med folk og hestespann!’» Årvåken stod han på sin post helt til han fikk øye på det som han utrettelig hadde stått og speidet etter. Vår tids «vaktmann»-klasse har likeledes i samsvar med sitt gudgitte oppdrag ropt høyt og fryktløst gjennom bladet Vakttårnet og andre teokratiske publikasjoner og gjennom offentlige foredrag. Ved hjelp av Jehovas ufeilbarlige makt kommer den til å fortsette å gjøre det helt til den kan komme med den lenge ventede kunngjøring.

19. Hva viser hvorvidt vaktmannen forstod betydningen av at krigsvogner nærmet seg?

¹⁹ Vaktmannen forstod hva det betydde da han fra sitt vakttårn så et tog av vogner komme. På grunnlag av den tidsperiode Jehova hadde fastsatt — at Juda land skulle ligge øde i 70 år — og de profetier som den landflyktige Daniel hadde kommet med før Belsasars ugudelige gjestebud i 539 f. Kr., kunne vaktmannen forstå hva det betydde at disse ikke-babyloniske vognene uhindret nærmet seg. Jesaja 21: 9b sier: «Så tar han til orde og sier: ’Falt, ja falt er Babylon! Alle gudebildene i byen er knust [har han knust, NW] og slengt til jorden.’»

20. Hvorfor var det ikke de landflyktige jødene i Babylon som knuste Babylons gudebilder? Hvem var det som gjorde det?

²⁰ Den som knuste disse gudebildene, var Jehova, den eneste levende og sanne Gud, som er en nidkjær Gud eller en «Gud som fordrer udelt hengivenhet». (2. Mos. 20: 5, NW) I og med at Jehova lot mederne og perserne, som ikke tilbad Babylons guder, erobre Babylon, den tredje verdensmakt, viste han hvor falske dens guder var, ja, at de i virkeligheten ikke eksisterte. Det var ikke de jødiske fangene i Babylon som gjorde opprør og omstyrtet den tredje verdensmakt; Jehova, deres Gud, hadde ikke gitt dem makt til eller befaling om å gjøre det. Han brukte i stedet mederen Dareios og perseren Kyros til å omstyrte det avguderiske Babylon som verdensmakt. (Dan. 2: 32, 36—38) Det var følgelig ikke «vaktmannen» som forårsaket at «forræderen», Babylon, falt. Han bare kunngjorde Babylons fall, til opphøyelse av Jehova som profetiens Gud og som den suverene Herre.

21. Hvilken kunngjøring som svarer til den som «vaktmannen» i Jesajas profeti ropte ut, har ennå ikke kommet?

²¹ Det er blitt forutsagt at det i vår tid skal komme en kunngjøring av universell betydning lik den «vaktmannen» i Jesajas profeti kom med. Den kristne apostelen Johannes, som levde helt til slutten av det første århundre, fikk et syn av ham som kom med kunngjøringen. Han skrev: «Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham. Han ropte med veldig røst: ’Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.’» — Åp. 18: 1, 2.

22. Hvem er det som gjør Babylon den store til en øde ruinhaug, og hvilket redskap kommer han til å bruke?

²² Den større Kyros, den herliggjorte Herren Jesus Kristus, er den som forårsaker Babylon den stores kommende bokstavelige fall, som vil føre til at den blir et øde, avskydd sted. Uansett hvor mye Jehovas kristne vitner i vår tid forkynner over hele verden om Jehovas rike og Jehovas hevnens dag, vil de aldri kunne få den falske religions verdensrike til å falle. De venter med iver på den tid da de kan kunngjøre at Babylon den store har falt. (Åp. 18: 2) Åpenbaringen, kapittel 17, viser at den større Kyros vil bruke et dyr-lignende redskap, ikke sine kjødelige disipler på jorden, til å omstyrte Babylon den store. Dette redskap blir beskrevet som et skarlagenrødt dyr med ti horn. Det har sju hoder, som er et bilde på de sju verdensmakter i Bibelens historie. Da Folkeforbundet ble dannet etter den første verdenskrig, satte den internasjonale skjøgen, Babylon den store, seg på dette symbolske dyret.

23. Hvem kommer det symbolske dyrets tidligere støttespillere til å vende seg mot med full styrke, og hva kommer den større Kyros til å gjøre?

²³ Fram til nå har Babylon den store ridd på Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner. Men De forente nasjoners politiske støttespillere kommer om kort tid til å bli lei av å være dominert av den falske religions verdensrike og vil kaste Babylon den store av seg og ødelegge henne. Når så «vaktmannen» roper ut: «Falt er Babylon den store! », vil de vende hele sin styrke mot de gjenlevende kristne vitner for Jehova. Da vil den større Kyros, Jesus Kristus, «Kongenes Konge», gripe inn og tilintetgjøre FN’s tidligere støttespillere i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Jehovas salvede «vaktmann»-klasse og den ’store skare’, som har reagert positivt på de opplysninger «vaktmannen» har ropt ut, vil under Guds beskyttelse overleve den siste krigen, noe som vil være til opphøyelse av Jehova Gud som himmelens og jordens Overherre.

24. På hvilken måte ble det gamle Israel «tresket», hvem blir «tresket» på lignende måte i vår tid, og hvordan vil det bli gjort ende på denne ’treskingen’?

²⁴ De jødene som var i fangenskap i det gamle Babylon i 70 år, ble på den måten tuktet som om de var blitt «tresket». Det var de som var Jehovas ’knuste og treskede folk’. Etter Babylons fall ville denne disiplinære ’treskingen’ opphøre. Jesaja 21: 10 sikter til dette og kommer med følgende medfølende og trøstende ord: «Å, mitt folk, som er knust og tresket! Det jeg har hørt fra [Jehova], Allhærs Gud, fra Israels Gud, har jeg kunngjort dere.» Babylon den store har likeledes fått lov til å ’treske’ Jehovas trofaste vitner. Men etter hennes fall og ødeleggelse kommer denne ’tresking’ til å opphøre. Hennes tidligere politiske elskere kommer til å prøve å forlenge ’treskingen’. Som straff kommer de selv til å bli tresket til ødeleggelse på Jehovas symbolske treskeplass. — Åp. 14: 14, 15; Joel 3: 18—21; Mi. 4: 12, 13.

25. Hvorfor er det viktigere enn noen gang at Jehovas «folk» lar hans befaling lyde, og hva vil det føre til?

²⁵ I betraktning av Babylon den stores forestående fall er det nå mer enn noen gang nødvendig at «vaktmann»-klassen og den ’store skare’ lar Guds befaling lyde: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» (Åp. 18: 4) Ja, rettferdig innstilte mennesker må «dra bort fra henne», ikke for å slutte seg til hennes politiske elskere eller denne verdens troløse, antireligiøse krefter, men for å slutte seg til Jehovas innviede folk, som han omtaler som «mitt folk». (Jer. 51: 45) Og de må gjøre det nå, som en reaksjon på Jesajas ’domsord mot Havørkenen’. — Jes. 21: 1—10.

26. Hva kan vi takke Jehova for, og hvilket velsignelsesrikt håp kan vi ha?

²⁶ La oss derfor takke «[Jehova], Allhærs Gud, . . . Israels Gud» for at han har oppreist en «vaktmann»-klasse, og for at han har gitt den et slikt enestående budskap å rope ut vidt og bredt! Alle som gir akt på denne gudgitte kunngjøring, har det velsignede håp å få overleve den forferdelige ’natten’ over denne verden og hilse velkommen den herlige «morgen» i den rettferdige nye tingenes ordning under den større Kyros, befrieren Jesus Kristus. Dette vil skje til pris og ære for «[Jehova], Allhærs Gud», vår suverene Herre.

[Fotnoter]

Drioux Bible, utgitt i 1884, har følgende kommentar til Jesaja 21: 7: «Disse to som kommer i en vogn, er de to kongene som måtte innta Babylon, mederen Dareios og Kyros. Som Menochius [en italiensk jesuitt og bibelkommentator i det 17. århundre] så treffende forklarer det, symboliserer deres utstyr mederne og perserne.)›

Lignende kommentarer til Jesaja 21: 7 finnes i dr. Adam Clarkes Commentary on The Old Testament, bind 4, side 2724.

Om Kyros’ strategi i forbindelse med bruken av kameler se kapittel 20, «Grekerne og perserne», i boken Wells’ verdenshistorie av H. G. Wells, bind 1, side 309.

[Bilde på side 13]

Belsasars ugudelige gjestebud førte til at Jehova lot sin dom over Babylon bli fullbyrdet

[Bilde på side 16]

Den falske religions verdensrike og der etter dets politiske elskere kommer selv til å bli «tresket» og ødelagt fordi de har «tresket» Jehovas vitner