Hvordan du kan oppnå et lykkelig liv nå

’KRISTENDOMMEN? Nei, den har altfor mange forbud og restriksjoner til at det er noe for meg. Jeg vil være fri! Jeg vil more meg!’ Har du noen gang hørt noen si dette? Mange betrakter øyensynlig kristendommen på den måten, enten de sier det eller ikke.

Men kan vi si at en som forkaster de kristne normer, virkelig er fri? Kjensgjerningene viser at denne verden slett ikke er det rette sted for dem som bare vil more seg. Halvparten av verdens befolkning sulter og lider nød på annen måte. Det er særlig barna som blir skadelidende, og politisk opprør følger i problemets kjølvann. De rike landene har også sine problemer. Et tiltagende narkotikamisbruk, økende kriminalitet og uro, barnemishandling og et overraskende høyt antall selvmord blant tenåringer er bare noen av de problemer som tyder på at folk lever under et press som mange av dem ikke makter.

Men er egentlig kristendommen så restriktiv? Er det å følge kristne prinsipper ensbetydende med å gi avkall på alle gleder og fornøyelser? Nei, det er det ikke. Apostelen Paulus sa: «Gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.» (1. Tim. 4: 8) Ja, gudsfrykt, det å leve i samsvar med den sanne kristendom, hjelper oss allerede nå til å leve et meningsfylt og tilfredsstillende liv.

På hvilken måte? Tenk bare på noen av de fordeler de kristne har framfor dem som forkaster kristne normer.

RÅD OG VEILEDNING

Råd og veiledning blir ikke alltid så vel mottatt. Men når vi kaster et blikk på visse spalter i mange blad og aviser, ser vi at ikke få har stort behov for råd. Tusener av psykologer, ekteskapsrådgivere og lignende har gjort det til sin livsgjerning å gi råd til folk som har problemer.

På den annen side hender det ofte at folk som virkelig har behov for hjelp, ikke er klar over det. For en tid siden var det for eksempel en ung mann som prøvde et stoff som er kjent som «englestøv». Under påvirkning av dette stoffet fikk han den idé at kroppen hans var blitt invadert av rotter. Han drakk rottegift og døde. Da denne unge mannen bestemte seg for å prøve dette stoffet, traff han en avgjørelse som skulle koste ham livet, men det var han ikke klar over. Hvis noen hadde gitt ham et godt råd på det tidspunkt — og hvis han hadde fulgt det — ville han kanskje ha vært i live i dag.

Mange tenåringer søker gjerne veiledning og bruker mye tid til å velge studieretning eller yrke. Men når det gjelder hva slags venner de skal ha, om de skal bruke narkotika eller ikke, eller hvilket syn de skal ha på kjønnsmoralen, treffer de sine avgjørelser nokså tilfeldig. Men som de faktiske forhold viser, kan de avgjørelser de treffer, bety forskjellen mellom god helse og sykdom, mellom liv og død.

Når de kristne trenger hjelp til å forstå når de trenger råd, og til å treffe avgjørelser som vil bidra til at de kan oppnå et lykkeligere liv nå, har de en kilde til veiledning som overgår alle andre, nemlig Bibelen. Noen mener at Bibelen er gammeldags. Men finnes det noe annet sted hvor vi kan få så pålitelig veiledning? Menneskelige rådgivere legger fram alle slags teorier og ideer, og noen av dem viser seg å være direkte skadelige. Men Bibelen har stått sin prøve. «I menneskets hjerte er det mange tanker, men [Jehovas] beslutning står fast.» — Ordsp. 19: 21.

Bibelens veiledning vil aldri være til skade for dem som følger den. Bibelen sier for eksempel: «Hold dere borte fra hor!» (1. Kor. 6: 18) Vi kan derfor slå fast at det ikke var noen trofaste kristne, som følger Bibelens veiledning, blant de to millioner amerikanere som pådrog seg gonoré i det året som gikk, fordi de hadde levd et umoralsk liv. Ingen som følger Bibelens prinsipper, vil heller forurense sin egen kropp ved å bruke tobakk og derved risikere å pådra seg hjertelidelser eller kreft. De vil heller ikke være å finne blant det store antall som omkommer hvert år fordi de kjører bil under påvirkning av narkotika eller alkohol. — 2. Kor. 7: 1.

De råd vi finner i Bibelen, er kanskje stikk i strid med det vi selv kunne ha tenkt oss å gjøre. Noen ganger skulle vi kanskje ønske at den ville si noe annet, slik at vi kunne være mer lik andre mennesker. Men en trofast kristen vet at det i det lange løp er best å gjøre som Bibelen sier.

De som har opplevd verdens «frihet», er ofte mer enn villige til å gi avkall på den. En mann var kjederøker, drakk og spilte hver uke bort en mengde penger på hanekamper. Han fant dessuten stor glede i seksuelt betont dans. Med tiden kom han i forbindelse med en av Jehovas vitners menigheter. Trass i at han fullt ut hadde den «frihet» som denne verden har å tilby, sa han at det var en lettelse å forandre livsstil og forme sitt liv i harmoni med Bibelens veiledning. Livet som en kristen, som mange forbinder med forbud og restriksjoner, var mye mer tilfredsstillende. Mange andre har hatt lignende opplevelser. — Rom. 12: 2.

Bibelen sier: «Hør på råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.» (Ordsp. 19: 20) En vis kristen taper aldri av syne det misunnelsesverdige privilegium han har fått, nemlig at han til enhver tid kan høste gagn av Guds råd og formaning.

GOD OMGANG

Linda var populær på skolen. Hun var intelligent, var flink i idrett og var med i en rekke foreninger på skolen. Hun var som oftest den som ble valgt til å representere skolen ved spesielle anledninger.

Så fikk denne piken anledning til å studere Bibelen. Da hun begynte å innrette sitt liv i samsvar med Bibelens prinsipper, begynte hennes tidligere venner å unngå henne. Det bekymret henne imidlertid ikke, for hun hadde funnet seg en annen type venner. Som hun sa: «Jehovas vitner er sanne venner, for de er alltid rede til å hjelpe deg når du trenger det.» Hun hadde riktignok levd et tilsynelatende lykkelig liv før hun begynte å leve som en kristen. Men hun sa: «Selv om jeg ble grundig bortskjemt av alle i den tiden, følte jeg ikke den lykke som jeg føler nå.»

Disse uttalelsene understreker en annen fordel som sanne kristne har, nemlig pålitelige og gode venner å være sammen med. Som salmisten sa: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen.» — Sal. 133: 1.

Det finnes naturligvis hyggelige og ordentlige mennesker utenfor den kristne menighet også. Men vi vil aldri bli styrket i vårt ønske om å tjene Gud ved å omgås slike mennesker. Det kan tvert imot skape problemer for oss. En ung mann som hadde brukt narkotika, fortalte hvordan hans venner øvde press på ham for å få ham til å gjøre det. Han sa: «Alle kommer i en oppløftet stemning. Hvis du ikke gjør det, er du utenfor.» Mange føler seg presset til å gjøre det alle andre gjør. Ofte velger de å gjøre noe de egentlig ikke har lyst til, framfor å risikere å bli spottet fordi de er annerledes. Det er som apostelen Paulus sa: «Dårlig selskap ødelegger gode vaner. — 1. Kor. 15: 33.

Sanne kristne vil på den annen side aldri prøve å påvirke sin neste til å gjøre noe galt. Jesus sa til sine disipler: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39) De er klar over at «den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste». (Rom. 13: 10) Det vil derfor alltid være gagnlig å omgås trofaste kristne.

«Den som omgås vismenn, blir vis,» sier et av Bibelens ordspråk, «men dårers venn går det ille.» (Ordsp. 13: 20) «Vismenn» kan en finne i den kristne menighet. Når vi omgås slike lojale vitner for Jehova Gud, vil det hjelpe oss til å oppnå større lykke i «dette liv».

FRED I SINNET

I middelalderen bygde folk borger for å være i sikkerhet eller for å få fred i sinnet. I dag skaffer folk seg store bankkontoer eller en høyere utdannelse i håp om at det skal hjelpe dem til å oppnå det samme.

Det går bare ikke slik som de har tenkt seg. Det er sant at milliarder av fattige lider og føler stor utrygghet på grunn av sin fattigdom. Men det ser ikke ut til at rike mennesker har fred i sinnet heller. Et bevis for dette ble omtalt som «dommedagskonjunkturen» i en rapport som nylig stod i bladet Newsweek. Ordet sikter til en blomstrende industri i USA som leverer matvarer til folk som forbereder seg på katastrofer som de er overbevist om vil komme. Rapporten sier: «Noen er rustet til menneskelagde katastrofer — depresjon, dødbringende forurensning, opptøyer i byene — mens andre har forberedt seg på slike naturkatastrofer som tørke eller oversvømmelser.» For hver person som gjør slike aktive forberedelser, finnes det naturligvis mange, mange som har en vemmelig følelse av at noe galt kommer til å skje. Det er som Jesus forutsa om vår tid: «Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» (Luk. 21: 26) En slik frykt berøver folk freden i sinnet.

Nei, nå i vår tid med inflasjon og internasjonal usikkerhet kan ikke penger gi virkelig trygghet. Noe annet som kan berøve oss vår fred i sinnet, er følelsesmessig utrygghet. Det er følelsesmessig utrygghet som fører til at familier går i oppløsning og tenåringer begår selvmord. Selvmord oppgis som den tredje vanligste dødsårsak blant tenåringer. Forskere har kommet til at en tilbakevendende årsak er en forferdelig ensomhet. Det var som om de unge sa: «Jeg vil dø, for det er ingen som bryr seg om meg.»

Behøver så de kristne å føle seg urolige og følelsesmessig utrygge? Nei. De tjener en Gud som bryr seg om dem, og det gir dem fred i sinnet.

Jehova Gud våker over sitt folk og sørger for dem også i fysisk henseende. Jesus sa: «Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Kristne som er fattige på materielle goder, kan bekrefte at dette ikke er noe tomt løfte. Gud sørger virkelig for sine tjenere. — Matt. 6: 31—33.

Føler så de kristne at det er nødvendig å treffe omfattende forberedelser med tanke på en mulig katastrofe i framtiden? Nei. De vet at det snart kommer en stor forandring, men de vet også hvorfor den kommer, og de vet at Jehova har lovt å beskytte dem som tjener ham. (Sal. 27: 5; Jes. 26: 20) Jesus sa med tanke på den vanskelige tiden vi lever i: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» — Luk. 21: 28.

Selv om en kristen får følelsesmessige problemer, for eksempel fordi han mister en av sine nærmeste, er han ikke uten hjelp. Hans kristne brødre, som han omgås, vil følge Bibelens formaning: «Sett mot i de motløse, ta dere av de svake.» Den Gud han tjener, er dessuten «nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd». Trofaste kristne behøver derfor aldri å føle den forferdelige ensomhet som driver så mange til selvmord. — 1. Tess. 5: 14; Sal. 34: 19.

INGEN PROBLEMER?

Betyr dette at sanne kristne lever et lett liv, et liv uten problemer? Naturligvis ikke. Livet er ikke lett for noen i dag. Alle har sine problemer. Men for de kristne kan problemene være en kilde til oppmuntring hvis de tar dem på rette måte. Inflasjon, forurensning og sykdom er naturligvis problemer for dem som for alle andre. Men slike problemer gir de kristne anledning til å følge Bibelens veiledning og se at den hjelper. Problemene lærer dem å stole på Guds visdom framfor sin egen visdom. — Sal. 119: 105.

Kristne vitner for Jehova må likeledes bekjempe syndige tilbøyeligheter i sitt kjød og motstå denne verdens fristelser. (1. Joh. 2: 15—17) Når de gjør det, skiller de seg ut fra verdslige mennesker omkring dem og blir kanskje hånt og spottet. Men dette kan hjelpe dem til å vokse i åndelig henseende. Vi kan lære å ’være tapre og sterke’ i stedet for å følge mengden. (1. Kor. 16: 13) De blir kanskje til og med forfulgt fordi de nekter å gå på akkord med det de vet er riktig. Men det tar de ikke skade av. Det bygger tvert imot opp deres tro og lærer dem å stole helt og fullt på Jehova Gud. Forfølgelse som Gud tillater, er en del av den opplæring vi trenger for å oppnå et lykkelig liv. — 1. Pet. 1: 6, 7; 5: 6—11.

Sanne kristne er villige til å bringe visse offer. De ofrer tid og krefter som kunne ha vært brukt til atspredelser, og bruker mye av sin tid og sine krefter til å hjelpe andre til å lære Guds hensikter å kjenne. De som følger Kristus, må kanskje også bringe økonomiske offer for å kunne tjene sin Skaper i større utstrekning eller for å unngå kompromiss. Men slike offer er en kilde til glede for oppriktige kristne. Jesus sa selv: «Det er en større lykke å gi enn å få.» Å tjene sin neste og i særdeleshet å tjene sin Gud tilfredsstiller de dypeste instinkter hos mennesker. Gud har skapt oss for at vi skal gjøre det. Et liv som på den annen side utelukkende blir brukt til fornøyelser eller til å tilfredsstille selviske ønsker, er skuffende, «jag etter vind». — Apg. 20: 35; Fork. 12: 13; 2: 3—11.

Det er således innlysende at Jehovas kristne vitner har mange fordeler. Disse fordelene oppveier langt de offer de må bringe. Ja, tjenesten for Gud «har i seg løfte . . . for dette liv». Og glem ikke at det også «har i seg løfte . . . for det som kommer». (1. Tim. 4: 8) Hvor uforstandig ville det ikke være å gi avkall på disse godene til fordel for de tvilsomme og svært midlertidige goder denne verdens såkalte frihet kan tilby!

[Bilde på side 4]

Søk sunn veiledning

[Bilde på side 5]

Søk oppbyggende omgang og gjør noe for andre