Hvordan du gjør ditt valg kjent
HVORDAN velger en det livet Gud har lovt — livet på en paradisisk jord? Ved å rekke en hånd i været, ved å rope «ja!», ved å si «Herre, jeg vil gjerne leve da»? Nei. I stor utstrekning velger du det livet på samme måte som du velger det nåværende liv. Hvordan velger du å leve nå? Ved å følge en handlemåte som blant annet innbefatter å puste, drikke, spise, sove og arbeide. Legg merke til at dette er handlinger som ikke du avgjør. Nei, det er handlinger som kroppen din får deg til å utføre. Kroppen din stiller betingelsene og tvinger deg til å oppfylle dens krav.
På lignende måte er det du velger livet i Guds nye ordning. Du velger det ikke ved å si at du ville like å leve da. Nei, du foretar ditt valg ved den handlemåte du følger. Og igjen kan vi si at det ikke er den enkelte som bestemmer disse handlingene. Jehova Gud gir liv på den paradisiske jord, setter betingelsene for å oppnå det, og vi må oppfylle hans krav. Hvis vi unnlater å gjøre det, velger vi å dø sammen med den nåværende onde verden, like så sikkert som det å unnlate å puste som en reaksjon på det kroppen krever, ville bety døden for vår fysiske organisme nå.
Mange tror at hvis de gjør det de mener er rett, og behandler sin neste på en rettskaffen måte, så er det tilstrekkelig. For lang tid siden var det en rik, ung mann som tydeligvis gjorde mye godt. Han levde et rent liv og viste kjærlighet til sin neste. Men da han spurte Jesus hvordan han kunne oppnå evig liv, sa Jesus til ham at han skulle kvitte seg med sine materielle ting og følge ham. «Vil du være helhjertet» sa Jesus, så gjør alt dette. — Matt. 19: 16—22; Luk. 18: 18—23.
Å elske vår Herre Jesu Kristi Gud og Far er ikke bare en sentimental følelse. «Å elske Gud er å holde hans bud.» (1. Joh. 5: 3) Da det gamle Israels folk for lang tid siden skulle velge mellom liv eller død, fikk de vite at å elske Jehova betydde å adlyde ham. «Jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve! Du skal elske [Jehova] din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham! Da skal du få leve.» — 5. Mos. 30: 19, 20.
ER DET NOK Å TILHØRE ET RELIGIONSSAMFUNN?
Men til dette vil noen kanskje si: «Jeg gjør ikke akkurat som jeg selv vil. Jeg tilhører et anerkjent religionssamfunn. Jeg tror at hvis en person er et oppriktig medlem av et av de mange kristne religionssamfunn, vil han bli frelst.» Er denne oppfatningen riktig? La Guds Sønn svare. Han sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Det er ikke nok at et menneske eller medlemmene av et trossamfunn tar Guds navn i sin munn, utfører religiøse seremonier eller gjør gode gjerninger. Hvis trossamfunnet ikke lærer sine medlemmer Guds vilje og medlemmene ikke gjør den, da forfeiler de målet, uansett hvor oppriktige de er. — Matt. 7: 21—23.
Noe som klart og tydelig viser at oppriktighet eller iver innenfor en religiøs organisasjon ikke er nok, er det Paulus uttalte i Romerne 10: 2, 3 om religiøse jøder: «De brenner for Guds sak, men uten forstand. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.» Men en rekke oppriktige jøder, mange prester og fariseere innbefattet, forlot sin formalistiske religion for å bli kristne. De bøyde seg under rettferdigheten fra Gud. — Apg. 6: 7; 15: 5.
Mange skriftsteder bekrefter det syn at oppriktighet alene ikke er nok. «Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden. Den frafalne får igjen for sin ferd.» «Dåren holder sin vei for den rette, men vis er den som hører på råd.» «I menneskets hjerte er det mange tanker, men [Jehovas] beslutning står fast.» «Selv kan mannen synes at hele hans ferd er rett, men [Jehova] prøver menneskenes hjerter.» (Ordsp. 14: 12, 14; 12: 15; 19: 21; 21: 2) Å være oppriktig er verdifullt, for da kan Gud vise en barmhjertighet. Saulus fra Tarsus (som senere ble apostelen Paulus) forfulgte kristne, men han trodde oppriktig at han gjorde Gud en tjeneste. Han visste ikke hva han gjorde. Derfor viste Gud ham barmhjertighet. — Joh. 16: 2; 1. Tim. 1: 13.
DEN ENE VEIEN SOM FØRER TIL LIV
Nøyaktig kunnskap er nødvendig, og mangel på det har ført til at tjenere for Jehova har falt. «Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg.» Menneskene kan ikke selv rå for sin vei. Derfor har Jehova gitt oss Bibelen som en veiledning for oss. «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Hos. 4: 6, EN; Jer. 10: 23; Sal. 119: 105) Legg merke til at lyset kommer fra Gud, ikke fra et menneske eller gjennom en religiøs organisasjon. De mange religioner er ikke forskjellige veier som fører til ett og samme sted, frelse. Jesus nevnte bare to veier, og de fører til forskjellige steder — en smal «vei som fører til livet» og en bred «vei som fører til undergangen». — Matt. 7: 13, 14, Erik Gunnes’ oversettelse.
Bibelen er det guddommelige veikart, men mange foretrekker sitt eget «veikart» — sin egen religion. For eksempel kan du ta fram en bibel og lese for dem: «Den sjel som synder, den skal dø.» Likevel holder de seg til den sekteriske stien som går ut på at sjelen er udødelig. Les for dem: «Hans ånd farer ut. Han går tilbake til sin jord. På den dag opphører hans tanker.» «De døde vet slett ingen ting.» Men de holder enda mer bestemt fast på det deres egen religion lærer om at de døde er ved bevissthet. Les for dem: «Syndens lønn er døden.» De fortsetter likevel å holde urokkelig fast på læren om at syndens lønn er evig pine. Les for dem: «Jorden står evinnelig.» Likevel holder de fast på det som presten har lært dem, nemlig at jorden skal brenne opp. — Esek. 18: 4, GN; Sal. 146: 4, NW; Fork. 9: 5; 1: 4, EN; Rom. 6: 23.
Hvordan skal vi så kunne avgjøre hvilken handlemåte vi skal følge, hva vi må gjøre for å vise at vi velger å leve på Jehovas paradisiske jord? Ikke ved å lytte til det en katolsk prest sier, eller det en protestantisk predikant sier, eller det en jødisk rabbiner sier, eller det en eller annen guru fra Østen sier. Det er ikke ved å lytte til det mennesker sier, med mindre de støtter sin lære med uttalelser fra Bibelen. La Gud tale gjennom sitt Ord, Bibelen. «La det stå fast at Gud taler sannhet, men hvert menneske er en løgner.» Ikke alle som hevder at de lærer Guds Ord, gjør det. Det var tilfelle på Jesu tid, for han sa: «Det de lærer, er menneskebud.» Det var også tilfelle på Jeremias tid, for han skrev: «[Jehovas] ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» Slik er det også i dag. — Rom. 3: 4; Matt. 15: 9; Jer. 8: 9, EN.
HVORDAN DU VELGER EVIG LIV
Det første du gjør for å vise at du ønsker å leve i den nye tingenes ordning på jorden under Kristi rikes styre, er å studere. «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» Innvi deg til å gjøre Guds vilje og symboliser din innvielse ved å bli døpt i vann på samme måte som Jesus ble det. Han er jo nå ditt eksempel. (Joh. 17: 3, NW; Matt. 3: 13; 1. Pet. 2: 21) Avsky det som kommer fra vår onde natur, og bær åndens frukt, slik det står i Galaterne 5: 19—23:
«Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.»
Du bør lovprise Jehova både ved den måten du lever på, og ved det du sier. Fortell andre om menneskenes eneste håp. Gjør dette sammen med andre som tror det samme som du. Dette vil være en oppfyllelse av Jesu profeti: «Evangeliet om Riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Den enden kommer til å være en ’stor trengsel’ som skal fjerne den nåværende onde ordning og bane veien for «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — Matt. 24: 14, 21, vers 21 fra EN; 2. Pet. 3: 13.
Ved å følge denne handlemåte gjør du kjent at du velger livet på Jehovas paradisiske jord.
«Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For dem som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning.» — Jak. 1: 22—25