Religiøst hykleri

EN AVIS i Florida trykte følgende brev fra en ung mann:

«Jeg hater å gå i kirken, for der ser jeg folk som jeg vet er fylliker, sladrebøtter, løgnere og bedragere. . . . Jeg har ikke den minste respekt for hyklere, og kirken vår er full av dem.» — Palm Beach-avisen Post-Times, 27. mai 1979.

Religiøst hykleri er ikke uvanlig. Det er heller ikke noe nytt. Selv den gang Gud handlet med israelittene som sitt utvalgte folk, var hykleri vanlig fra tid til annen. Gjennom profeten Amos gav Gud uttrykk for hvordan han så på dette.a Han har det samme syn på de forskjellige former for religiøst hykleri som vi ser i dag.

Gjennom Amos sa Gud: «Hør, dere som tråkker fattigfolk ned og gjør ende på de hjelpeløse [de saktmodige, EN] i landet! Dere sier: ’Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og når er sabbaten til ende, så vi kan åpne vår kornbu?’ Da gir dere dårlig mål og tar for stor betaling og fusker med falske vekter. Dere kjøper småkårsfolk for penger, en fattig stakker for et par sko og sier: ’Nå selger vi avfallskorn!’» — Am. 8: 4—6.

Disse israelittene feiret omhyggelig nymånedagen og den ukentlige sabbat ved å avholde seg fra all forretningsvirksomhet. Men de kunne nesten ikke vente inntil disse hviledagene var til ende, før de gjenopptok sine lovløse handlinger. Deres uærlighet ruinerte de fattige og hjelpeløse. De gjorde derved «ende på» de saktmodige. Disse onde mennene snøt ubarmhjertig de fattige ved å bruke falske vekter og gi dårlig mål. De fattige ble derfor uten eksistensmidler og ble tvunget til å selge seg selv som treller, og disse selviske mennene kjøpte dem så. En fattig mann var kanskje ikke i stand til å betale for et par sandaler, og derfor solgte hans kreditor ham kanskje som trell. De fusket ikke bare når det gjaldt mengden av korn som ble solgt, men også med hensyn til kvaliteten av kornet. Det som ble solgt, var «avfallskorn».

De troløse israelittenes handlemåte unngikk ikke Jehova Guds oppmerksomhet. Han avskydde deres religiøse hykleri. Gjennom sin profet erklærte han: «[Jehova] har sverget ved Jakobs ære [overhøyhet, NW; det vil si, ved seg selv, ettersom han ikke hadde noen større å sverge ved; jevnfør Hebreerne 6: 13]: Aldri mer vil jeg glemme noe av det de har gjort! Må ikke jorden skjelve for slikt, så alle som bor der, sørger? Ja, må den ikke stige som Nilen, stige og synke som elven i Egypt?» — Am. 8: 7, 8.

Disse ordene viste tydelig at den Høyeste ikke kunne glemme de skammelige gjerninger de troløse israelitter ble anklaget for. Under hans tunge dom ville jorden skjelve, og innbyggerne ville sørge. Jorden ville på en måte stige og synke som Nilen når den går over sine bredder og deretter trekker seg tilbake.

Jehova Gud har ikke forandret sitt syn på religiøst hykleri. Hans godkjente tjenere er de eneste som gjør gjerninger som er i full harmoni med hans Ord. (Jak. 1: 25—27) Dette er grunnen til at vi bør forvisse oss om at vi virkelig lever et rettskaffent liv sett fra Guds synspunkt.

[Fotnote]