Guds Ord er levende

Var Jona på et pinested?

TIL høyre ser du hvordan en tegner forestiller seg det sted bibelskribenten Jona kom til. Jona, som vi ser her, skrev: «Jeg kalte på [Jehova] i min nød, og han bønnhørte meg. Jeg ropte fra dødsrikets dyp, og du hørte min røst.» — Jona 2: 2.

Hvor var Jona? Hvordan gikk det til at han kom dit? Var han i stand til å komme ut derfra?

Gud hadde sagt til sin profet Jona at han skulle dra til Ninive og fortelle at byen skulle bli ødelagt på grunn av sin ondskap. Men i stedet for å adlyde drog Jona ned til Jaffa. Som du ser, betaler han for reisen og går om bord i et skip som skal i den motsatte retningen. — Jona 1: 2, 3.

Men Gud liker ikke at Jona drar sin egen vei. Han sender derfor en sterk storm, og det ser ut til at skipet vil synke. Til slutt forteller Jona sjømennene at det er på grunn av ham at stormen raser. På Jonas oppfordring kaster de ham derfor over bord. Stormen stanser straks, og sjøen blir igjen rolig. (Jona 1: 4—16) Da Jona synker ned i havet, er det en stor fisk som sluker ham. Om det han opplevde inne i fisken, sier Jona: «Jeg kalte på [Jehova] . . . fra dødsrikets dyp.»

Hva mente Jona med ordene «fra dødsrikets dyp»? Fiskens buk var naturligvis på ingen måte et brennende pinested. Men den kunne ha blitt Jonas grav. Jesus Kristus sa for eksempel om seg selv: «Som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.» — Matt. 12: 40.

Jesus var død og lå i graven i tre dager. Men Bibelen sier: «Han er det som ikke ble i dødsriket . . . Gud oppreiste denne Jesus.» (Apg. 2: 31, 32) Ved Guds inngripen ble Jona på lignende måte oppreist fra dødsriket, det vil si, fra det som kunne ha blitt hans grav. Dette skjedde da fisken spydde Jona opp på land. — Jona 2: 11.

Hva viser Bibelen da at dødsriket er? Det er rett og slett menneskehetens felles grav. Og Bibelen gir oss det strålende løfte at dødsriket skal bli tømt for de døde som er der. Vi leser: «Døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der.» (Åp. 20: 13, 14) Dette burde i høy grad tilskynde oss til å lære mer om Gud og hans hensikter, som går ut på å velsigne menneskeheten.