Når døden rammer en familie

FAMILIEN hadde åpenbart ikke så mye materielt sett. Likevel hadde de en god del å være takknemlige for. Landet var fruktbart, klimaet varmt og behagelig det meste av året, og byen de bodde i, hadde en ideell beliggenhet.

De bodde nemlig i byen Nain, som lå vakkert til på den fruktbare sletten på den nordvestlige siden av More-haugen. Fra hjemmet sitt kunne familien se tvers over en grønn dal til Galileas skogkledde fjell bare noen kilometer unna. Og i det fjerne kunne de se det snøkledde Hermon-fjellet og Libanon-fjellene. Hvor deilig var det ikke når dagen var slutt, å sitte oppe på hustaket og betrakte landskapet — bare de tre sammen — mannen, hustruen og deres unge sønn!

Så en dag døde plutselig mannen. For en opprivende tragedie! Nå kunne de ikke lenger sitte der i fred og ro sammen om kveldene. Kvinnen fant imidlertid trøst i at hun fremdeles hadde sønnen sin. Hennes forhåpninger, ønsker og ambisjoner ble nå knyttet til hans framtid. På den måten fant hun igjen en mening med livet.

Men så opplevde hun enda en tragedie. Også sønnen døde. Nå hadde enken ikke noen hun kunne finne trøst hos. Hennes sorg var stor da sønnens legeme ble gjort i stand til begravelsen.

Du har kanskje selv erfart den tomhetsfølelse som følger med det å miste en av sine kjære. Hvor nedtrykt og fullstendig hjelpeløs kan en ikke da føle seg! Døden er virkelig en bitter fiende. I slike situasjoner hender det ofte at folk er svært opptatt av de dødes framtid. Finnes det virkelig noe håp for dem?

Sett at noen kunne komme å ta din kjære ved hånden og bringe ham tilbake til livet igjen. Hvilken glede ville du ikke da føle! Hvor vidunderlig ville det ikke være!

’Men det er umulig,’ sier du kanskje. Det er sant at det ikke har hendt i vår levetid. Men det har hendt før. Kvinner har fått sine døde tilbake ved en oppstandelse.

Når skjedde det? Hvordan kan vi tro på det? Hva betyr det for oss i dag?