Nyheter som gir grunn til ettertanke

Aldringens problem

● Folks gjennomsnittlige levealder har økt de senere tiår i en rekke land. Av dette kunne en kanskje trekke den slutning at enkeltindivider lever lenger på grunn av bedre ernæring og helsestell og andre av vår tids vitenskapelige fremskritt.

Det britiske tidsskriftet Economist påpeker imidlertid: «Dette skyldes praktisk talt utelukkende de fremskritt som er blitt gjort når det gjelder å eliminere en for tidlig død. Den gjennomsnittlige levealder har steget fordi færre mennesker dør unge, ikke fordi de eldste blant befolkningen lever lenger. Mens den forventede levealder fra fødselen av har steget betraktelig [på grunn av at færre dør en for tidlig død], er den forventede levealder for folk på over 40 år blitt forholdsvis lite forandret. For dem som har nådd en alder av 75 år, er den neppe blitt forandret i det hele tatt.»

Vitenskapsmennene kan ikke forstå hvorfor menneskene eldes, ettersom kroppens celler teoretisk sett skulle kunne dele seg og nydannes i det uendelige. Bakterier eldes og dør ikke på naturlig vis, for disse encellete organismene kan fortsette å dele seg og formere seg hvor lenge som helst. Men cellene i menneskekroppen eldes og dør. Noen mener at arvemekanismen hos mennesket er «programmert» slik at det eldes og dør, for det er blitt gjort forsøk med celler fra mennesker i laboratoriene, og selv om disse cellene er blitt isolert og har fått den nødvendige næring, er de blitt påvirket av aldringsprosessen og har dødd. Celler som var tatt fra yngre mennesker, levde lenger enn celler som var tatt fra eldre mennesker, men til slutt døde også de.

Vitenskapsmenn som tror på utviklingslæren, tar ikke i betraktning den kjensgjerning at menneskene eldes og dør fordi vi har arvet denne tilstanden fra våre første foreldre, som gjorde opprør mot Gud. (Rom. 5: 12) Først i Guds nye ordning vil det bli satt en stopper for aldringsprosessen, slik at menneskene kan fortsette å leve. —  Åp. 21: 4.

Kirkesamfunnene gjør ikke disipler

● Å være en Jesu disippel innebærer å følge hans eksempel hva lære og oppførsel angår. Den evangeliske publikasjonen Chistianity Today innrømmer at medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn har kommet til kort i begge henseender. (Matt. 28: 19, 20) Bladet sier: «Kirkesamfunnene i den vestlige verden har ikke stilt det å være en disippel som en betingelse for å være en kristen. Det blir ikke krevd at en er . . . en disippel for å bli en kristen, og en kan fortsette å være en kristen uten å vise tegn på noen fremskritt med hensyn til det å bli en disippel eller å være en disippel. Vår tids amerikanske kirkesamfunn skiller seg i særdeleshet ut ved at de ikke krever at deres medlemmer skal følge Jesu eksempel, ånd og lære.»

Bladet understreket også behovet for å etterligne det eksempel Jesus satte «da han gikk fra sted til sted og kunngjorde og forklarte Guds styre for menneskene og viste hva det innebar. Disiplene måtte være sammen med ham for å lære å gjøre det han gjorde». I dag etterligner ikke den vanlige kirkegjenger Jesus ved å snakke med andre om Guds hensikter.

Enhver som er døpt som et av Jehovas vitner, er imidlertid klar over at han må etterligne Jesus ikke bare i lære og oppførsel, men også ved å være med på å ’forkynne evangeliet om riket i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden kommer’. — Matt. 24: 14; 1. Pet. 2: 21.