Menneskenes kamp mot sykdom

JA, SYKDOM er en fiende, og menneskene har i mange hundre år kjempet en vedvarende kamp mot den. I løpet av de siste 150 år har legene vunnet noen betydningsfulle seirer. Bedre hygiene og nye vaksiner og medisiner har i noen land ført til at for eksempel byllepest, en av de epidemier som herjet i oldtiden, nå er noe som folk knapt kan minnes.

Men kampen er på ingen måte utkjempet. Det er fortsatt problemer, og noen av dem finnes trass i de fremskritt som er blitt gjort på det legevitenskapelige område, noe som blir vist av det som står i rammen nedenfor. Selv om en ved hjelp av vitenskapen klarte å finne botemidler mot alle sykdommer i vår tid, gjenstår fortsatt den største av alle svøper — døden. Vil den noen gang bli beseiret?

[Ramme på side 4]

FLERE ENN NØDVENDIG BLIR SYKE FORDI —

* En stor del av menneskeheten lider av mangelfull ernæring. Dette har ført til mange tilfelle av engelsk syke, skjørbuk, blindhet, struma og lignende sykdommer. Et underernært menneske er dessuten mer mottagelig for andre sykdommer, for eksempel tuberkulose og lungebetennelse. Disse sykdommene kunne ha blitt betydelig redusert bare ved ganske enkelt å sørge for et riktigere kosthold for fattige mennesker.

* Dårlig ernæring utgjør en trusel til og med i industrilandene. Hvorfor? «Det har funnet sted forandringer i amerikanernes kosthold som kan forårsake en utbredt feilernæring (på grunn av både for mye og for lite mat), som vil være like skadelig for folkehelsen i De forente stater som de utbredte, smittsomme sykdommene var i den første delen av århundret. Det er blitt anslått at et for stort forbruk av fettstoffer, sukker, salt og alkohol ligger til grunn for seks av de ti fremste dødsårsaker . . . hjertesykdom, slag. kreft, sukkersyke, åreforkalkning og skrumplever.» — Health, 1979.

* Verdens helseorganisasjon anslår at 80 prosent av alle sykdommer i verden skyldes dårlig vann eller dårlig hygiene. Mellom ti og 25 millioner mennesker dør hvert år på grunn av sykdommer som de har fått på grunn av urent eller dårlig vann. Det antall barn som dør hvert år av en av disse sykdommene — diare — er omtrent like stort som det antall mennesker som ble drept hvert år under den første verdenskrig.

* Luften vi puster inn, blir forgiftet av utslipp fra industrien og eksos fra bilene. Følgende overskrifter taler sitt tydelige språk: «Luftforurensningen i Tokyo krever stadig flere offer»; «En sky av smog [blanding av røk og tåke] kveler grekerne»; «Giftig røk kveler Mexico City»; «Det kan være risikabelt å puste i sitt eget hjem»; «En undersøkelse i USA viser at det kan bli store problemer på grunn av forurensning av karbondioksyd». I mellomtiden blir de største luftrenserne i skaperverket, trærne, hogd ned i et omfang som tilsvarer et område på mellom 100 millioner og 200 millioner mål hvert år. Det går mot en krise som en ikke kjenner rekkevidden av.

* Umoral har ført til en epidemi av kjønnssykdommer. Tobakksrøkning har forårsaket en epidemi av lungekreft, emfysem, bronkitt og hjertesykdommer. Nyere undersøkelser viser at ikke bare røkerne selv, men også deres ektefelle og barn blir påført lidelser.

* Dette er noen av de vaner og samfunnsproblemer som utgjør en hindring for at selv den kunnskap som finnes innen legevitenskapen, med hell kan anvendes for å råde bot på menneskenes sykdommer.