Hvorfor være ærlig?
BIBELEN beskriver med rette Jehova som «sannhetens Gud», som «han som ikke kan lyve». (Salme 31: 6, NW; Titus 1: 2) Siden Jehova skapte menneskene, har han konsekvent forlangt at hans tilbedere skal være ærlige i alle ting. — Sakarja 8: 16, 17.
Hvis et menneske ønsker å være ærlig, er det viktig at han ikke lar seg lede av den innstilling som preger samfunnet omkring ham, men av de normer som Jehova Gud selv har fastsatt. De er nedtegnet i Bibelen.
Hvordan Gud handlet med Israel
I sin lov til Israels folk påbød Jehova: «Dere skal ikke stjele og lyve, og dere skal ikke fare med svik mot deres landsmenn. Dere skal ikke sverge falskt ved mitt navn; for da vanhelliger du din Guds navn. Jeg er [Jehova].» — 3. Mosebok 19: 11, 12.
Tyver slapp ikke lett unna. De måtte gi offeret erstatning. Og hadde de ikke de verdier loven fastsatte, ble de slaver, så de kunne betale gjelden med sitt arbeid. — 2. Mosebok 22: 1—4.
Jehova uttalte seg svært detaljert, slik at alle skulle være helt klar over at han fordømte alle former for uærlighet. Han advarte på det skarpeste mot «svikefull tunge», glatte, men uærlige ord, mot tyveri med vold og list og mot bruken av falske vektlodd ved kjøp og salg. — Ordspråkene 1: 10—19; Daniel 11: 32; Mika 6: 11, 12.
Et kristent krav
Ble det guddommelige prinsipp om ærlighet forandret da den kristne menighet ble grunnlagt? Avgjort ikke!
Hva løgn og tyveri angår, befaler Bibelen de kristne: «Lyv ikke for hverandre!» «Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, . . . Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.» «La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for . . . tyveri eller annen ugjerning.» — Kolosserne 3: 9; Efeserne 4: 25, 28; 1. Peter 4: 15.
Alvoret i saken blir understreket i disse advarende ordene: «Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, . . . tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang.» — 1. Korinter 6: 9—11.
Legg merke til at det blant disse første kristne fantes noen som hadde vært tyver og ransmenn, men de hadde forandret sitt levesett. Apostelen Paulus skrev om det rykte folk på Kreta hadde, og han siterte da en kreter, sannsynligvis poeten Epimenides, som hadde sagt: «Kreterne har alltid vært løgnere, arge villdyr, grådige og late!» (Titus 1: 12) Blant grekerne ble ordet «kreter» synonym for en «løgner». Men det var noen av kreterne som forandret seg og ble ekte kristne. Blant seg hadde de kristne eldste som hadde fått ry for ’at det ikke var noe å utsette på dem, at de ikke var ute etter skammelig vinning, men at de elsket det gode, var rettskafne, gudfryktige og herre over seg selv’. — Titus 1: 7, 8.
Hva fikk dem til å forandre seg?
Det var det at de ble kjent med Jehova, «sannhetens Gud», og lærte om de krav han stiller til sine tjenere, som førte til forandringen. Deres forbilde ble Jesus Kristus, som ’etterlot dem et eksempel for at de skulle følge i hans spor’. Når de studerte Jesu liv og levnet, så de at «det fantes ikke svik i hans munn. Av hans ord lærte de: «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» — 1. Peter 2: 21, 22; Lukas 6: 31.
Det er naturligvis ikke sannsynlig at de forandret seg over natten. Det var for eksempel derfor apostelen Paulus skrev til Titus og bad ham fortsette å «minne» de kristne på Kreta om visse saker som hadde med en gudfryktig oppførsel å gjøre. (Titus 3: 1—3) Først har de kanskje ment at det var umulig å ta på seg en ny personlighet. Når de hadde tilbakefall, kan de ha mistet motet. Men verdsettelsen av det vidunderlige tiltak Jehova har truffet for at deres tidligere syndige liv skulle kunne tilgis på grunnlag av tro på Jesu Kristi offer, hadde en ansporende virkning. Og etter hvert som de lærte å stole på Jehova og søke hans ånds hjelp, fant de at det skjedde forandringer som de aldri hadde klart å få til ved egen kraft. — Se 1. Korinter 6: 11.
Gode grunner til å gjøre det
Men hvorfor skal man ta opp en slik kamp? Hvorfor skal man insistere på å være ærlig i alle ting?
La oss begynne med hjemmet. Hva blir følgen når ektefeller oppdager at de ikke kan stole på hverandre? Det kan begynne med tilsynelatende små ting, men snart vil hele forholdet mellom dem bli ødelagt. Hvis man på den annen side er ærlig i alt, blir de ekteskapelige bånd styrket. Og det vil også bety at barna blir sterkt påvirket til å gjøre det gode.
Utenfor hjemmet vil din ærlighet overfor andre vise hvordan du betrakter dine medmennesker. Her vil frykten for straff avholde enkelte fra å gjøre det som er galt. Men det finnes også mer ansporende krefter. Apostelen Paulus skrev: «Du skal ikke stjele, Du skal ikke begjære, eller hvilket bud det kan være, de sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.» (Romerne 13: 9) For å bli vist kjærlighet må vi selv vise kjærlighet. En som er ærlig, kan glede seg over å stå i et godt forhold til andre. Han har også fred med seg selv. Han holdes ikke våken om natten av dårlig samvittighet. Han må ikke stadig snu seg for å se om noen kommer for å ta ham på fersk gjerning. — Romerne 13: 3—5.
Men det aller viktigste er vårt forhold til Gud. Det er en inderlig kjærlighet til Jehova og et ønske om å ha hans godkjennelse som vil drive et menneske til å bekjempe sine egne ufullkommenheter og være ærlig også når andre ikke er det. — Salme 15: 1—5.
Finnes det mennesker som virkelig gjør dette i dag? La oss se på det.
[Uthevet tekst på side 4]
Ærlighet bygger opp tillit innen familien
[Uthevet tekst på side 5]
Den som er ærlig, har ren samvittighet og får sove om natten
[Uthevet tekst på side 5]
Et godt forhold til Gud krever ærlig oppførsel