Gode naboer — det trenger vi!

FOR en tid siden var det en kvinne i Toronto i Canada som hengte den ukentlige vasken sin til tørk på en klessnor og så gikk i butikken for å handle. Mens hun var borte, falt hele vasken ned på bakken. Nabofruen fikk se dette og gikk ut og plukket opp alle plaggene, skylte dem og hang dem opp til tørk igjen.

Har du slike naboer? Det ser dessverre ikke ut til å være så mange av dem i dag. Det er mer vanlig å lese slike meldinger som den om en eldre kvinne som fikk den ene armen klemt fast i en varm ovn, også en melding fra Toronto. Kvinnen ropte om hjelp, men naboene brydde seg ikke om ropene, og hun ble ikke hjulpet før to dager var gått. Da måtte armen amputeres.

Det å bo i et område hvor naboene bryr seg om hverandre, skaper trygghet og varme. Gode naboer lager mat for oss når vi er syke, følger barna hjem når de går seg bort, hjelper oss gjennom større og mindre kriser, kjøper noen varer for oss når de selv er ute og handler, holder øye med huset vårt når vi er bortreist, og gjør generelt sett livet litt hyggeligere å leve når de hilser oss «go’morn» hver dag. Og vi gjør naturligvis det samme for dem.

I gamle dager var slike naboer regelen snarere enn unntagelsen. Selv i dag kan du finne dem i landlige områder og i småbyer. Men i storbyene og i de velstående forstadsområdene er det temmelig langt mellom slike naboer, og siden de fleste i dag bor i storbyer eller i forsteder, er det mange som aldri har opplevd å være omgitt av naboer som bryr seg om dem. En psykolog sa: «Jeg bor i en leilighet i Toronto. Der kunne jeg godt dø og bli liggende i månedsvis før noen la merke til det. Sånn var det ikke før.» Det samme er tilfelle i de fleste storbyer. På den andre siden av kloden var det en yngre ungkar som døde i en leilighet i en storby. Liket ble ikke funnet på ett og et halvt år!

Psykologen sa at det ikke var sånn før. Hvorfor er det blitt så annerledes?