Lojale forsvarere av Guds Ord
«Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av.» — 2. Timoteus 2: 15.
1, 2. Hva er en av de måter Jehovas vitner lojalt forsvarer Guds Ord på?
«LES GUDS ORD, BIBELEN, HVER DAG.» Disse ordene står på den ene siden av en stor bygning som ligger i en av verdens største byer, nemlig New York. Denne bygningen ligger i nærheten av den kjente Brooklynbroen. Hvilken bygning er dette, og hvorfor står disse ordene på den?
2 Den er en av de trykkeribygninger som eies av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, et religiøst selskap som Jehovas vitner bruker. Et slikt slagord er bare hva en skulle vente at Jehovas vitner ville male på utsiden av en av sine bygninger. Hvorfor? Fordi de tror fullt og fast at salmisten talte sant da han for lang tid siden skrev under inspirasjon: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119: 105) Dette er bare en av de mange måter som vi Jehovas vitner viser at vi lojalt forsvarer Guds Ord på.
3. Hvordan har mange før oss lojalt forsvart Guds ord?
3 Som Bibelen viser, har det vært mange før oss som har vært slike lojale forsvarere av Ordet. For cirka 3500 år siden levde Moses. Det er ikke tvil om at han lojalt forsvarte Guds Ord. Han overbrakte først noe av det til Guds folk muntlig og senere i skriftlig form. Disse guddommelige uttalelsene finner vi i Pentatevken. Etter at Jehova hadde brukt denne trofaste profeten, brukte han mange flere som tjente som hans talsmenn og skribenter. Alle sammen forsvarte de Guds Ord lojalt, i likhet med Moses. (2. Peter 1: 21) Det var blant andre Samuel, Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel, bare for å nevne noen ganske få.
Jesus Kristus og hans apostler
4. Hvem var den fremste av alle dem som lojalt forsvarte Guds Ord? Hvordan viste han at han var det?
4 Men den fremste av alle dem som lojalt forsvarte Guds Ord, var uten tvil ingen annen enn Jehova Guds enbårne Sønn, som ble ’mennesket Jesus Kristus’. (Romerne 5: 15) Gang på gang forsvarte han lojalt sin Fars Ord. Han sa «det står skrevet» når han besvarte Satans fristelser, og når han kom med motsvar til sine religiøse motstandere. (Matteus 4: 4, 7, 10; 21: 13; Johannes 6: 45; 8: 17) Dessuten forsvarte han Guds Ord lojalt ved å tjene trofast som en profet som var større enn Moses. (2. Korinter 1: 20) Ja, han forkynte og levde i samsvar med dette prinsippet: «Ditt [Guds] ord er sannhet.» — Johannes 17: 17.
5, 6. a) Hvordan forsvarte Peter og Paulus lojalt Ordet? b) I hvilken hensikt ble det oppreist en «tro og klok tjener» i denne forbindelse? c) Hvorfor forsvant «tjeneren» midlertidig fra skueplassen?
5 Jesu apostler fulgte hans eksempel. Apostelen Peter forsvarte lojalt Guds Ord på pinsedagen ved å vise hvordan Jesus oppfylte Davids ord. (Apostlenes gjerninger 2: 22—36) Og apostelen Paulus’ skrifter inneholder en lang rekke henvisninger til de hebraiske skrifter. Dette viser hvor opptatt han var av å forsvare Guds Ord. Han hadde denne innstillingen: «La det stå fast at Gud taler sannhet, men hvert menneske er en løgner.» (Romerne 3: 3, 4) Ja, Peter, Paulus og andre trofaste etterfølgere av Jesus Kristus tjente som «en tro og klok tjener», «en tro og klok forvalter», som hadde fått i oppdrag av sin herre, Jesus Kristus, å gi Guds menighet åndelig føde. — Matteus 24: 45—47; Lukas 12: 42—44.
6 Etter apostlenes død forsvant nesten alle som tilhørte den ’tro og kloke tjener’-klasse, fra den jordiske skueplass. Med tiden ble de stilt i skyggen etter hvert som den kristne hveteåker stort sett ble en ugressåker. — Matteus 13: 37—43.
I nyere tid
7, 8. a) Når og hvordan begynte tjeneren» igjen å tre fram? b) Hvordan har den siden 1870-årene vist at den har forsvart Guds Ord?
7 Men for omkring 100 år siden begynte den ’tro og kloke tjener’-klasse igjen å tre fram som en lojal forsvarer av Guds Ord. I årenes løp er dette blitt mer og mer tydelig. Verden har lagt merke til det. Kjensgjerningene viser at denne «tjeneren» i dag er knyttet til Selskapet Vakttårnet.
8 Denne ’tro og kloke tjener’ består av trofaste kristne som er fullstendig innviet til Jehova gjennom Kristus og avlet ved Guds ånd. De er oppriktige bibelstudenter som siden midten av 1870-årene på en kraftig måte har forsvart Bibelen som Guds Ord ved hjelp av bøker, brosjyrer, blad og traktater, avisartikler og offentlige foredrag. I 1886 utgav de bind 1 av Studies in the Scriptures (Studier i Skriften). Kapittel 3 i denne boken het «Bibelen som en guddommelig åpenbaring, sett i fornuftens lys», og dette kapitlet inneholdt et spesielt mesterlig forsvar av Bibelen. Et annet betydningsfullt forsvar av Guds Ord var kapittel 1 i bind 6, som ble utgitt i 1904. Det het «I begynnelsen» og gjendrev utviklingsteorien på en svært god måte.
9—11. a) Hvordan viste «tjeneren» på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet at den var lojal mot Guds Ord? b) Hvilke vesentlige bidrag til utbredelsen av Guds Ord har Selskapet Vakttårnet ytet siden 1950?
9 På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var disse trofaste bibelstudentene, som de kalte seg, alltid ivrige etter lojalt å forsvare Bibelen som Guds Ord. De utgav mye for å bevise dens autentisitet. Dessuten utgav de en god del litteratur som redegjorde for oppfyllelsen av Bibelens profetier, og hvordan en kan anvende dens prinsipper i sitt liv. I 1914 laget de også den åtte timer lange forestillingen Skapelsens fotodrama. Det ble uttrykkelig sagt at den ble laget «til forsvar for Bibelen som Guds Ord».
10 I 1896 ble navnet på deres selskap forandret til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Dette var i harmoni med det at de lojalt forsvarte Guds Ord, og viste at de var aktivt opptatt med å utbre det i trykt form. I 1902 fikk Selskapet forlagsretten til Wilsons The Emphatic Diaglott og begynte å stå for distribusjonen av den. I 1907 utgav Selskapet en utgave av den autoriserte engelske oversettelsen av 1611, King James Version, som de kalte Den berøiske bibel. Den fikk sitt navn navn etter de første kristne i Berøa, som ’gransket skriftene daglig for å se om det som apostelen Paulus fortalte dem, stemte’. (Apostlenes gjerninger 17: 11) Den inneholdt et tillegg på over 700 sider. Det bestod av kommentarer til enkelte skriftsteder, lister med skriftstedshenvisninger til 40 viktige bibelske temaer og en bibelordbok på 100 sider. I 1926 begynte Selskapet å trykke The Emphatic Diaglott på sine egne trykkpresser i Brooklyn. I 1942 utgav Selskapet en utgave av King James-oversettelsen med mange verdifulle hjelpemidler til bibelstudium. I 1944 utgav Selskapet American Standard Version med lignende hjelpemidler til bibelstudium. Denne oversettelsen gjengav trofast navnet Jehova i samsvar med den hebraiske tekst.
11 Som et ledd i sitt lojale forsvar av Guds Ord utgav Selskapet i 1950 New World Translation av de kristne greske skrifter. Oversettelsen av de hebraiske skrifter ble utgitt etter hvert i fem bind. I 1961 ble oversettelsen av hele Bibelen utgitt i ett bind. Mellom 1926 og 1980 produserte Jehovas vitner 43 860 000 bibler.
Hvorfor en ny oversettelse var nødvendig
12, 13. Nevn en av grunnene til at den ’tro og kloke tjener’ var interessert i en ny bibeloversettelse.
12 Hvorfor var den ’tro og kloke tjener’ interessert i en ny oversettelse, nemlig New World Translation?
13 Jo, på grunn av alt det arbeid arkeologer og bibelforskere har utført, er det blitt funnet eldre og mer pålitelige bibelhåndskrifter, mange av dem på grunnspråkene. I dag finnes det derfor noen svært gode bibelhåndskrifter som skriver seg fra det femte og det fjerde århundre av vår tidsregning, og noen papyrusfragmenter av de kristne greske skrifter som skriver seg fra midten av det annet århundre av vår tidsregning. De deler av Dødehavsrullene som inneholder bøker fra de hebraiske skrifter, og som kan dateres til tiden før vår tidsregnings begynnelse, har dessuten kastet nytt lys over enkelte deler av Bibelen. Desto eldre et bibelhåndskrift er, desto mer likt er det sannsynligvis det som bibelskribenten selv skrev. Ingen av bibelskribentenes egenhendige håndskrifter finnes i dag.
14. Nevn en annen grunn. Trekk fram et eksempel.
14 En annen grunn til at det var nødvendig å lage en ny oversettelse, og til at den høyst sannsynlig er bedre enn de eldre oversettelsene, er at en nå har en langt bedre forståelse av det greske språk som var vanlig i det første århundre. Etter hvert som tiden har gått, har arkeologene funnet mange papyrusfragmenter som kan dateres helt tilbake til den tiden da de kristne greske skrifter ble skrevet. Disse papyrusfragmentene omhandler verdslige spørsmål fra dagliglivet. De kaster lys over den slags gresk som skribentene av de kristne greske skrifter brukte. Et typisk eksempel på dette er ordet «raka», som forekom i Matteus 5: 22 i en del eldre bibeloversettelser. Fordi oversetterne ikke visste hva det betydde, kunne de ikke gjøre noe annet enn å translitterere det. Ordet ble derved uten betydning for leseren. Men nå er ordets betydning kjent, og derfor gjengir New World Translation det med uttrykket «et usigelig nedverdigende ord». Som du ser, fører økt kunnskap om de språk Bibelen opprinnelig ble skrevet på, til en mer forståelig oversettelse.
15. Nevn en tredje grunn.
15 En tredje grunn til at det var behov for en ny oversettelse, er den kjensgjerning at selve de språkene som Bibelen blir oversatt til, gjennomgår forandringer i årenes løp. Den slags engelsk som bibeloversetteren Wiclif brukte på 1300-tallet, er nokså forskjellig fra det språk som ble brukt av dem som laget den autoriserte oversettelsen, King James Version, tidlig på 1600-tallet. Og siden den gang har det engelske språk gjennomgått mange forandringer. Det samme gjelder selvsagt det norske språk.
16. Hva kunne være en annen grunn til at «tjeneren» gav seg i kast med å oversette Bibelen, tatt i betraktning det som sies i Apostlenes gjerninger 20: 30 og 2. Timoteus 4: 3, 4?
16 Til slutt må vi også nevne den faktor som har med den rette forståelse av Bibelen å gjøre. Det er en av hovedgrunnene til at New World Translation ble laget. Vi kan ikke komme bort fra at ens religiøse trosoppfatninger nødvendigvis farger ens oversettelse. Ja, det må faktisk være slik, i og med at et ord eller en tekst kan gjengis på mer enn én måte. Til sine tider øver oversetterne enten bevisst eller ubevisst vold mot grunnspråkene når de gjengir passasjer som de mener er i strid med deres trosbekjennelse. Derfor ble det tvingende nødvendig å få noen menn som holdt seg lojalt til Guds Ord, til å lage en oversettelse.
Noen unnlater å holde seg lojalt til Guds Ord
17. Nevn noen eksempler på uekte passasjer som har sneket seg inn i Bibelens tekst.
17 Fordi noen avskrivere unnlot å holde seg lojalt til Guds Ord, har hele avsnitt med falske vers sneket seg inn i textus receptus eller «den aksepterte tekst», som den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, er basert på. Disse versene ble føyd til den opprinnelige, inspirerte teksten. Noen av disse versene er Johannes 7: 53 til 8: 1—11 og Markus 16: 9—20. Et annet eksempel på en uekte passasje finner vi i 1. Johannes 5: 7, 8 i enkelte eldre oversettelser av Bibelen. Disse ordene synes å støtte treenighetslæren: «I himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett.» Men forskning har vist at disse ordene ble tilføyd av en uærlig avskriver over 1000 år etter at nedskrivningen av de inspirerte skrifter var fullført.
18, 19. a) Hvordan har noen bibeloversettere fikset på og feiltolket Guds Ord? b) Hvordan har noen gjort dette i forbindelse med skriftsteder som omtaler de dødes tilstand?
18 Særlig de som har laget moderne bibelparafraser, har tatt seg friheter. Av og til har de gjort dette i selve teksten, av og til i fotnotene. Den amerikanske bibelparafrasen The Living Bible gjengir for eksempel Forkynneren 9: 5, 10 slik: «De levende vet i det minste at de skal dø! Men de døde vet ingenting.» Og: «Hva du enn gjør, bør du gjøre på en god måte, for i døden, som du går til, er det verken arbeid eller planlegging, verken kunnskap eller forstand.» Fordi oversetteren ikke er enig i disse inspirerte ordene, har han tilføyd denne fotnoten: «Disse uttalelsene er en nedtrykt Salomos mening og er ikke et uttrykk for kunnskap om Guds sannhet om disse punktene.»
19 Denne oversettelsen fordreier også Guds Ord i Salme 115: 17. Der står det ifølge den norske oversettelsen av 1978: «De døde priser ikke Herren, det gjør ingen av dem som stiger ned i stillheten.» Men oversetteren av The Living Bible tror åpenbart at de døde fortsetter å leve et eller annet sted, og det antydes i gjengivelsen av dette verset: «De døde kan ikke synge lovsanger for Jehova her på jorden.»
20. Hvordan har troen på treenigheten farget noen oversettelser av Johannes 1: 1? Hvordan er det også riktig å gjengi dette skriftstedet?
20 Men det må understrekes at hvis en bibeloversetter ikke har en rett forståelse av Guds Ord, kan han ikke unngå å gjøre feil av og til, selv om han har de beste hensikter. For eksempel tror nesten alle oversettere på treenighetslæren. Derfor gjengir de Johannes 1: 1 slik: «Og Ordet var Gud.» Men det er også riktig å gjengi grunnteksten på en annen måte, tatt i betraktning at den bestemte artikkel ikke forekommer foran det greske ordet theos. Lyder Bruns oversettelse gjengir derfor denne setningen med «og Ordet var av guddomsart». Og An American Translation gjengir den slik: «Og Ordet var guddommelig.» New World Translation sier: «Og Ordet var en gud. » Den er heller ikke den eneste oversettelsen som gjengir setningen slik. Erkebiskop Newcome gjengav denne setningen nøyaktig slik i sin reviderte oversettelse av 1807.
Lojale forsvarere av Guds navn
21. På hvilket punkt er de fleste moderne bibeloversettelser i strid med Guds egen oppfatning?
21 Men på et svært viktig punkt unnlater de fleste moderne oversettelser å holde seg lojalt til Guds Ord. De unnlater nemlig å yte Guds eget navn, Jehova, full rettferdighet. På hebraisk skrives dette navnet ved hjelp av fire bokstaver. Det er derfor kjent som tetragrammet. At Jehova Gud selv tar sitt personlige navn alvorlig, forstår vi av det faktum at han inspirerte sine hebraiske skribenter til å bruke det til sammen 6961 ganger i de hebraiske skrifter. (Dette innbefatter de 134 ganger som de hebraiske avskriverne utelot det med hensikt.)
22, 23. a) Hva viser at det er galt å oversette Guds navn med et fellesnavn? b) Hvilken ærlig uttalelse kommer bibeloversettelsen The Jerusalem Bible med i denne forbindelse? c) Hvorfor foretrekker noen autoriteter å bruke navneformen «Jehova» i stedet for «Jahve»?
22 Forholdet er at Skaperen omtales oftere i de hebraiske skrifter ved sitt egennavn, Jehova, enn ved alle andre betegnelser til sammen. Og det er dessuten ingen mening i å oversette et egennavn, for eksempel Jehova, med et fellesnavn, for eksempel Herren. Å gjøre det ville være like meningsløst som å oversette «Rolls Royce» (navnet på verdens dyreste bil) med ordet «bil», når det finnes så mange andre biler. Bibeloversettelsen The Jerusalem Bible foretrekker riktignok formen «Jahve» framfor «Jehova», men den legger stor vekt på å bruke dette navnet i stedet for «Herren». Oversettelsens forord sier: «Uttrykket ’Herren er Gud’ er absolutt en tautologi [en unødvendig gjentagelse av samme tanke med ulike ord], mens uttrykket ’Jahve er Gud’ ikke er det.»
23 Bør en så bruke «Jahve» i stedet for «Jehova»? Ikke nødvendigvis. Kanniken D. D. Williams fra Cambridge sier at «kjensgjerningene tyder på, nei, praktisk talt fastslår at Jahve ikke var den riktige uttalen av tetragrammet». Og Biblia Hebraica, som ble utgitt i Stuttgart i 1951, vokaliserer tetragrammet slik at det leses «Jehwah». Denne utgaven ble brukt av den komitéen som stod for oversettelsen av New World Translation. Professor Gustav Oehler i Tübingen sier: «Fra nå av kommer jeg til å bruke ordet ’Jehova’, ettersom dette navnet har vunnet innpass i vårt ordforråd og ikke kan erstattes.» Bibeloversetteren Rotherham var en av de første som brukte formen «Jahve», noe han gjorde i sin oversettelse The Emphasized Bible. Men i sitt verk Studies in the Psalms, som først ble utgitt etter hans død, gikk han tilbake til å bruke formen «Jehova». Han sa at han gjorde det fordi han ønsket «å bevare kontakten med offentlighetens øye og øre».
Navnet «Jehova» i de kristne greske skrifter
24. a) Hvor mange ganger bruker New World Translation Guds navn, Jehova, i de kristne greske skrifter? b) Nevn noen av de tidligere oversettelser som bruker Guds navn i de kristne greske skrifter.
24 Men hva med bruken av navnet «Jehova» i det såkalte nye testamente, de kristne greske skrifter? I New World Translation forekommer det 237 ganger. Dette virker kanskje høyst uvanlig, men denne oversettelsen er på ingen måte den første oversettelsen som bruker Guds navn i denne delen av Bibelen. Bruken av det kan i alle fall føres så langt tilbake som til 1796. Da brukte den tyske oversetteren Brentano formen «Jehova» i Markus 12: 29. Og så har vi The Emphatic Diaglott, en interlineær oversettelse av de kristne greske skrifter som først ble utgitt i 1 864. Den bruker navnet «Jehova» gang på gang, til sammen 18 ganger, i sitater fra de hebraiske skrifter hvor dette navnet forekommer. Se for eksempel Matteus 22: 37, 44; Markus 12: 29, 30; Lukas 20: 42.
25. a) Hvilket funn som er gjort i den senere tid, viser at Guds navn må ha forekommet i originalteksten til de greske skrifter? b) Hvilke forandringer fant tydeligvis sted i det annet århundre?
25 Grunnen til at det er nokså uvanlig at navnet «Jehova» forekommer i de kristne greske skrifter, er at en i flere hundre år mente at dette navnet ikke forekom i den greske oversettelsen av de hebraiske skrifter som Jesus og hans apostler brukte, nemlig Septuaginta. Men funn som er gjort i den senere tid, viser helt klart at tetragrammet virkelig forekom i Septuaginta den gang. Derfor uttaler dosent Howard ved Georgia universitet: «Vi vet med sikkerhet at gresktalende jøder fortsatte å skrive [tetragrammet] i sine greske skrifter. Det er dessuten høyst usannsynlig at de konservative gresktalende jødiske kristne i det første århundre avvek fra denne praksis. . . . Det hadde vært høyst bemerkelsesverdig om de hadde utelatt tetragrammet i den bibelske tekst.» Han konkluderer: «Ettersom tetragrammet fremdeles stod i de eksemplarene av den greske bibel som utgjorde Skriften i den første menighet, er det rimelig å anta at de som skrev NT [Det nye testamente], bevarte tetragrammet i den bibelske tekst når de siterte fra Skriften. I betraktning av den før-kristne jødiske praksis kan vi slutte oss til at teksten i NT tok med tetragrammet i sitater fra GT. » Dosent Howard sier også at da tetragrammet ble fjernet fra Septuaginta, ble det også fjernet fra sitater fra de hebraiske skrifter som forekom i de kristne greske skrifter. Denne forandringen fant åpenbart sted i begynnelsen av det annet århundre. Det er ingen tvil om at navnet Jehova hører hjemme i de kristne greske skrifter, slik vi finner det i New World Translation.
26. Hvilket grunnlag har New World Translation for å bruke Guds navn flere steder enn der hvor det forekommer i sitater fra de hebraiske skrifter?
26 New World Translation bruker også navnet «Jehova» flere steder enn der hvor navnet forekommer i sitater fra de hebraiske skrifter. Hvorfor? Jo, for å hjelpe leseren til å bli klar over om det er Jehova Gud eller Jesus Kristus det siktes til når «Herren» (Kyrios) forekommer i den greske tekst. Finnes det noe akseptabelt grunnlag for å gjøre dette? Ja, for i cirka 20 hebraiske oversettelser av de greske skrifter har dette vært gjort. Dessuten finnes det mange misjonæroversettelser av de kristne greske skrifter som følger samme praksis. Et eksempel på det er en av de første oversettelser av de kristne greske skrifter til japansk som ble laget. Den bruker ofte navnet «Ehoba» (Jehova). Den madagassiske bibeloversettelsen, som er utgitt av Det Norske Bibelselskap, bruker også Guds navn i de greske skrifter.
27. Hvorfor bør lojale tjenere for Gud bruke denne bibeloversettelsen fullt ut?
27 Enten hebraisk- og greskkyndige i kristenheten roser eller kritiserer denne oversettelsen, vet vi at den ble laget av menn som holdt seg lojalt til Guds Ord. Den er absolutt med på å ’gjøre oss vise til frelse og fullt dugelige, fullstendig utrustet til all god gjerning’. (2. Timoteus 3: 15—17, NW) Måtte alle de som kan lese denne gode oversettelsen, bruke den fullt ut!
FORKLAR HVORDAN GUDS ORD ER BLITT LOJALT FORSVART AV:
□ Jesus Kristus og hans apostler
□ Den ’tro og kloke tjener’ i vår tid
□ Avskrivere som skrev av den bibelske tekst
□ Slike som har oversatt Bibelen til moderne språk tidligere
□ Slike som har oversatt Bibelen den senere tid
□ Den komitéen som laget New World Translation
[Ramme på side 22]
En gang ble en amerikaner som hadde oversatt Bibelen til moderne engelsk, skjelt ut av en bibelleser fordi han ’hadde ødelagt den vakre engelsken’ i den autoriserte oversettelsen av 1611, King James Version. Denne bibelleseren var uten tvil svært begeistret for det arkaiske språket i King James Version. Da bibeloversetteren forsøkte å forklare at skjønnheten i budskapet var av større betydning enn skjønnheten i språket, svarte anklageren: «Jeg bryr meg aldeles ikke om budskapet. Jeg er ateist.»
[Ramme på side 22]
Målet for bibeloversettelse, ja, for all oversettelse, bør være å hjelpe leseren av den oversatte teksten til å få det samme inntrykk mentalt, følelsesmessig og åndelig som han ville få hvis han leste teksten på grunnspråket.
[Ramme på side 23]
Bibeloversetteren Edgar Goodspeed skrev til et av Jehovas vitner om: New World Translation of the Christian Greek Scriptures: «Jeg er interessert i det misjonsarbeid dere utfører i verdensomfattende målestokk. Den ledige og kraftfulle oversettelsen deres tiltaler meg i høy grad. Den vitner om en omfattende, solid seriøs lærdom, noe jeg kan bevitne.»
Den hebraisk- og greskkyndige A. Thompson fra Storbritannia uttalte seg i bladet The Differentiator om en del av de hebraiske skrifter som er oversatt av den komitéen som laget New World Translation: «Jeg kan anbefale den som et ærlig og oppriktig forsøk på å gjengi Den hellige skrift på moderne engelsk. Det ser ikke ut til at det er blitt gjort noe forsøk på å fremheve noen spesielle læresetninger eller teorier.»
En amerikansk bibelhåndbok (Eerdman’s Handbook to the Bible) tar New World Translation med blant de 14 «viktigste engelske oversettelser i det 20. århundre».
[Bilde på side 25]
Tetragrammet i fragmenter av Septuaginta fra Egypt (Fouad-papyrene, nr. 266)
Fotografier av disse papyrene ble offentliggjort av Jehovas vitner på et tidlig tidspunkt. Fordi Guds navn forekommer her, dannet det grunnlag for å bruke navnet Jehova i New World Translation of the Christian Greek Scriptures