Hvem fortalte den første løgnen?

I EN by i Sør-Afrika kjørte to menn i en bil over et gatekryss. Trafikkfyret viste grønt, men de ble allikevel stoppet av en trafikk-konstabel som spurte dem: «Hvorfor kjørte dere på rødt lys?» Begge mennene benektet at de hadde gjort det. Men konstabelen sa: «Prøver dere å fortelle meg at jeg er blind’» og dermed begynte han å skrive ut et forenklet forelegg. Føreren av bilen svarte ganske rolig: «Det finnes en der oppe som vet hva du gjør.» Konstabelen nølte . . . og ruslet vekk.

Ja, politimannen fortalte virkelig en løgn. Virker det overraskende? Neppe.(Løgn er dypt rotfestet i dagens samfunn. Som det så ofte er blitt sagt: «Fortell en løgn ofte nok og folk vil tro den.» Mange politikere synes å støtte denne tanken, og i manges øyne er politikk nær forbundet med løgn.

Folk lyver av mange grunner. Da en oppriktig kristen som hadde gått arbeidsløs en tid, søkte på en jobb i et firma, fikk han denne advarselen av direktøren: «For å kunne selge mine produkter må du være flinkere til å lyve enn folk flest!» Den kristne mannen takket nei til jobben.

Også religiøse mennesker ignorerer Guds normer og tyr til løgn. Kan du huske hvordan de jødiske religiøse lederne reagerte da de fikk høre at den pælfestede Jesus fra Nasaret var oppstått fra de døde? De bestakk soldatene som voktet Jesu grav, for å få dem til å si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens [vi] sov.» — Matteus 28: 12—15.

Men det ser ikke ut til at det er naturlig for mennesker å lyve. Dr. Lewis Thomas skrev: «Slik jeg forstår det, kan ikke et menneske fortelle en løgn, selv ikke en liten løgn, uten å utløse en slags røkalarm et sted dypt nede i en mørk lapp i hjernen, noe som resulterer i en plutselig utstrømming av nerveimpulser, eller en plutselig utskilling av nevrohormoner av enkelte slag . . . Selv om vi lyver for å beskytte oss eller befri oss for noe, for å unnslippe eller for å oppnå vinning, virker det stressende på kroppen.» (Discover, desember 1980) Det er disse fysiske reaksjonene som innvirker på en løgndetektor.

Men hvordan fikk løgnen sin begynnelse når det er så stressende å lyve?

Hvem fortalte den første løgnen?

Jesus identifiserte den første løgner og viste at han ikke var et menneske. Han sa: «Når han [Satan] lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Satan Djevelen var altså den første løgner. Men når begynte han å fortelle løgner? Ifølge Bibelen var det like etter menneskets skapelse.

Det som fant sted den gang, står nedskrevet i 1. Mosebok, og denne løgnen kunne føre til døden for menneskene. Gud gjorde det klart for det første mennesket, Adam, at hans mulighet til å leve evig var avhengig av lydighet. Han gav Adam en enkel lov og sa at straffen for å bryte denne loven, var døden. Men Satan fortalte ondskapsfullt en løgn og sa: «Dere kommer slett ikke til å dø!» Dette var den første av de millioner av løgner som er blitt fortalt på jorden. — 1. Mosebok 2: 17; 3: 4.

I vår tid er det mange som ikke tror på denne beretningen i Bibelen. Men Jesus, den mest sannferdige mannen som noen gang har levd, viste at beretningen i 1. Mosebok ikke er en myte, men en sann beretning. (Matteus 19: 4, 5) Og følgene av denne løgnen berører også oss. Den førte ulykke over hele menneskeslekten.