Hvor er det blitt av folks takknemlighet?
DEN 12 år gamle gutten hjalp til med oppvasken, om enn noe ufrivillig. Plutselig glapp en stor tallerken ut av hendene hans og gikk i gulvet med et knas. Den øyeblikkelige stillheten som fulgte, virket endeløs. Da sa moren hans: «Du vet jo det, Robert, at av alle de gangene du har tørket opp for meg, er dette den første gangen du har mistet noe. Jeg tror du må ha satt en slags rekord.»
Det engstelige uttrykket forsvant fra guttens ansikt, og han smilte kjærlig til moren. Hennes få takknemlige ord i rette tid reddet dagen for både henne og sønnen. Hvor sanne er ikke de ordene som den vise Salomo uttalte! «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid.» — Ordspråkene 25: 1, 11.
’De vil være utakknemlige’
Det er alltid gledelig å få høre rosende og takknemlige ord. Men hvor er det blitt av folks takknemlighet? I vår materialistiske verden er oppriktig verdsettelse i ferd med å forsvinne. Takknemlighet blir erstattet med en «meg først»-holdning. Mange har glemt den enkle frasen «tusen takk!» Denne situasjonen er en oppfyllelse av apostelen Paulus’ ord: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske. . . . utakknemlige.» — 2. Timoteus 3: 1—5.
Samtidig blir ofte takknemlighet erstattet med smiger. Ord som uttrykker takknemlighet, kommer fra et hjerte som ikke ønsker å oppnå personlig vinning. Smiger er derimot ofte falsk og overdreven, og den som kommer med smigeren, har som regel en baktanke med den. Han ønsker å komme seg fram og oppnå personlige fordeler. (Judas 16) Hvem ønsker vel å høre falsk smiger? Nei, da er det noe helt annet med oppriktig verdsettelse!
Forfatteren Mark Twain sa en gang: «Jeg kan leve i to måneder på et godt kompliment.» De fleste av oss blir glade når noen gir oss et oppriktig kompliment. Hvis vi får ros eller får høre takknemlige ord som blir uttalt i all oppriktighet, kan vi bli ansporet til å fortsette å gjøre vårt beste og også til å rose eller takke andre når vi har anledning til det.
Mange av Bibelens uttalelser viser tydelig at inderlig takknemlighet er en dyd som vitner om gudfryktighet. Den inneholder blant annet utallige salmer som gir uttrykk for takknemlighet. Salmisten David bad for eksempel om at han måtte få bo i Jehova Guds hus for sann tilbedelse hele sitt liv og «se med verdsettelse på hans tempel». (Salme 27: 4, NW) En annen salmist, Asaf, sa: «Gud, vi priser og takker deg.» (Salme 75: 2) Det vil derfor være på sin plass at vi tenker over dette spørsmålet.
På hvilken måte kan vi vise andre takknemlighet? Og hvordan kan vi gi uttrykk for vår takknemlighet overfor ham som har skapt alle ting?