Den vulgære tidsalder

PÅ DEN fabrikken i Cleveland i Ohio i USA hvor Inez arbeidet, var hun den ubestridte dronning i «banne-gjengen». En dag dyttet Alice ved et uhell bort i Inez. Under den påfølgende kjeklingen utøste Alice eder og forbannelser over Inez. De som var vitne til dette, var sjokkert over denne freidigheten.

Inez svarte med samme mynt og lot det hagle med skjellsord og frekkheter. Høyere og høyere slynget de ut sine sjofelheter. Det gav gjenlyd i veggene og fikk deres arbeidskamerater til å komme løpende for å oppmuntre sin favoritt. Til å begynne med så det ut til at kampen skulle ende uavgjort, mens det ene banneordet etter det andre kløvde luften.

Med sin større erfaring i å sjonglere med stygge ord begynte Inez omsider å få overtaket. Ved hjelp av et tilsynelatende uuttømmelig forråd av skjellsord slo hun ut Alice, som taus og rød i ansiktet langsomt gikk sin vei. Arbeiderne kom med høylytte bifallsrop og gikk tilbake til maskinene sine. Inez tok det hele som en selvfølge og fortsatte rolig med arbeidet sitt.

Slike episoder er ikke uvanlige i dag. Ord og uttrykk som en tidligere forbandt med mennesker som var fullstendig ubehøvlet, er blitt helt vanlige. Det blir nå «godtatt» at kvinner og til og med barn banner. Det er nokså utbredt at barn bruker ord og uttrykk som tidligere førte til at de fikk vasket munnen sin med såpe. Tidligere ble banneord på trykk angitt med stjerner eller tankestreker. Nå blir de ofte stavet helt ut for leseren.

Forandringen i synet på det obscøne gjenspeiler seg også i filmer. Det er nå vanlig at de er fulle av uanstendige samtaler og obscøne ord. De som lager filmer, legger ofte inn slike ord for at filmen bare skal bli tillatt for voksne. Opprinnelig var for eksempel filmen Annie tillatt for alle aldersgrupper, men produsenten var redd for at dette ville føre til publikumssvikt. Han la derfor inn en del replikker med stygge ord i filmen.

Mer og mer utbredt

Gjennom hele historien har det vært vanlig at folk har bannet og talt bespottelig. De som gjør det, viser mangel på respekt for det som er hellig, deriblant for Gud og alt det som angår hans egenskaper og handlemåte. Det blir ofte gjort ved å nedkalle en guddoms forbannelse over et annet menneske. Eller det skjer ved at noen bruker blasfemiske ord og krenker og håner mennesker eller ting som Gud betrakter som hellige. Men Bibelen sier: «Jeg, HERREN, din Gud, vil straffe alle som misbruker mitt navn.» — 2. Mosebok 20: 7, Today’s English Version.

I de senere år har det imidlertid inntruffet en bemerkelsesverdig forandring når det gjelder blasfemi. Den er blitt sexbetont — obscøn — og bringer tankene hen på ting som hører privatlivet til og har tilknytning til kjønnsorganene og deres bruk. Det er vanlig at det blir vist mangel på respekt og til og med forakt for ekteskapets hellighet og foreldrenes stilling. «Ved idrettsstevner på nesten alle plan,» sier U.S. News & World Report, «er tilropene blitt endret til hemningsløse og tydelige seksuelle grovheter overfor rivalene.»

Disse sjofelhetene er verbal pornografi. Luften er i dag full av denne språkforurensningen. Ifølge bladet Time brukte baseballmanageren Tommy Lasorda «144 uanstendige uttrykk i en kort tale som skulle sette fart i laget». Mange av verdens politiske ledere bruker også uanstendige uttrykk. Da noen lydbånd fra Det hvite hus ble frigitt, gjorde Richard Nixon uttrykket «banneord strøket» til et slags ordtak. Og den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter brukte, enda han var kjent for sin religiøse overbevisning, ved en anledning et sexbetont ord som The New York Times nektet å trykke. Avisen omtalte det bare som «et amerikansk vulgært uttrykk».

Noen husker kanskje da folk som ville være barske, brukte slike uttrykk som «død og pine», «pokkers også», «forbasket» og «kålhue». Men i stedet for slike uttrykk hører det nå til dagens orden å slå om seg med slibrigheter både i tale og på trykk. For noen år siden var det en skribent som tok for seg blasfemiske uttrykk og viste hvordan ordet «helvete» ble brukt blasfemisk på 14 forskjellige måter. Men nå er det slik at mange i nesten hver eneste setning bruker vulgære ord som beskriver seksuell aktivitet, og anvender dem på nesten alle mulige ting. Disse ordene blir ikke nødvendigvis uttalt i vrede eller i forbindelse med smerter, men nå banner folk rett og slett for selve banningens skyld.

Det er tydelig at gatespråket har spredt seg. Mange steder kan en se T-skjorter, plakater og knapper og merkater som er festet på biler, med vulgære uttrykk. For mange er det blitt «in» å bruke slike uttrykk. «Den offentlige blasfemien er blitt godtatt i et slikt omfang,» sier U.S. News & World Report, «at det vil bli vanskelig for ikke å si umulig å snu tendensen.» Det er ikke så merkelig at vår tid er blitt kalt «den vulgære tidsalder»!

Hva er grunnen?

Denne utviklingen har direkte tilknytning til nedbrytningen av de tradisjonelle institusjoner og normer for oppførsel. «Det er et tidens tegn,» sier en religiøs talsmann. Sammenbruddet i familiestrukturen, tapet av respekt for myndighet og den nye moral, som går ut på at ’alt er tillatt’, har alt sammen bidratt til at folk hemningsløst slår om seg med slibrigheter. Et slikt språk gjenspeiler vår tids utbredte, umoralske levemåte.

Thomas Cottle, som foreleser i psykiatri ved Harvard universitet, sa: «Folk finner at de lever et forlorent og utilfredsstillende liv, og de er sinte. . . . Bak denne vreden ligger aggressiviteten på lur.» Det hevdes at folk ved banning får utløsning for den vrede og skuffelse som har bygd seg opp inni dem. «Hvis noen kjører over i mitt kjørefelt rett foran meg på motorveien og jeg banner,» sier Chaytor Mason, som er psykolog, «viser det meg at jeg er bedre enn han er, og jeg gjenvinner noe av min status i egne øyne.»

Det vi ser skje med hensyn til den måten folk krenker andre verbalt på, er ikke uten betydning. Bibelen viser at det betyr at enden på denne onde ordning er nær. «Du skal vite,» sier Bibelen, «at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, . . . snakke stygt . . . fare med sladder, mangle selvbeherskelse.» — 2. Timoteus 3: 1—5.

[Ramme på side 4]

Videospill forbudt for barn

Advertising Age sa i nummeret for 30. august 1982 at det nå blir produsert videospill som er forbudt for barn. I artikkelen het det: «Opphissende og sterke er de nye spillene med titlene ’Ungkarsselskap’, ’Slå dem og et dem’ og ’Custers hevn’ — det er den eneste beskrivelsen som passer på dem. I det sistnevnte spillet løper for eksempel general Custer naken i ørkenen på en hinderbane for å innhente og voldta en indianerpike. . . .

Kopels, som er direktør for et reklamebyrå, sa at selv om videospillet er sexbetont, vil den forholdsvis dårlige gjengivelsen av kroppsdeler på TV-skjermen svekke den seksuelle virkningen.

Videospill som er forbudt for barn, vil før eller senere finne veien til hyllene hos de fleste forhandlere av videospill, sa Kopels.

Kopels hentydet til forhandlere av videokassetter som til å begynne med avslo å føre kassetter som var forbudt for barn, men som måtte gi seg, ’fordi kundene begynte å søke til forretningen på den andre siden av gaten som hadde slike kassetter. Jeg tror det samme vil skje med videospillene’.»