Lever vi i de siste dager?
I dette nummer av Vakttårnet begynner en artikkelserie i åtte deler om de siste dager.
HVEM er ikke blitt berørt av krig? Hvem har ikke følt ettervirkningene av de to verdenskriger som er blitt utkjempet i dette århundret — den tidsalder med vold, usikkerhet og frykt som menneskene er kommet inn i? Hvem har unnsloppet de økonomiske vanskelighetene som har oppstått som følge av dette, og den økende økonomiske byrde det er å dekke omkostningene til militæraksjoner og forsvarsberedskap? Hvem er ikke berørt av den stadig voksende faren for at det skal bryte ut en kjernefysisk krig?
Enten krigene har vært angrepskriger eller forsvarskriger, og enten de har vært utkjempet for en rettferdig sak eller ikke, har de vært en forbannelse for sivilisasjonen. Et uhyggelig antall menneskeliv har gått tapt. I 1969 regnet Det Norske Videnskaps-Akademi ut at verden bare har hatt 292 år med fred siden år 3600 f. Kr., mens det i det samme tidsrom er blitt utkjempet 14 531 kriger.
Vårt århundre, og spesielt tiden etter at den første verdenskrig brøt ut i 1914, er blitt kalt «voldshandlingenes tidsalder». James Reston omtalte det slik i The New York Times for 30. mai 1982: «Dette har vært det blodigste århundre i menneskehetens historie. Siden det begynte, har verden opplevd 59 kriger mellom forskjellige nasjoner hvor over 29 millioner har falt i kamp, og 64 borgerkriger med nesten seks millioner falne — for ikke å nevne de titalls millioner av sivile som også er blitt slaktet ned. Det er dette krig innebærer.»
De mulige konsekvensene av nok en verdenskrig er så urovekkende at verdens politiske ledere og mange vitenskapsmenn gjentatte ganger har snakket om Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Mens de med dette bare mener et ragnarokk forårsaket av mennesker, forbinder Bibelen Harmageddon med «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Dette er den krig han vil utkjempe for å fjerne det onde fra jorden, for så å opprette en rettferdig, ny ordning for fredselskende mennesker.
Dette gudgitte håpet om en rettferdig, ny ordning har holdt troens menn oppe helt fra gammel tid av. (Hebreerne, kapittel 11) De har med spent forventning sett fram til den tid da Gud vil huske dem og oppreise dem til evig liv. (Job 14: 13, 14; Salme 37: 29) Disse rettferdige menneskene stolte på den makt Gud har til å oppreise dem til liv på en renset jord hvor han vil «[gjøre] ende på krig». — Salme 46: 10.
Men de visste ikke når dette skulle finne sted. Den tid da Gud ville gå til handling, ble bare omtalt som «endens tid» eller de «siste dager». (Daniel 11: 40, EN; Jesaja 2: 2) Det er derfor ikke underlig at Jesu disipler gikk til sin læremester i enerom og spurte: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matteus 24: 3, NW.
Det første Jesus sa skulle være et tegn på at enden nærmet seg, var dette: «Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig.» (Matteus 24: 6) Kan det være at vi ser det tegn Jesus her kom med, ettersom vi lever i «det blodigste århundre i menneskehetens historie»? Lever vi virkelig i de siste dager?