Hvor finnes den sannhet som kan gjøre oss fri?
«Jesus sa . . . ’Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» — JOHANNES 8: 31, 32.
1. Nevn noen av de friheter menneskene i denne verden har ønsket å oppnå?
FRIHET! Dette ordet har i århundrer hatt en oppildnende virkning på menneskenes sinn og hjerte. Kriger er blitt utkjempet for frihetens skyld. Millioner av mennesker har dødd for friheten. Mange har følt det slik som den amerikanske statsmannen Patrick Henry, som levde for over 200 år siden. Han sa: «Gi meg frihet eller gi meg død!» Under den annen verdenskrig talte De forente staters daværende president, Franklin D. Roosevelt, om de «fire friheter». Han forlangte talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt.
2, 3. Hva må virkelig frihet innbefatte?
2 Virkelig frihet, frihet i en dypere forstand, må likevel innbefatte noe mer enn det. Kan for eksempel noen av disse frihetene befri oss for menneskelig ufullkommenhet? Kan de befri oss for sykdom? Hvor sunn og frisk en person enn er, må han dessuten se den kjensgjerning i øynene at alle mennesker før eller senere blir gamle og dør. Hva kan en glede seg over i graven? Bibelen svarer: «De døde vet slett ingen ting.» Det er grunnen til at den også sier: «Det er bedre å være en levende hund enn en død løve.» — Forkynneren 9: 4, 5.
3 For å være fri i ordets sanne betydning må vi bli utfridd av trelldommen under ufullkommenhet, sykdom og død. I tillegg til det må vi bli befridd for fattigdom, undertrykkelse, kriminalitet og krig — alt det forferdelige som historien har vært preget av. Men hvem kan gi oss slike friheter? Finnes det noen lege som har et virkelig botemiddel mot kreft, hjertesykdommer og alle andre slags sykdommer? Finnes det noen vitenskapsmann som kan forhindre at vi blir gamle og dør, eller som kan gi oss livet tilbake når vi en gang har dødd? Finnes det noen politisk leder som kan garantere at det vil bli fred på jorden, og at det aldri mer vil bli krig? Finnes det noen borgermester eller noen politisjef i noen by i verden som kan garantere at kriminaliteten vil bli fjernet? Hvilket økonomisk system kan fjerne fattigdom, arbeidsledighet eller inflasjon og gjøre det mulig for alle å glede seg over virkelig, varig velstand?
4. Hva må virkelig frihet være basert på?
4 Hvis det skal være noe håp om at alle de dårlige tilstander som nå preger verden, skal kunne fjernes, må løsningen være basert på sannheten. Sann frihet kan ikke være basert på løgn eller bedrag. Hvis noen — det være seg en verdenshersker, en vitenskapsmann, en økonom eller en prest — uttaler seg om hva som vil kunne gi menneskene de etterlengtede friheter, må spørsmålet derfor bli: Forteller han sannheten? Menneskene har hatt svært lang tid på seg til å avgjøre om de synspunkter som er blitt framholdt, de løfter som er blitt gitt, og de anstrengelser som er blitt gjort, har vært basert på sannheten.
Forhåpninger som ikke har vært basert på sannheten
5. I hvilken utstrekning er håpet om frihet fra sykdom blitt realisert?
5 Mange var for eksempel for noen tiår siden av den oppfatning at økt viten på det legevitenskapelige område ville bety frihet fra sykdom. Og det er blitt gjort visse fremskritt på dette området. Men har disse fremskrittene ført til frihet fra sykdom? Nei, for kreft og hjertesykdommer har antatt epidemiske dimensjoner. Disse sykdommene er blitt en virkelig svøpe. Tidligere trodde en også at kjønnssykdommer skulle kunne bekjempes ved hjelp av nye «mirakelmedisiner». Men et anerkjent engelsk legetidsskrift, The Lancet, sier: «Verdens helseorganisasjon trekker den slutning at det har vært noe slikt som 250 millioner nye tilfelle av gonoré og 50 millioner nye tilfelle av syfilis hvert år. Andre sykdommer som overføres ved kjønnslig omgang, kan være enda vanligere.» — Jevnfør Ordspråkene 7: 10, 21—23.
6. Hvorfor kan det sies at vitenskapen og industrien har brakt skuffelser?
6 Hva skal vi så si om de store forhåpninger vitenskapen og industrien vakte for 100 år siden eller kanskje allerede for 200 år siden? Bilen ble for eksempel hyllet som et stort fremskritt. I visse henseender var den også det. Men det er ikke til å komme forbi at den har skapt trafikkproblemer i de store byene i tillegg til at den har fylt dem med støy og forurensning. Verden over blir dessuten hvert år omkring 200 000 mennesker drept i trafikkulykker, og millioner pådrar seg skader. Orville Wright, en av dem som oppfant flyet, merket seg de skuffende følgene av teknologien. Under den annen verdenskrig skrev han følgende til Henry Ford: «Wilbur og jeg tenkte at flyet skulle framskynde verdensfreden. Det ser ut til at det har gjort det motsatte. Jeg antar at da du innførte masseproduksjonen — en av tidenes største oppfinnelser — tenkte du lite på at den ville bli brukt . . . til å bygge stridsvogner til å ødelegge verden med. Det ser ikke ut til at en kan innføre noe nyttig uten at en eller annen finner på å bruke det i en ond hensikt.»
7. Kan noen av denne verdens økonomiske systemer bringe velstand til alle?
7 Har alle de forskjellige økonomiske systemer som har vært prøvd i århundrenes løp, resultert i et system som har vist seg å være stabilt og bringe velstand til alle? Nei, for ustabile forhold på det økonomiske område hører nå til dagens orden. Som Jack Weldon, som er professor i økonomi ved McGill universitet i Montreal, sa: «En hvilken som helst økonom som er kompetent til å vurdere situasjonen, og som er ærlig, vil innrømme at vi i virkeligheten ikke vet hvordan vi skal hanskes med de omfattende problemer de fleste store industrinasjoner nå står overfor.» I de mindre utviklede landene er situasjonen enda verre. I ett slikt land finnes det ifølge bladet Time «over to millioner barn som er blitt forlatt av foreldrene, som er fullstendig blottet for eksistensmidler, og ytterligere 14 millioner som lever i en slik fattigdom at det nesten ville ha vært en fordel om de var blitt forlatt». Avisen Philippine Daily Express sa om en annen del av verden: «Nærmere en halv milliard asiater antas å befinne seg i kategorien ’svært fattige’, og ifølge beregningene vil antallet av dem komme til å øke ytterligere.»
8. I hvilken utstrekning har demokratiet gitt borgerne personlig trygghet?
8 Under den første verdenskrig ble det sagt at krigen ble utkjempet for å «trygge demokratiet i verden». I dag er det få land som har et demokratisk styre. Og hvor «trygge» kan borgerne være selv der hvor det sies å være et stabilt demokratisk styre? I De forente stater blir hver tredje familie offer for en eller annen kriminell handling. Høyesterettsjustitiarius Warren Burger sa: «Tilstandene [begynner] å vitne om et maktesløst samfunn — et samfunn som ikke later til å kunne opprettholde alminnelig trygge forhold på gatene, på skolene og i folks hjem.» Han tilføyde: «I de siste ti årene har mange av vår nasjons og andre nasjoners ledere snakket om internasjonal terrorisme. Men den vanlige terrorisme, den terrorisme som forekommer praktisk talt hver dag i enhver større by i De forente stater, krever flere offer enn all ’internasjonal terrorisme’ som det kommer meldinger om i løpet av et hvilket som helst år.» — Jevnfør Forkynneren 8: 11.
9. Hva kan sies om forutsigelsene om at det skulle bli slutt på krigene, når det gjelder vårt århundre?
9 Den første verdenskrig ble omtalt som «krigen som skal gjøre slutt på alle kriger». The Encyclopedia Americana sier: «Under krigen snakket politikere og kommentatorer om den fine tid som skulle komme, da kriger, opprustning og sammenstøt mellom nasjonene skulle høre fortiden til.» I stedet skulle forholdene vise seg å bli enda verre. The Natal Mercury, en sørafrikansk publikasjon, sa nylig: «President Woodrow Wilson beskrev den første verdenskrig som ’krigen som skal gjøre slutt på alle kriger’. Hans forutsigelse ville ha vært langt mer nøyaktig hvis den var [blitt kalt] ’krigen som skal gjøre slutt på freden’.» Det ble videre sagt: «Siden 1914 har det sannsynligvis vært mer vold og flere uroligheter i verden enn noen gang siden menneskene begynte å skrive ned historiske beretninger.» Verdens militære utgifter beløper seg nå til over 3,5 billioner kroner i året. I dag har nasjonene kjernefysiske våpen nok til å utslette over en million store byer, og det finnes ikke engang tilnærmelsesvis så mange byer.
10. Hva er sannheten når det gjelder ethvert fremskritt som er blitt gjort på menneskenes forskjellige virkeområder?
10 Nei, sannheten er at uansett hvilke fremskritt som er blitt gjort på det vitenskapelige område og på andre områder, er menneskene ikke blitt befridd for det som fører til utbytting, lidelser, fattigdom, kriminalitet, kriger, frykt, sykdom og død. De påstander og løfter denne verdens ledere har kommet med, og de meninger de har gitt uttrykk for, har således ikke vært basert på sannheten, noe kjensgjerningene i løpet av århundrene tydelig har vist. Det forholder seg slik som Bibelen sier i 2. Peter 2: 19: «Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet.»
«Sannheten» prøves
11. Hvordan kan den religiøse sannhet prøves?
11 Vi trenger ikke bare å bli befridd for de sørgelige tilstander som er så vanlige i dag, men vi trenger også å bli frigjort fra den mentale trelldom som skyldes falske religiøse læresetninger. Religionssamfunnene i kristenheten og i verden for øvrig hevder nok at det de tror, utgjør «sannheten». Det er lett å hevde noe slikt, men hva viser kjensgjerningene? Husk hva Guds Ord sier: «Troen [er] død uten gjerninger.» (Jakob 2: 26) Dessuten sa Jesus Kristus: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem.» Ja, religionssystemene kan kjennes ved det de gjør, ikke bare ved det de sier. Det er det som vil vise om de er sanne, eller om de er falske. Angående det som er falskt, kom Jesus med denne advarselen: «Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» — Matteus 7: 15—20.
12. Hvilken tilstand er denne verdens religioner i, og hva viser det?
12 Hvis en religion forkynner sannheten, bør den i det minste virke som en forenende kraft på dem som følger den. Jesus sa at de som hadde sannheten, alle skulle «være ett». (Johannes 17: 21) Guds Ord sier også: «La det ikke være splittelse blant dere.» ’Vær fast forent i samme sinn og i samme mening.’ (1. Korinter 1: 10, vers 10b fra EN) Det må være slik blant dem som virkelig representerer Gud, for «Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud». (1. Korinter 14: 33) Men religionene i denne verden er splittet i tusenvis av sekter og grupper med motstridende læresetninger og skikker. Denne splittelsen gjør seg ikke bare gjeldende de forskjellige religionssamfunn imellom, men også innen ett og samme religionssamfunn. En slik forvirring og en slik feilaktig tilstand kan ikke skrive seg fra Gud. Leaders’ Vision, et religiøst tidsskrift som kommer ut i Australia, innrømmet: ’Vedvarende uenighet er ifølge Bibelen synd. Vi utgjør et synlig bevis for at den hellige ånd ikke virker på oss.
13. a) Hva har uenigheten innen den falske religion ført til? b) Hvor har den falske religion sin opprinnelse?
13 Noe som ytterligere bekrefter at slike religioner ikke kan representere sannheten, og at de ikke er fra Gud, er det deres uenighet fører til. Hvis et religionssamfunn forkynner sannheten, er det innlysende at dets medlemmer i hvert fall ikke skal drepe hverandre. Hva slags sannhet og hva slags brorskap ville det være? Likevel viser historien at mennesker som har tilhørt’ de samme religionssamfunn i denne verden, gang på gang har drept hverandre i krigstid — og det i et antall av millioner — bare fordi de har bodd i forskjellige land. Det hender til og med at medlemmer av samme religionssamfunn dreper hverandre innen et og samme land i forbindelse med opptøyer eller revolusjoner. Bibelen sier i 1. Johannes 3: 10—12 at det er «djevelens barn» som dreper sine ’brødre’. (1. Mosebok 4: 8) Guds barn gjør ikke det. De har i stedet ubrytelig kjærlighet til hverandre. Jesus sa ganske enkelt: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 35.
14. Hva kan sies om den verdslige religion når Jesu regel om at enhver skal ’kjennes på fruktene’, anvendes på den?
14 Ved sine dårlige frukter — ved sin uenighet, sin krigføring, sin store umoral og sitt hykleri — har verdens religionssamfunn avslørt seg selv og vist at de ikke representerer sannheten, at de ikke representerer Gud. De er dårlige trær og bærer råtten frukt. De er klar til å bli «hogd ned og kastet på ilden».
Å sette sin lit til sannhetens Gud
15. Hvem bør vi sette all vår lit til, og hvorfor?
15 Det at menneskene ikke har vært i stand til å oppnå sann frihet, understreker det Bibelen sier i Jeremia 10: 23: ’Mennesket kan ikke selv rå for sin vei, og vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt.’ Nei, Gud skapte ikke mennesket med evnen til å være uavhengig av ham og bli lykkelig uten å følge hans veiledning. Det er en av grunnene til at Gud har latt menneskene få lov til å herske uavhengig av ham i så mange tusen år, for én gang for alle å vise at menneskenes styre ikke kan bringe sann frihet og lykke. Det er derfor Salme 146: 3 kommer med dette vise rådet: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.» Hvem kan vi så sette vår lit til? Bibelen besvarer dette spørsmålet: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.» — Ordspråkene 3: 5, 6.
16. Hvorfor kan vi ha full tillit til Jehova?
16 Hvorfor kan vi på den måten ha full tillit til Jehova? Fordi ’Jehova er sannhetens Gud’, som det sies i Salme 31: 6 (NW). Hvis vi virkelig ønsker å få vite sannheten om alle de viktige spørsmålene i livet, ja, hvis vi ønsker å få svar på de spørsmålene som til og med gjør verdens ledere rådville, bør vi gå til Gud. Ettersom «det er umulig for Gud å lyve», vil det Jehova sier, finne sted. «[Jehova], Allhærs Gud, har sverget: Det jeg har tenkt, skal sannelig skje, det jeg har bestemt, skal stå fast.» — Hebreerne 6: 18, NW; Jesaja 14: 24.
17. Hvilken kilde til sannhet har Jehova skaffet til veie for dem som oppriktig elsker sannheten?
17 Vi kan være forvisset om at Gud vil gjøre sine sannheter kjent for oppriktige sannhetssøkere, for i Johannes 8: 32 sa Jesus: «Dere [skal] kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» I bønn til Gud sa han også: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Hvor finner vi Guds «ord», hans sannheter? Apostelen svarer: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2. Timoteus 3: 16, NTM) Universets allmektige Skaper hevder altså at han er Bibelens forfatter. Han forteller oss at han ved hjelp av sin mektige, virksomme kraft eller hellige ånd fikk trofaste menn til å nedskrive hans tanker. Når vi leser Skriften, er det derfor som om Gud taler til oss. — 1. Tessaloniker 2: 13; 2. Peter 1: 20, 21.
18. Hvorfor er det ufornuftig å tro at Gud ikke har frembrakt Bibelen?
18 Noen hevder imidlertid at Gud ikke er Bibelens forfatter. Men mennesker kan jo lage bøker, og Gud skapte menneskene. Skulle ikke menneskenes Skaper, som er dem langt overlegen, kunne gjøre det menneskene kan gjøre? Vitenskapsmennene sender ved hjelp av elektronisk utstyr instruksjoner til satellitter ute i rommet, og de leder satellittene i deres baner. En hallomann i radio snakker i en mikrofon, og det han sier, blir hørt flere tusen kilometer borte. Det er til og med blitt overført fjernsynsbilder fra månen til hjemmet vårt. Men Jehova dannet øret, øyet, elektrisiteten og lyden. Skulle da ikke han ved hjelp av sin kraft kunne overføre sine tanker til sine trofaste tjenere på jorden? Det er naturligvis ingen grunn til å tvile på at Skaperen av dette mektige univers kunne lage en bok! — Jesaja 40: 26.
19. Hvorfor laget Gud Bibelen slik at noe av det som står i den, er vanskelig å forstå?
19 ’Men Bibelen er vanskelig å forstå,’ sier andre. Ja, noe av den er det. (2. Peter 3: 16) Hvorfor laget Gud Bibelen på den måten? Fordi det er han som avgjør hvem som skal få sannheten. Apostelen Paulus sa om Guds sannheter: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.» (1. Korinter 3: 6) Paulus sa også om Guds visdom og hellige hemmelighet: «Oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd.» (1. Korinter 2: 10, EN) Gud forbeholder seg således retten til bare å åpenbare sine sannheter for dem som virkelig ønsker å lære dem å kjenne, og som er villige til å leve i samsvar med dem og tjene ham trofast: «[Jehova] Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere.» — Amos 3: 7; Daniel 2: 28, 47.
20. Hvor finner vi den sannhet som kan gjøre oss fri?
20 Ja, det eksisterer en sannhetens Gud. Hans sannheter finnes i hans inspirerte Ord, Bibelen. Han åpenbarer forståelsen av de hellige skrifter for sine ydmyke, forente tjenere. Hvilke viktige sannheter åpenbarer så Gud for sannhetssøkende mennesker, spesielt i vår tid? Den neste artikkelen vil ta for seg noen av dem.
Husker du disse punktene?
□ Hva slags frihet har menneskene virkelig behov for?
□ Hvordan og hvorfor har de forhåpninger denne verden har vakt, vist seg å være skuffende?
□ Hvordan kan vi skille sann religion fra falsk religion?
□ Hvilke grunner har vi for å sette all vår lit til Jehova?
□ Hvem åpenbarer Jehova sine sannheter for?
[Bilde på side 11]
Menneskeheten trenger i høy grad å bli befridd for en rekke sørgelige tilstander
[Bilde på side 13]
Jesus kom med denne advarselen angående falsk religion: «Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden»