Pionerer i det 20. århundre

ORDET «pioner» er kjent verden over. Det sikter ofte til en som slår seg ned i et område og bereder veien for andre, som kommer senere. De anstrengelser fortidens pionerer gjorde seg når de åpnet veien til nye områder, har vært til stor hjelp for senere generasjoner.

Finnes det fortsatt nye områder som skal utforskes? Ja. Ikke ute i verdensrommet, men her på jorden. Vi trenger pionerer som kan bane veien ut av den knipe på det moralske, økonomiske og politiske område som menneskeheten har brakt seg selv opp i. En liten gruppe innviede mennesker har pekt på den utvei som finnes, i over 100 år. Det er det 20. århundres sanne pionerer.

Jehovas vitner bruker Bibelen som sin veiviser. (Salme 119: 105) Guds skrevne Ord viser at Guds rike er det eneste middel som kan løse de store problemer som hindrer menneskelige herskere i å få utrettet noe. Jehovas rike løfter går ikke bare ut på at vi skal bli kvitt de bekymringer vi har i dag. I framtiden vil jorden bli et paradis. (Åpenbaringen 21: 1—4) Det er ved Guds himmelske regjering med Kristus Jesus som konge at dette vil bli oppfylt. I Jesaja 9: 7 står det: «Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. [Jehova], Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.»

Akkurat som fortidens pionerer, som slo seg ned på nye steder, bestod av både menn, kvinner og ungdommer, tar Jehovas vitner av begge kjønn og i alle aldere del i det arbeid som består i å spre Bibelens gode budskap. Men noen av dem tar frivillig ledelsen i dette arbeidet. De bruker fra 60 til 140 timer i måneden i evangeliseringsarbeidet. Disse heltidsforkynnerne blir passende kalt pionerer.a

Hadde det vært best for deg om du hadde vært en slik pioner? Eller ville du velge å være en annen slags pioner?

Ikke alle slags pionerer oppnår tilfredshet

De som baner veien for en ny metode innen teknologien eller for en ny tankegang, er også pionerer. Men det å være pioner på det verdslige område kan ofte føre til skuffelse og bitterhet. Vi skal her ta for oss noen mer kjente eksempler.

En pioner innen stålindustrien, Andrew Carnegie, har lenge vært beundret av mange. Han var en av de rikeste på sin tid. Som filantrop gav han bort millioner av dollar. Var han lykkelig? En gang en reporter fortalte Carnegie hvor mye han misunte ham, ble reporteren overrasket over svaret: «Det er ikke noe å misunne meg. Hvordan kan min rikdom hjelpe meg? Jeg er 60 år gammel og kan ikke fordøye den maten jeg spiser. Jeg ville gi avkall på alle mine millioner hvis jeg kunne få ungdom og sunnhet.» Han fortsatte så i en bitter tone: «Jeg ville med glede gi hva som helst for å få leve livet om igjen.»

En annen mangemillionær, J. Paul Getty, en oljemagnat, gav uttrykk for den samme tanke da han sa: «Penger har ikke nødvendigvis noen forbindelse med lykke. De er kanskje snarere årsak til mangel på lykke.»

Hva med en karriere som pioner innen vitenskapen? Legg merke til hva en av de mest respekterte vitenskapsmenn og pionerer på atomfysikkens område, Albert Einstein, en gang sa om moderne vitenskap: «I krigstid sørger den for at vi kan forgifte og lemleste hverandre. I fredstid har den gjort vårt liv oppjaget og usikkert. . . . [Den har] gjort mennesker til slaver av maskinene, slik at de stort sett fullfører det ensformige arbeid de utfører i løpet av lange dager, med avsky.» Einstein gav dessuten i et brev til en venn uttrykk for hvor bitter han var for at hans kunnskap om atomet ble brukt til fremstilling av atombomben.

Ville du få mer igjen for en karriere innen politikken? Selv om vi kunne skru tiden tilbake, til den gang samfunnet var mindre komplisert, ville vi ikke være garantert tilfredshet om vi ble pionerer innen politikken. Abraham Lincoln er for eksempel en av de mest beundrede politikere. Han var president i nasjonens hovedstad. Men etter at han var blitt myrdet, sa hans egen sønn, Tad, om ham: «Han var aldri lykkelig etter at han hadde kommet hit. Dette var ikke noe bra sted for ham.»

Verken rikdom, verdslig kunnskap eller berømmelse kan garantere tilfredshet. Mange drømmer om å bane nye veier når det gjelder forretningsdrift, idrett, underholdning, politikk eller vitenskap. De står på for å få realisert sine drømmer, og hvis eller når de greier det, ender det med skuffelse og med at de spør: ’Er dette alt jeg kan vente meg?’

Pionertjeneste som gir tilfredshet

Andre har bestemt seg for en annerledes karriere — heltidsforkynnelsen. Det er virkelig oppmuntrende å se hva disse pionerene har utrettet, og hva de synes om sitt arbeid.

I 1923 ble en mann, hans kone og deres barn bedt om å flytte fra sitt hjem i Trinidad til Sierra Leone. Hvorfor? For å gå i spissen for forkynnelsesarbeidet i Vest-Afrika. W. R. Brown og hans familie var villige til å dra. Like etter at de kom fram, ble det leid en sal for at det skulle holdes et bibelsk foredrag. Den ble stappfull; hundrevis ble avvist. Søndagen etter ble det holdt et annet foredrag: «Til helvete og tilbake — hvem er der?» Nok en gang var det fullt hus. Folk hungret etter Bibelens sannheter. Og familien Brown var der og kunne mette dem åndelig sett. De var pionerer som banet veien for andre forkynnere, som skulle komme etter dem.

I 1930 reiste så familien Brown til Nigeria for å organisere forkynnelsesarbeidet der. I løpet av de neste 17 årene så de antall menigheter der i landet vokse fra null til 165. De brukte også tid på å besøke slike land som Ghana, Liberia og Gambia for at bror Brown skulle holde bibelske foredrag der. Over hele Vest-Afrika ble han kjent som «Bibel-Brown». I dag er det over 131 000 vitner i denne delen av Afrika.

Men noe som er viktigere enn tall, er den virkning denne undervisningen fra Bibelen, som ble gitt ved W. R. Browns og hans kones banebrytende innsats, hadde på folks liv. Dr. Azikiwe, Nigerias generalguvernør i 1960, sa: «Jeg har kjent herr og fru Brown i omtrent 30 år, og de har i høy grad bidratt til at folk i Nigeria er blitt mer åndeligsinnet . . . Hvis alle de religiøse trossamfunnene hadde vært som Jehovas vitner, hadde vi ikke hatt mord, innbrudd og andre forbrytelser, fanger eller atombomber. Vi hadde ikke hele tiden behøvd å låse dørene.»

Hva syntes W. R. Brown etter å ha vært pioner i 53 år? Han sa: «For en glede det er å se menn og kvinner bli lydige mot det gode budskap om Guds rike! . . . Jeg er svært glad for å være pioner. Å være en ambassadør for Jehova er et av de største privilegier et menneske kan ha!» Er du også glad i pionertjenesten?

Kathe B. Palm begynte sin karriere som heltidsforkynner i 1931. Hun har brukt 46 av disse årene i Chile, hvor hun har forkynt fra den ene enden av landet til den andre. Hun ser tilbake på sin karriere som pioner og sier: «Jeg kunne ikke ha funnet noe annet arbeid som kunne ha gitt meg så mye glede, eller som kunne ha vært så åndelig oppbyggende . . . Jeg blir glad og varm om hjertet når jeg ser så mange som jeg har studert Bibelen sammen med, forkynne det gode budskap og hjelpe andre til å komme til livets vann. Jeg oppfordret dem til å drikke av sannhetens vann, og nå oppfordrer de andre igjen.» Da hun begynte i 1936, var det bare 50 aktive vitner i hele Chile. Når er det over 18 000. Har du fått smake den glede og det åndelige utbytte pionertjenesten gir?

I 1967 sa Malinda Z. Keefer: «Min lykke er i første rekke en følge av at jeg for over 50 år siden begynte å tjene Jehova som heltidsforkynner.» Nå har hun vært pioner i over 75 år! Hun var ikke fornøyd med bare å gå fra dør til dør hver søndag formiddag, så i juni 1907 sa hun til bror Russell, Selskapet Vakttårnets daværende president, at hun hadde lyst til å begynne i heltidstjenesten. Men hun tvilte på at hun visste nok. Bror Russell sa til henne: «Hvis du ønsker å vente til du vet alt, vil du aldri få begynt, men hvis du begynner, vil du lære mer etter hvert.» Måneden etter begynte hun som pioner, noe som har gjort at hun har kommet til 15 stater i USA. Malinda er snart 100 år gammel, men hun er fortsatt aktiv i pionertjenesten.

Et fint springbrett til pionertjenesten er hjelpepionertjenesten. Å bruke 60 timer i måneden i forkynnelsen kan bli en gledelig erfaring for deg. Jehova oppfordrer oss til å ’smake og se’ at det er godt å tilbe ham. (Salme 34: 9) Denne form for pionertjeneste kan gi deg en «smak» på hva det vil si å forkynne og undervise på heltid. Hvis du aldri har prøvd denne pionertjenesten, har du ennå ikke oppdaget hvilken glede heltidsforkynnelsen kan gi.

Har du tenkt nøye over hva slags karriere du vil velge? Kan du også bli pioner? Vil du stille deg i den rekken av heltidsforkynnere som stadig blir større, og bli pioner nå i det 20. århundre?

[Fotnote]