Fornøyelser settes i Guds sted — hvorfor?
«DU ER ikke alene,» står det med store, fete typer i en annonse. «Denne søndagen er det 61 millioner andre voksne amerikanere som også velger ikke å gå i kirken.» Denne annonsen er et forsøk på å få noen av disse millionene, som representerer 41 prosent av alle amerikanere over 18 år, til å gå i kirken.
Også andre steder, og særlig i Vest-Europa, er situasjonen den samme, bortsett fra at prosenten her er mye høyere. I Storbritannia er det for eksempel omkring 98 prosent av de 28 millioner medlemmene av den anglikanske kirke som ikke bryr seg med å gå i kirken om søndagene. Til tross for noe fremgang her og der gjør den nedadgående tendensen seg gjeldende verden over.
Hvorfor de forlater kirken
Hva er det som gjør at så mange forlater sine kirker? Det er klart at dette spørsmålet har svært mange sider. Ateisme, materialisme, kirkenes manglende evne til å dekke folks behov og mange andre faktorer har bidratt til denne utviklingen. Men har alle de som har forlatt kirkene, gjort det fordi de har mistet troen på Gud og derfor ikke har bruk for religion lenger? Tydeligvis ikke.
I sin bok The Search for America’s Faith uttrykker medforfatterne George Gallup jr. og David Poling overraskelse over å finne at «de som ikke går i kirken, stort sett er troende», og over at det «i de fleste tilfelle ikke er mangel på tro som har fått folk til å forlate kirken». Hva er det da som holder dem borte?
Gallup og Poling trekker fram fire nøkkelfaktorer som kappes om å legge beslag på disse menneskenes tid og oppmerksomhet:
«1. Sport, fritidsaktiviteter og hobbyer
2. Selskapelig samvær
3. Et arbeidspress som gjør det vanskelig å få gått i kirken
4. Et ønske om å ha ’mer tid til seg selv og/eller familien’.»
Er det ikke slik at de fleste nå tenker på og ser fram til søndagen først og fremst som en dag da de kan slappe av og ta det med ro? For mange av dem som har anledning til å ta en tur ut i det fri, kjøre en tur på landet eller gjøre en annen slags utflukt, er dette uendelig mye mer forfriskende enn å overvære en gudstjeneste. Jogging, skisport, golf, fiske eller en annen form for sport er langt mer stimulerende enn en kjedelig preken. Og vanligvis blir slike aktiviteter utført med en glød og begeistring som kunne få den gjennomsnittlige kirkegjenger til å skamme seg.
Hva er resultatet? Det er helt tydelig at denne fornøyelsesorienterte innstillingen i alvorlig grad har undergravd oppslutningen om kirkene. Men noe som er mer alvorlig for den enkelte, er det at dette har innebåret at kjærligheten til fornøyelser har erstattet kjærligheten til Gud. Religionen, eller det som er igjen av den, er blitt forvist til noen få, spesielle anledninger i livet, slike som brylluper og begravelser, da gudfryktighet fremdeles anses for å være nødvendig. Verdslige atspredelser har tatt gudhengivenhetens plass.
Denne flodbølgen av verdslighet blant folk som hevder at de tror på Gud, stemmer overens med det apostelen Paulus hadde i tankene da han snakket om mennesker som skulle «foretrekke fornøyelser framfor å tjene Gud» (Nytt liv). Disse menneskene skulle ifølge Paulus utgjøre en advarsel og et trekk ved tegnet på «de siste dager», da det skulle «komme vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1, 2, 4) Den kjensgjerning at mange i dag «setter fornøyelser i Guds sted» (The New English Bible), slik Paulus forutsa, er et av de mange bevisene for at vi lever i de siste dager.