’Kast på Jehova det som tynger deg’ — hvordan?

DAVID, den velkjente kongen i det gamle 12-stammeriket Israel, kom med denne oppfordringen: «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» — Salme 55: 23.

Hvorfor passer det spesielt godt at kong David kom med slik veiledning? Og hvordan kan du følge den?

David hadde en begivenhetsrik karriere i tjenesten for Jehova Gud. Da han bare var en ungdom, drepte han en løve, en bjørn og kjempen Goliat. Han var en fremragende kriger og utvidet det gamle Israels grenser slik Gud hadde bestemt. Dessuten var han uten like når det gjaldt å komponere musikk og skrive salmer. Likevel fikk han ikke bare erfare gleder på grunn av fremgang og velstand, men hadde også sorger på grunn av samvittighetsnag og motgang. — 1. Samuelsbok 16: 18; 17: 34—36; 18: 7.

Hvorfor David ’kastet på Jehova det som tynget ham’

Da David sa: «Kast på [Jehova] det som tynger deg», snakket han først og fremst til seg selv. Hvordan kan en si det? Av sammenhengen kommer det fram at David komponerte denne salmen en gang hans særlige rettigheter som konge ble tråkket på. Det var da hans ærgjerrige sønn Absalom nesten lyktes i sine forsøk på å frata ham tronen.

De første setningene i Salme 55 viser tydelig hvilken vanskelig situasjon David befant seg i: «Gud, lytt til min bønn, skjul deg ikke når jeg trygler og ber! Akt på meg og gi meg svar! Min bekymring gir meg ikke ro.» Han fortsetter på samme måte i de neste seks versene.

Hvorfor befant David seg i en slik tilstand? På grunn av sine fiender. Han ber så om at Gud må gå til handling mot hans fiender, og nevner spesielt en venn som var blitt en forræder. Det var uten tvil Akitofel, som det godt kunne sies følgende om: «Det er ikke en fiende som håner meg . . . Nei, det er du, . . . min gode venn og kjenning, — vi som hadde fortrolig samfunn og vandret i festtog til Guds hus.» — Versene 13—15.

Etter at David har beskrevet sin situasjon og årsaken til den, sier han blant annet om sin tillit til Jehova: «Men jeg vil rope til Gud, og [Jehova] skal frelse meg.» (Vers 17) Og etter at han har rådet seg selv til å kaste det som tynger ham, på Jehova, avslutter han salmen med den samme tillit til den Høyeste. Han sier: «Du, Gud, styrt drapsmenn og svikere ned i den dype graven . . . Men jeg setter min lit til deg.» Og hvor sanne viste ikke Davids ord seg å være! Hans ærgjerrige sønn Absalom og den svikefulle rådgiveren Akitofel døde en for tidlig død, mens David fortsatte å herske som Guds salvede konge. — Versene 23, 24.

Byrder eller ansvar

Før vi tar for oss hvordan vi kan følge Davids inspirerte veiledning om å kaste det som tynger oss, på Jehova, bør vi merke oss at det er visse typer ansvar vi må bære selv. Den kristne apostelen Paulus skrev: «For enhver skal bære det som er pålagt ham.» (Galaterne 6: 5) Det som er pålagt oss, er det ansvar vi har som ektemann, hustru, mor eller far, barn, ansatt, et av Jehovas vitner eller for eksempel en utnevnt eldste i den kristne menighet. Vi kan ikke helt og ansvarsløst kaste slike byrder på Jehova, men vi burde være villige til å bære dem selv. Det er på samme måte når det gjelder å treffe avgjørelser. Guds Ord inneholder lover og prinsipper, men vi må anvende dem på de problemene vi står overfor. Selvsagt både kan og bør vi be Gud om visdom og styrke og hans hellige ånd, slik at vi kan bli hjulpet til å bære disse byrdene, men vi må ikke forsøke å bli kvitt dem.

Hva slags byrder er det så vi kan kaste på Jehova? Det er engstelser, bekymringer, skuffelser og frykt når det gjelder framtiden, slik som David erfarte. Og det innbefatter også de byrdene vi bærer på grunn av våre svakheter og fordi vi kommer til kort. Det er slike byrder vi skal kaste på Jehova, for apostelen Peter sier: «Kast alle bekymringer på ham.» Hvorfor? «For han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 6, 7.

Jesus Kristus kom med lignende veiledning i sin bergpreken. ’Hvordan det?’ spør du kanskje. Han sa jo ikke bare at vi skulle slutte å bekymre oss for hva vi skulle spise, drikke eller ha på oss, men han pekte også på grunnen til at vi ikke skulle bekymre oss på denne måten. Jesus kom med denne forsikringen: «Når Gud kler gresset på marken så fint, . . . hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Så lite tro dere har! . . . den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette.» — Matteus 6: 25—32.

Gjennom bønn

Men hvordan kan vi egentlig ’kaste på Jehova det som tynger oss’? Vi kan blant annet gjøre det ved regelmessig å vende oss til ham i bønn. Er det ikke sant at en av de byrdene vi daglig må bære, er at vi er klar over at vi kommer til kort med hensyn til Guds rettferdige krav? Jo, men hvis vi vender oss til Gud i bønn, kan vi slippe å bære denne byrden. Jesus illustrerte dette med tolleren som ble erklært mer rettferdig enn en hyklersk fariseer fordi han ydmykt og oppriktig bad til Gud om at han måtte være ham nådig. Tolleren ble med andre ord kvitt den skyldfølelse som tynget ham. Men husk: Det avhenger av vår åndelige tilstand, hvor alvorlig synden er, og hva slags skyldfølelse vi har. Det kan være at vi må søke hjelp hos andre, for eksempel hos menighetens eldste, for å bli fri for vår byrde. — Lukas 18: 9—14; Galaterne 6: 2; Jakob 5: 14—16.

Hvis bønnene våre skal hjelpe oss til å kaste det som tynger oss, på Jehova, må vi virkelig være oppriktige og ta saken alvorlig. Det er derfor vi får denne anmodningen: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» Det vil hjelpe oss til å bli kvitt våre byrder, for da vil ’Guds fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og tanker’. — Filipperne 4: 6, 7.

Legg merke til at Paulus nevner påkallelse i tillegg til bønn. Hva er påkallelse? Det er en inderlig bønn, en bønn som blir bedt på en intens og inntrengende måte. Bønnene våre bør være slik hvis vi ved hjelp av dem skal kunne ’kaste på Jehova det som tynger oss’.

Hvis vi virkelig ber oppriktig, vil vi også være vedholdende i bønn. Etter at Herren Jesus Kristus hadde illustrert hvor viktig det er å være vedholdende i bønn, sa han: «Jeg sier dere: Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å søke, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. For hver den som holder ved med å be, får, og hver den som holder ved med å søke, finner, og hver den som holder ved med å banke på, skal det bli lukket opp.» (Lukas 11: 2—10, NW) Ja, hvis vi fortsetter å be, søke og banke på, vil vår himmelske Far overta de byrdene som vi kan kaste på ham.

Tro og gjerninger

Et prinsipp som gjelder alle sider ved en kristens liv og tjeneste, også bønnene, er dette: «Det skal bli som dere tror.» (Matteus 9: 29) Vi må ha den tro som behager Gud. Vi må ikke bare av hele vårt hjerte tro at han er til, men vi må også stole på at han lønner dem som oppriktig søker ham. (Hebreerne 11: 6) Vi må tro at Gud vil høre oss.

For å få en slik sterk tro må vi studere Guds Ord. Vi bør prøve å lese det og kristen litteratur hver dag. Det er lett å glemme Bibelens formaninger og dens storslagne forsikringer. Det er så mange verdslige ting som så lett legger beslag på vår oppmerksomhet. Men vi kan bare bli ordentlig kjent med Jehova, hans enestående egenskaper og hans måte å handle med sine jordiske tjenere på hvis vi regelmessig tar til oss føde fra Guds Ord. Jehovas Ord understreker virkelig hans kjærlige omsorg for sitt folk. Vi leser stadig om hvordan han besvarte sine tjeneres bønner. (1. Mosebok 20: 17; Apostlenes gjerninger 12: 5, 17) Og glem aldri at Jehova fremdeles er den «som hører bønner», og som vi alltid kan stole på. — Salme 65: 3.

Å lære seg skriftsteder er nyttig på mer enn én måte, og det gjelder særlig skriftsteder som forsikrer at Gud kjærlig vokter oss. Noen av dem er sitert ovenfor, og dessuten har vi noen salmer, for eksempel Salme 23 og Salme 103. Å lære oss noe av Guds Ord utenat og si det høyt er den beste måten å engasjere sinnet og fortrenge distraherende tanker på. Hvis vi lærer oss å huske skriftsteder, kan vi ta til oss føde fra Guds Ord, selv om vi ikke skulle være i stand til å lese noen bibel. Vi kan for eksempel meditere over det Bibelen sier, hvis vi ikke får sove om natten. (Jevnfør Salme 63: 7.) Alt dette er virkelig noe som hjelper oss til å ’kaste på Jehova det som tynger oss’.

Å ’kaste på Jehova det som tynger oss’ betyr også at vi må gjøre vår del. Husk at ’troen er død uten gjerninger’. (Jakob 2: 26) Jesus kom inn på dette i Bergprekenen, for etter at han hadde rådet oss til ikke å bekymre oss, men til å ha tro på at Gud ville sørge for oss, sa han: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Hvis vi følger dette rådet, behøver vi ikke å få bekymringer. — Matteus 6: 33.

Det er også en hjelp å lære å ha kontroll over våre tanker. Vi har kanskje begynt å få en negativ tankegang. Hvis vi oppriktig har fremlagt våre bønner for Jehova og kastet våre bekymringer på ham, bør vi la dem være der uten at vi fortsetter å engste oss. Vi må også vise selvkontroll når det gjelder det vi sier og det vi gjør. Vi må gjøre fremskritt og ikke fortsette å begå de samme feilene om og om igjen. La oss heller være lik apostelen Paulus og ’kjempe mot oss selv og tvinge kroppen til å lystre’. Vi må også følge Jesu veiledning om å ’våke og be’, for «Ånden er villig, men menneskenaturen er svak». — 1. Korinter 9: 27; Matteus 26: 41.

Hvordan kan du altså ’kaste på Jehova det som tynger deg’? Ved at du oppriktig er vedholdende i bønn, regelmessig tar til deg føde fra Guds Ord, søker Guds rike først og viser selvkontroll. Da vil Jehova, slik han har lovt, holde deg oppe og aldri la deg vakle.