Det var meningen at du skulle leve i et paradis
VÅR kjærlige Skaper vil at du skal nyte livet i et gledens paradis. Han skapte et slikt paradis til våre første foreldre. Bibelen sier: «Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og [Jehova] Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av.» — 1. Mosebok 2: 8, 9, 15.
Dette opprinnelige hjem var virkelig et paradis for ordet «paradis» betyr «hage». Og det var et «gledens paradis» for «Eden» betyr «glede». Hvordan forestiller du deg et slikt hjem? Ser du for deg blomster i mange farger, busker frukttrær, vakre landskaper, kilder og rolige, klare vann? Tenker du på frodige, grønne enger omkranset av høye trær, frisk luft, dype skoger og fuglesang?
«Ja det og mye mer,» sier du kanskje. «Det vil også være fred og trygghet der.» Og slik var det virkelig i Edens hage! Til og med dyrene levde i fred med hverandre og med våre første foreldre. Gud sa: «Alt som har livsånde i seg gir jeg alle grønne planter til føde. . . . og [Gud] førte [dyrene] til mannen for å se hva han ville kalle dem. . . . Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken.» — 1. Mosebok 1: 30; 2: 19, 20.
For et herlig hjem! Og i og med at menneskene og dyrene levde i fred med hverandre og med sin himmelske Skaper var det fullkomment. Du ville helt sikkert fryde deg over å leve i et slikt gledens paradis!
Hvor lå dette opprinnelige paradiset? Bibelen sier at det lå her på jorden. Den nevner til og med navnet på fire elver der, deriblant elven Eufrat som finnes den dag i dag. Men et religiøst oppslagsverk omtaler en nyere oppfatning som går ut på «at det opprinnelige Eden lå i himmelen». Et slikt syn er imidlertid i strid med Bibelens gjengivelse. Jesus sa dessuten at da den første mann og den første kvinne ble ført sammen i Eden, ble de «ett kjød». — Matteus 19: 4—6, vers 5 fra EN; 1. Mosebok 2: 21—24; 1. Korinter 15: 50.
Selv om Gud skapte menneskene for at de skulle bo i et jordisk paradis, tror de fleste kirkefolk i dag at det paradis de håper å komme til, er i himmelen. Det er likevel interessant å merke seg hva et bibelsk oppslagsverk sier om dette: «Menneskene forestiller seg vanligvis at de himmelske gleder vil være lik eller i hvert fall ha en viss likhet med denne verdens nytelser. Hver især har visshet om at de hinsides i full utstrekning vil kunne glede seg over det som er mest dyrebart for dem her på jorden.»
Folk forbinder paradiset med noe håndgripelig fordi Gud skapte mennesket for at det skulle leve på jorden og glede seg over jordiske ting. (Salme 115: 16) Derfor oppstår det noen spørsmål. For eksempel: Hvor mente Jesus at paradiset skulle være, da han lovte forbryteren som hang ved siden av ham: «Du [skal] være med meg i Paradis»? — Lukas 23: 43.