Plikter eller fornøyelser — hva setter du på førsteplassen?

SKAPEREN, Jehova Gud, gav oss en fri vilje. Det vil si at han gav oss evnen og friheten til å velge hva vi skal gjøre. Fra tid til annen betyr det at vi må velge mellom plikter og fornøyelser.

«Først møye, så lykke,» sier et ordspråk. Selv om pliktene og fornøyelsene ofte kolliderer, trenger de ikke nødvendigvis å gjøre det. Men hva setter vi på førsteplassen når de gjør det? «Plikt» blir definert som ’skyldighet som hviler på en etter moralens bud’. «Fornøyelse» er ’det å være glad; glede, atspredelse, moro’.

Pliktene våre

Som Jesus Kristus viste, er de største pliktene våre de vi har overfor vår Skaper, Jehova Gud. (Markus 12: 29, 30) En av Guds viktigste hensikter med sine tjenere i dag er at de skal vitne om hans navn og rike og gjøre disipler. (Jesaja 43: 10—12; Matteus 10: 7; 24: 14; 28: 19, 20) For at de kristne skal kunne utføre disse pliktene på den riktige måten, må de stadig ta til seg bibelkunnskap, regelmessig komme sammen med sine medtroende og være utholdende i bønnen. Disse pliktene er derfor blant de viktigste pliktene de kristne har. — 1. Timoteus 4: 16; Hebreerne 10: 23—25; Romerne 12: 12; Forkynneren 12: 13.

Vi har også forpliktelser overfor vår neste. De er hovedsakelig av verdslig karakter. Vi må ’arbeide hvis vi vil spise’, for vi bør ikke regne med å leve på andre. Vi må sørge for at familien vår får det den trenger. Vi må adlyde landets lover, for eksempel trafikkreglene, og vi må betale skatt. — Romerne 12: 17; 13: 1—7; 2. Tessaloniker 3: 10; 1. Timoteus 5: 8.

Vi har plikter overfor Gud, plikter overfor vår familie, plikter overfor vår neste og plikter overfor oss selv. Plikter, plikter, plikter! Betyr det at vi ikke får tid til fornøyelser og atspredelser? Nei, det betyr bare at vi må holde dem på deres rette plass. Vi må ikke være blant alle dem nå i de «siste dager» som «elsker lystene høyere enn Gud». — 2. Timoteus 3: 1, 4.

Forbudte fornøyelser og nytelser

Når vi prøver å holde fornøyelsene på deres rette plass, må vi være klar over at bestemte former for fornøyelser og nytelser ikke er i samsvar med våre plikter, for de har ingen plass i vårt kristne liv. I dag er det mange som bryter trafikkreglene, som har for vane å begå butikktyverier, eller som bryter loven på andre måter «for sin fornøyelses skyld» eller «bare for moro skyld», som de sier. Det er klart at alt slikt er forbudte fornøyelser.

Andre søker atspredelse i narkotika og blir slaver av slike stoffer. Andre igjen finner glede i å bruke tobakk i en eller annen form. Slike vaner kolliderer også med de pliktene vi har overfor Gud og vår neste. De kristne skal være et fritt folk og vise nestekjærlighet, og de blir rådet til å ’rense seg for all urenhet på kropp og sjel’. — 2. Korinter 7: 1; Matteus 22: 39; Romerne 6: 6, 16; 13: 10.

Den form for forbudte nytelser som er vanligst i dag, er uten tvil kjønnslig omgang utenfor ekteskapet. All slik «trang til sanselig nytelse» strider mot de pliktene vi har overfor Gud og vår neste. (Jakob 4: 3, NW; Ordspråkene 6: 20—35) Vi må ikke bare unngå å gjøre oss skyldig i umoral, men vi må også unngå å leke med tanken på det. Selve det faktum at umoralske nytelser er forbudt, ser ut til å gjøre dem mer ønskverdige og gledebringende. Den prostituerte kvinnen i Ordspråkene sier: «Stjålet vann smaker godt, og herlig er maten som en spiser i smug.» — Ordspråkene 9: 17.

Hvorfor er slike fornøyelser og nytelser fristende for det falne kjød? Det er fordi «menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av». De kristne må derfor ’kjempe mot seg selv og tvinge kroppen til å lystre’, akkurat som apostelen Paulus gjorde. (1. Mosebok 8: 21; 1. Korinter 9: 27) Vi må ikke gjøre slike ulovlige ting hvis vi ønsker å ha Guds godkjennelse. — 1. Korinter 6: 9—11.

Prinsipper som gjelder fornøyelser

Det er mange fornøyelser de kristne kan ha. Men for å kunne holde dem på den rette plass må vi ta hensyn til formen, mengden, tidspunktet og prisen. Vi kan illustrere dette med et eksempel. Den form for nytelse som de fleste mennesker oftest har, er uten tvil det å spise. Det var virkelig kjærlig av Gud å gjøre det til noe gledebringende. Denne form for nytelse kan sies å bli begrenset av det prinsipp at ’vi spiser for å leve; vi lever ikke for å spise’.

Ettersom våre spisevaner bør bli ledet av bestemte prinsipper, vil vi for det første ønske å velge mat som ikke bare smaker godt, men som også er sunn. Vi vil passe på at vi ikke stapper i oss for mye, at vi ikke spiser mer enn vi har godt av. Dessuten bør vi ta hensyn til tidspunktet. Det er en kjent sak at kraftige måltider har lett for å hemme konsentrasjonsevnen og gripe forstyrrende inn i krevende virksomhet. Like lite som en profesjonell sanger ville spise en stor biff til middag like før en konsert, bør vi innta et kraftig måltid før vi utfører en vanskelig oppgave eller holder et bibelsk foredrag. Et kraftig måltid kan føre til at vi ikke får fullt utbytte av en bibelsk tale som en annen holder. Allergikere og diabetikere og de som er svært overvektige, har naturligvis enda større grunn til å ta formen, mengden og tidspunktet i betraktning når de spiser. Vi bør heller ikke glemme å ta hensyn til prisen, ellers kan vi risikere å betale altfor mye for denne nytelsen.

Noe annet som mange finner fornøyelse i, er å se på fjernsyn. Som kristne vil vi forvisse oss om at de programmene vi ser på, både er fornøyelige og gode eller lærerike. Vi vil passe på at vi ikke sitter altfor mange timer foran skjermen, slik at vi ikke får nok søvn og kan utføre pliktene våre. Vi bør også tenke på tidspunktet, for vi vil aldri at fjernsynsprogrammer skal hindre oss i å få den hvile vi trenger, eller i å utføre slike kristne plikter som å overvære menighetens møter.

Det som gjelder fjernsynsseing, gjelder i like høy grad det å gå på kino eller overvære sportsbegivenheter. Det passer seg ikke at vi er på et eller annet stadion og ser på en fotballkamp når vi skulle ha vært og hørt på et bibelsk foredrag sammen med våre medkristne, gjør det vel? Vi bør heller ikke la vår interesse for musikk få oss til å begå den slags feil.

Vi kan finne stor fornøyelse i å ha en hobby. Men her må vi også vise selvkontroll og sette de viktigste tingene på førsteplassen. Hva om vår hobby fører til at vi kommer i dårlig selskap med mennesker som røker og bruker et stygt språk? Eller hva om vår hobby er for dyr, er skadelig for helsen eller er til bry for familien? Hvis det er tilfellet, ville det ikke da være på sin plass å skifte hobby?

Men selv om vår hobby eller fritidsbeskjeftigelse ikke har noen uheldige sider, bør vi passe på å holde den på dens rette plass. En gift mann liker kanskje å spille bowling. Men hvis familien hans ikke kan bowle sammen med ham, vil det være forstandig og kjærlig av ham å spille mindre. Han vil heller ikke gå på en bowlingkonkurranse hvis det betyr at han må forsømme et kristent stevne. Det som gjelder bowling, gjelder naturligvis i like høy grad andre fritidsbeskjeftigelser, for eksempel skiløping, svømming og båtsport.

Ferier blir betraktet som en tid med fornøyelser. Men som kristne vil vi heller ikke her ønske å bli likegyldige med hensyn til vår oppførsel bare fordi vi er blant fremmede eller har nok av tid. Vi vil heller ikke ønske å dra på sightseeing eller besøke rekreasjonssentrer istedenfor å overvære Jehovas vitners stevner.

Finn fornøyelse i å oppfylle dine plikter

Ja, en kan finne stor fornøyelse i å oppfylle sine plikter. Mange mener at plikter og fornøyelser står i motsetning til hverandre, men det behøver ikke å være tilfellet. Faktum er at vi kan finne stor fornøyelse i å utføre våre plikter — hvis vi har den rette innstilling. Det første mennesket, Adam, fant helt sikkert glede i å ta seg av sitt hjem, den vakre, parklignende hagen i Eden. Han må også ha funnet fornøyelse i å bli kjent med alle dyrene i hagen og å gi dem navn. Og da Jehova Gud førte kvinnen, Eva, fram for Adam, ble han svært glad, slik det blir vist i 1. Mosebok 2: 15, 18—23.

En ektemann kan finne fornøyelse i å utføre et hvilket som helst nyttig arbeid hvis han innser at det er et middel til å nå et mål — å sørge for seg selv og sin familie på en hederlig måte. Det forholder seg på samme måte med en kone som har den rette innstilling. Hun kan finne stor glede i å holde hjemmet rent og pent, i å tilberede smakfulle og næringsrike måltider for familien, og så videre.

Jehovas vitner er et godt eksempel på det å finne glede i å oppfylle sine plikter. De finner stor glede i å studere Bibelen og lære nye sannheter. Når de gjør det, føler de det på samme måte som salmisten, som sa: «Jeg gleder meg over ditt ord, lik en som fører bort stort bytte.» — Salme 119: 162.

Jehovas vitner finner stor glede i å komme sammen på sine menighetsmøter og de stevnene som regelmessig blir holdt. Disse kristne menneskene erfarer sannheten i Jesu ord: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Når de går fra hus til hus og forkynner det gode budskap om Riket, utfører de i første rekke en plikt de har både overfor Gud og mennesker. Når de finner noen som er villig til å høre og drøfte Bibelen med dem, og særlig når denne personen viser seg å være «klar over sitt åndelige behov», finner de stor glede og tilfredshet i sitt arbeid. — Matteus 5: 3, NW.

Hvordan vi kan skjerpe vår pliktfølelse

Hvordan kan vi bli hjulpet til å skjerpe vår pliktfølelse og til å holde fornøyelsene på deres rette plass? Rettferdighetssans og fornuft vil være til hjelp. Vi må for eksempel være rettferdige hvis vi virkelig skal være gavmilde. Det ville naturligvis være urettferdig å hjelpe andre i den grad at vi berøvet vår egen familie det den trenger. Og fornuften får oss til å innse at i den grad vi unnlater å oppfylle våre plikter, gjør vi urett mot og skader oss selv og andre. Ettersom vi ikke vil at andre skal skade oss, bør heller ikke vi skade dem. — Lukas 6: 31.

Spesielt kjærlighet vil hjelpe oss til å sette pliktene foran fornøyelsene. Å elske Gud betyr å holde hans bud og å oppfylle de pliktene vi har overfor ham. (1. Johannes 5: 3) Når vi elsker vår neste, vil vi være interessert i vår nestes ve og vel og ikke bare i vårt eget. — 1. Korinter 10: 24.

Det er uten tvil rom for fornøyelser i vårt liv. Vi kan finne stor glede i å oppfylle våre plikter. Og vi kan ha andre fornøyelser også, hvis vi har kontroll over dem og unngår dem som kolliderer med våre plikter. La oss derfor ta hensyn til formen, mengden, prisen og tidspunktet når vi søker fornøyelser. Det betyr naturligvis at vi setter pliktene foran fornøyelsene.

[Bilde på side 26]

Jehovas vitner betrakter det å forkynne det gode budskap som en gledebringende plikt