Nyheter som gir grunn til ettertanke
Bare for syns skyld
«I snart 200 år har den amerikanske Kongressen begynt sine møter med bønn hver dag,» sies det i en artikkel i The Oregonian. «Av de 100 senatorene er det kanskje fem som møter opp hver morgen . . . I Representantenes hus, dit seremonien blir fjernsynsoverført, er det litt flere til stede — kanskje 20 av i alt 435. Av de få som møter opp, er det praktisk talt ingen som kommer for å høre på bønnen.»
Hvorfor fortsetter en da med disse bønnene? Artikkelen sier videre: «Bønnen i Kongressen blir i praksis ikke tatt alvorlig — den betraktes som en tom, meningsløs andaktsøvelse. Politikerne forsvarer den imidlertid fromt som et bevis på sin fortrinnlighet. Det er tydeligvis meningen at velgerne skal la seg lure av den logikken som A. J. Liebling en gang formulerte: ’Den som går i kirken, er en god mann. Han lyver ikke. Den som ikke går i kirken, er en ond mann. Han lyver.’»
Jesus fordømte det å be for å bli sett av andre. (Matteus 6: 5 6) De som ber på denne måten kommer i klasse med de hyklerne som Jesus sa ’æret Gud med leppene, men hvis hjerte var langt borte fra ham’. — Matteus 15: 8.
FN er lammet
«For annet år på rad,» sier London-avisen The Times, «har De forente nasjoners generalsekretær, señor Javier Pérez de Cuéllar, utgitt en rapport hvor han beklager det internasjonale samfunnets tilbøyelighet til å ignorere og trosse FN til fordel for kortsiktige nasjonale interesser.» Ifølge avisen sier han at verden har kommet opp i ’en situasjon hvor rivalisering styrer diplomatiet og samarbeid er kommet i skyggen av hevngjerrighet’.
Artikkelen kaller denne rapporten «enda mer negativ enn den første» og fortsetter: «Señor Pérez de Cuéllar mener at den viktigste av de enkeltfaktorer som har ført til at ’De forente nasjoner er blitt delvis lammet som vokter av internasjonal fred og sikkerhet’, som han uttrykte det, er svekkelsen av den forpliktelse alle nasjoner, og spesielt de fem faste medlemmene av sikkerhetsrådet, har . . . til å samarbeide innenfor FNs ramme.»
Artikkelen peker ut De forente stater og Sovjetunionen som de største synderne og sier at «planer for løsning av bestemte problemer . . . er nytteløse så lenge samarbeidet mellom supermaktene ikke er tilfredsstillende».
Den strid og mangel på samarbeid verdensmaktene imellom som kjennetegner vår tid, «endetiden», ble for lang tid siden forutsagt av Daniel. Han skrev: «Begge kongene har ondt i sinne. De sitter ved samme bord og taler løgn. Men deres planer lykkes ikke.» (Daniel 11: 27; 12: 4) Og når FN nå er lammet i sine bestrebelser på å få i stand «internasjonal fred og sikkerhet», understreker det sannheten i Jesu uttalelse om at «et hus som er splittet, faller». (Lukas 11: 17, NW) Det er bare Guds rike som kan skape sann og varig fred og sikkerhet på jorden. — Jesaja 9: 6, 7.
Barnas tro
«Mange elever i de lavere klasser tar tanken om at Jesus Kristus var en fremmed fra en annen planet, på alvor,» melder The Guardian. Denne uttalelsen er basert på stiler skrevet av 13 år gamle gutter fra over 100 skoler over emnet «Hva jeg tror». Ifølge Martin Rogers, som har utarbeidet rapporten, «gav beretningen om at Elia ble tatt opp i en ildvogn, ham en solid plass blant romalderprofetene. Og Jesu himmelfart ble rett og slett betraktet som en rakettoppskytning». En elev skrev: «Jeg tror at Gud er en vitenskapsmann, og at vi er eksperimentene hans.»
«Det så ut til at de fleste av elevene var svært forvirret over det de leste i Bibelen,» sier The Guardian. «Overnaturlige hendelser som delingen av Rødehavet ble ’behandlet akkurat som fortellingene om julenissen’, og mange syntes at helbredelsesmiraklene var sosiologiske.»
Hvor annerledes er ikke dette enn det vi får vite om den unge Timoteus! Om ham ble det skrevet: «Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus.» Kloke foreldre underviser også i dag sine barn, slik at de får nøyaktig kunnskap fra Bibelen, og de hjelper dem til å få en sterk tro på Gud og bygge opp et bolverk mot «den kunnskap som falskelig kalles så». — 2. Timoteus 3: 15, 1. Timoteus 2: 3, 4 NW; 6: 20, 21, EN.