Nyheter som gir grunn til ettertanke
De kristnes «ulykke»
At flere religiøse grupper foretar en selvransakelse angående spørsmålet om atomvåpen, fremgår av uttalelser i bladet The Christian Century: «De første kristne tjenestegjorde ikke i de militære styrker. Roland Bainton konstaterer at ’det fra slutten av den nytestamentlige periode til tiåret mellom 170 og 180 e.Kr. ikke er noe som helst som tyder på at de kristne gjorde tjeneste i hæren’. . . . Først senere sluttet de kristne litt etter litt å være imot militærtjeneste . . . Da Augustinus først hadde sagt at de kristne kunne ta del i militær virksomhet når det dreide seg om ’rettferdige kriger’, ble snart en hvilken som helst krig som deres land førte, en ’rettferdig krig’.»
Artikkelen viser så hva spørsmålet egentlig dreier seg om for de kristne: «Kan noen ærlig talt forestille seg Jesus bruke håndgranater mot fiendene sine, bruke maskingevær og flammekastere, slippe atombomber eller skyte ut en langdistanserakett som ville drepe eller lemleste tusener av kvinner og barn? . . . Når Jesus ikke kunne gjøre dette og være tro mot sin natur, hvordan kan så vi gjøre det og være tro mot ham?» Hvordan er kristenheten blitt berørt av dette? Skribenten i The Christian Century sier hva han mener:
«Augustinus’ forvrengning av kristendommen i dette viktige spørsmålet [ved å innføre begrepet ’rettferdige kriger’] er den største ulykke som noen gang har rammet troen. Det har kostet de kristne utallige anledninger til å vitne om sitt viktigste etiske prinsipp: Elsk dine fiender og gjør godt mot dem som behandler deg på en ondskapsfull måte. Det har kanskje mer enn noe annet hemmet den kristne evangelisering.» Det evangeliseringsarbeid Jehovas vitner utfører for Kristus, blir naturligvis ikke «hemmet» av denne skampletten, for Jehovas vitner viser i alle nasjoner at de er «tro mot ham» i dette spørsmålet. — Jevnfør 1. Peter 2: 21.
«Så fascinert at det førte til døden»
Under denne overskriften fortalte avisen Seattle Times om den 16 år gamle Craig Hunt. Han gikk på senior high school og fikk de beste karakterer. Han var klassens tillitsmann, utmerket seg i idrett og ble betraktet som en lykkelig og utadvendt gutt. Han var en flittig kirkegjenger og var med i en evangelisk ungdomsgruppe. Til tross for alt dette begikk han selvmord ved å hoppe utfor et stup på nesten 100 meter ved Snoqualmie-fallene. Han etterlot seg et brev hvor han fortalte hvorfor han gjorde det. Avisen sier at han i brevet «sa til vennene sine at det ikke var fordi han var sint eller bitter at han tok sitt eget liv, men fordi han var så fascinert av livet etter døden».
Ifølge avisen sa den beste vennen hans at han «’virkelig så ut til å søke’ noe som ville gi livet mening og verdi», at han «hadde fått en sterk trang til å finne ut ’hva som kommer etter livet på jorden’».
Slike tragedier kunne ha vært unngått hvis en hadde nøyaktig kunnskap om det Bibelen lærer om de dødes tilstand. (Forkynneren 9: 5, 10; Johannes 8: 32) Det er virkelig forstandig av foreldrene å gi barna «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». — Efeserne 6: 4.
’Harmageddongenerasjonen’?
«Fem dager før en terrorbombing drepte hundrevis av amerikanske tjenestemenn i Beirut, skal president Reagan ha kommet til å tenke på en bibelsk profeti og sagt at han lurte på om verden stod overfor ’Harmageddon’,» stod det i Daily News, som kommer ut i New York. Ifølge avisartikkelen sa Reagan i en telefonsamtale med Thomas Dine, administrerende direktør for komiteen for amerikansk-israelske statssaker: «Jeg går tilbake til profetene i Det gamle testamente og de tegnene som forutsier Harmageddon, og jeg lurer på om vi er den generasjon som skal få se at alt dette blir oppfylt.» Han tilføyde: «Jeg vet ikke om du har lagt merke til noen av disse profetiene i det siste, men tro meg, de beskriver virkelig vår tid.»
Det er verdt å merke seg at verdens ledere i dag ser tegn som vitner om vanskelige tider. Men er de klar over at disse tegnene som nå er i ferd med å gå i oppfyllelse, viser at vi lever i de «siste dager» for denne tingenes ordning? (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—14) Tydeligvis ikke, for de er ikke villige til å overlate sin suverenitet til Guds opprettede rike, som snart skal fjerne alle menneskelige regjeringer. — Daniel 2: 44.