Er du pålitelig?

«HVIS du er ærlig i det landet hvor jeg bor, kan du ikke leve. Hvis du vil overleve, er du nødt til å ha dine svin på skogen.» Slik forklarte en afrikaner en misjonær hvorfor han syntes at Bibelen ikke alltid er praktisk.

Enkelte prester fremmer også et slikt syn. Ifølge den sørafrikanske avisen Rapport sa Hinwood, som er katolsk prest i Pretoria: «Hvis en mann eller hans familie var truet av hungersnød og ingen ville hjelpe ham, tror jeg ikke det ville være galt om han stjal fra sin neste. Jeg tror ikke Gud ville synes det heller.»

Enten du er enig i disse uttalelsene eller ikke, viser de i hvert fall at det er en stigende tendens til å godta uærlighet og å betrakte det som noe normalt. Færre og færre kan betraktes som fullt ut pålitelige. Verden over blir uærlighet mer og mer vanlig, og folk fra alle samfunnslag er uærlige på alle områder. Men ettersom det blir mer og mer vanlig å være uærlig, kan en lure på om ærlighet virkelig varer lengst. Lønner det seg å være ærlig og pålitelig?

Fordelene ved å være pålitelig

Studer rammen på denne siden. Den er basert på Bibelens normer. Hvor pålitelig synes du selv at du er? Synes du normene er for høye? Det er riktignok krevende å være pålitelig, for ufullkomne mennesker har lett for å begå feil. Men hvis en bestreber seg på å følge disse normene, kan en få mye igjen for det. Det kan bringe sann lykke.

Hvem setter ikke pris på en pålitelig venn? Når en er sammen med en slik venn, føler en seg trygg, og en kan stole på at personlige ting ikke kommer ut. En kan stole på dem som er pålitelige, for de holder ord. De er trofaste selv i små ting, tar sine oppgaver alvorlig og holder ekteskapsløftet og forretningsmessige kontrakter. — Lukas 16: 10; Hebreerne 13: 4.

I en verden med tiltagende arbeidsløshet er det lettere for en som er pålitelig, å få beholde jobben, for han er verdifull for sin arbeidsgiver. Forsømmelighet og sløsing påfører firmaer og organisasjoner store tap. Ofte blir arbeidere betrodd kostbart utstyr eller maskineri. Hvis en viser at en er en slik tillit verdig, ved at en betjener og vedlikeholder utstyret ifølge instruksene, blir arbeidsgiveren spart for mange utgifter. Det blir også spart penger når de ansatte gjør et hederlig dagsarbeid og ikke sløser bort tid som de får lønn for. Slike pålitelige arbeidere er ettertraktet og blir høyt verdsatt.

En pålitelig far eller mor har også større sjanse enn andre for å lykkes når det gjelder barneoppdragelse. «Hvis du skryter av hvordan du løy for en kunde, eller går hjem fra kontoret med hendene fulle av blyanter, penner, skrivepapir og praktisk talt alt som ikke er spikret fast, bør du ikke bli altfor overrasket hvis barna dine følger ditt eksempel. Glem ikke at du er deres forbilde, og at de smigrer deg ved å etterligne deg,» står det i boken Hold Them Very Close, Then Let Them Go; How to Be an A uthentic Parent. Ja, det er lettere for barna å gjøre det de får beskjed om, når foreldrene foregår med et godt eksempel.

Det beste av alt er at pålitelighet fører til en ren samvittighet, som henger sammen med fred i sinnet og selvrespekt. De kristne som har denne fine egenskapen, kan få del i større privilegier og velsignelser i den kristne menighet. — 2. Mosebok 18: 21; 1. Timoteus 3: 1, 2, 8—10.

Eksempler som viser hvor verdifull denne egenskapen er

I juli 1936 bodde John, en engelskmann, hos Pedro og familien hans i Jaca i Spania. Ettersom han måtte reise til England og så komme tilbake til Jaca, overlot han sykkelen sin, en reisegrammofon og en del spanske penger i Pedros varetekt. Få dager senere brøt det ut borgerkrig i Spania. Pedro og familien hans ble tvunget til å skjule seg i grotter i Pyreneene. Senere krysset de grensen til Frankrike og ble internert i en flyktningeleir. Fjorten år senere traff John Pedro igjen, som straks leverte tilbake grammofonen og pesetaene. Han beklaget at han hadde mistet sykkelen i fjellene. For en pålitelig venn!

Det er dessverre ikke alle venner som fortsetter å være pålitelige. (Salme 41: 10) Judas Iskariot hadde det store privilegium å bli valgt som en av Jesu Kristi 12 apostler, de som stod ham nærmest. Fordi Judas sannsynligvis hadde visse evner, ble han betrodd gruppens felles kasse. Men han fortsatte ikke å sette pris på denne tilliten. «Han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den,» skrev Johannes, en av de trofaste apostlene. (Johannes 12: 6) Judas gikk fra vondt til verre og forrådte sin Mester for 30 sølvpenger. Han drog ingen varige fordeler av å være upålitelig. Han mistet Guds gunst og all selvrespekt, så han begikk selvmord og ble erstattet av Mattias, som var med på å grunnlegge den kristne menighet. — Matteus 26: 14—16; 27: 3—5; Markus 14: 43—46; Johannes 13: 18; Apostlenes gjerninger 1: 26.

Hvilken kontrast utgjør ikke dette til det eksempel som ble satt av Saulus fra Tarsus, som ble apostelen Paulus! Da Saulus ble omvendt, sa den herliggjorte Jesus: «Jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk.» (Apostlenes gjerninger 9: 15) Ettersom Paulus en gang hadde forfulgt Jesu etterfølgere, syntes han at han ikke var verdig til å bli betrodd dette spesielle oppdraget. Men med dyp verdsettelse fullførte han det og viste dermed at han var fullstendig pålitelig og var helt lojal overfor sin vidunderlige Mester og himmelske Venn. — 1. Korinter 15: 9, 10; Efeserne 3: 8; 2. Timoteus 4: 7.

Unngå fallgruvene

Når det gjelder pålitelighet, forholder det seg på samme måte som når det gjelder andre ting. En må unngå den ytterlighet å vente seg altfor mye av andre. Foreldre må for eksempel unngå å «behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet», for det kan hindre dem i å bli pålitelige som voksne. (Kolosserne 3: 21) Som forfatteren V. Cline sier: «Foreldre som stadig gjør en mygg til en elefant og skjenner ubarmhjertig på barna for småting, kommer uunngåelig til å få barn som ikke bare lyver, men som også er flinke til det. . . . Stadig, langvarig eller hensynsløs skjelling får sjelden barna til å slutte å gjøre det som de blir skjelt ut for. Men det får dem til å slutte å påta seg ansvaret for det de selv gjør.»

Mange er blitt prøvd og fristet på grunn av fattigdom, og det har fått noen til å begå forbrytelser. En bibelskribent som forstod dette problemet, kom derfor med denne anmodningen: «Gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: ’Hvem er [Jehova]?’ eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.» (Ordspråkene 30: 8, 9) Denne bønnen har hjulpet mange sanne kristne til å forbli pålitelige, for de er klar over at de fører vanære over Gud hvis de stjeler, selv om de skulle være sultne. Er ikke Gud i stand til å gi sine trofaste tjenere det de trenger, uansett hvor vanskelig situasjonen blir? (Matteus 6: 31—33) De som er dovne eller for stolte til å utføre simpelt arbeid, kan naturligvis ikke vente at Gud skal hjelpe dem. — 2. Tessaloniker 3: 10

Pålitelighet blir høyt verdsatt

Den førnevnte misjonæren fortalte den afrikanske mannen at over 28 000 Jehovas vitner i det omtalte landet, Zaïre, med glede hadde forpliktet seg til å være pålitelige i alle ting. Det har verken hindret dem eller deres 57 000 medvitner i nabolandet Zambia i å «overleve». De har tvert imot hatt fordeler av det. Merk deg for eksempel denne meldingen fra avisen Times of Zambia:

«Ledelsen ved varemessen for Zambia ansetter medlemmer av Vakttårn-sekten som portvakter — fordi de er ærlige. . . . Andre organisasjoner var tydeligvis blitt prøvd i det siste, men de fleste av dem hadde vist en ualminnelig ringeakt for ærlighet, noe som hadde tvunget ledelsen til å avfinne seg med medlemmene av sekten.»

Og lenger sør, i Mdantsane, en av Sør-Afrikas byer med mange negerkvarterer, sa borgermesteren, Mphepha: «I løpet av en seksårsperiode har jeg aldri hørt om et eneste tilfelle hvor et vitne ikke har betalt husleien, har slåss med sin kone eller søkt om skilsmisse. Det er derfor jeg har stor respekt for dem.» Ja, pålitelige mennesker blir verdsatt.

Pålitelighet er en egenskap som folk beundrer. Da stattholderen Nehemja måtte forlate Jerusalem den gangen Persia var en verdensmakt, var Hananja en av dem som styret ble overlatt til. Hvorfor? Beretningen sier: «Han var en pålitelig mann.» — Nehemja 7: 2.

Viktigst av alt er at pålitelighet er noe som sannhetens Gud, Jehova, krever. Salmisten ble tilskyndt til å si om ham: «Dine lovbud er pålitelige.» (Salme 93:5) Du kan også erfare det. Disse ’pålitelige lovbudene’ finnes i Guds Ord, Bibelen. Hvis du bestreber deg på å følge dem, kan du få del i mange velsignelser både nå og i framtiden, ja, i all evighet. — Johannes 17:3.

[Ramme på side 26]

Pålitelige mennesker

◻ holder ord. — Matteus 5: 37

◻ holder konfidensielle saker for seg selv. — Ordspråkene 25: 9

◻ taler sant. — Efeserne 4: 25

◻ verken stjeler eller tar noe uten tillatelse. — Efeserne 4: 28

◻ utfører et hederlig dagsarbeid. — Kolosserne 3: 22, 23

◻ er lojale overfor sin ektefelle. — Hebreerne 13: 4

◻ innrømmer sine feil. — Ordspråkene 28: 13

◻ holder landets lover. — Titus 3: 1

◻ gir Gud det som tilhører ham. — Matteus 22: 21

[Bilde på side 27]

Pålitelige arbeidere blir høyt verdsatt og får som regel beholde jobben under vanskelige økonomiske forhold

[Bilde på side 28]

En kan betro seg til en pålitelig venn uten å være redd for at personlige ting kommer ut