Nyheter som gir grunn til ettertanke

En upopulær bibel

I omkring hundre år er navnet Jesus blitt stavet «Iesu» i protestantiske bibler i Japan. Katolske bibler brukte «Zezu» til å begynne med, men gikk over til «Iezusu» i 1895. I et forsøk på å løse denne gamle konflikten utgav JBS (det japanske bibelselskap) for fem år siden en oversettelse som det kaller Common Bible eller Interconfessional Translation. Som et kompromiss bruker denne oversettelsen formen «Iesusu» og håper dermed å apellere til begge grupper og føre dem nærmere hverandre. Har dette virket?

Avisen Mainichi Shimbun forteller at det bare er blitt solgt 20 000 utgaver av den nye oversettelsen, enda JBS selger over en million bibler i året. «Den største hindringen hadde å gjøre med hvordan en skal uttale navnet Jesus,» sier avisen. Den uvante stavemåten førte til at den nye oversettelsen ble «svært upopulær blant både katolikker og protestanter». JBS arbeider nå med en revidert utgave som vil bli utgitt neste år. Den vil gå tilbake til protestantenes gjengivelse av navnet Jesus, «Iesu». For at katolikkene ikke skal bli fullstendig forbigått, vil den nye utgaven ta med de apokryfiske bøker. Tiden vil vise om denne nye planen vil virke.

Apostelen Paulus skrev til sine medkristne: «Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere.» (1. Korinter 1: 10) Når de som påberoper seg å være kristne i Japan, og kanskje også andre steder, har så store vanskeligheter med å bli enige om dette «navn», hvilken enhet kan de da vente å oppnå når det gjelder andre ting? I likhet med andre oppfyller de på denne måten Paulus’ profeti om at menneskene «i de siste dager» ville være «uforsonlige». — 2. Timoteus 3: 1, 3.

’Jordskjelvåret’

The New York Times kaller 1983 for «et jordskjelvår» og spør: «Kan det tenkes at disse skjelvene har hatt noe med hverandre å gjøre? Det har vært lang avstand mellom dem, men det har ikke gått lang tid mellom dem.» Bare siden oktober i fjor er det blitt meldt om følgende større jordskjelv, regnet etter richterskalaen:

Dato Sted Styrke

4. okt. Chile 7,3

7. okt. USA 5,2

28. okt. USA 6,9

30. okt. Tyrkia 7,2

6. nov. Kina 6.0

8. nov. Belgia 5,0

15. nov. Hawaii 6,7

22. des. Guinea 6,3

1. jan. Japan 7,5

Artikkelen fortsatte med å nevne forskjellige forklaringer av årsaken til denne «serien av dødbringende jordskjelv». De som studerer Bibelen, er imidlertid godt kjent med Jesu Kristi profeti: «Det skal være . . . jordskjelv mange steder.» Selv om Jesus ikke forklarte årsaken til disse jordskjelvene, viste han at de absolutt hadde «noe med hverandre å gjøre», ettersom de utgjør et trekk ved et verdensomfattende, sammensatt ’tegn’ som kjennetegner hans usynlige «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, 7, vers 3 fra NW.

Et skuespill om mormoner

Et skuespill om tre unge mormoner i Tyskland under krigen har vakt en viss strid i mormonkirken, forteller The New York Times. I skuespillet, der handlingen er hentet fra virkeligheten, ble ungdommene arrestert av Gestapo for å ha laget og distribuert antinazistisk litteratur. Den ene ble henrettet, og de andre ble sendt til konsentrasjonsleirer.

Men hvorfor har dette skapt strid? Rapporten forteller: «I naziperioden rådet mormonkirkens ledere i Utah sine tyske medlemmer til å støtte Det tredje rike. Dermed ble de tre guttenes motstand mot Hitler et brudd med kirkens politikk, ifølge Douglas Tobler, som er professor ved [Brigham Young universitet].» På denne måten «trekker skuespillet på nytt fram den tilsynelatende konflikten mellom to av de læresetninger som forfektes av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige», sier rapporten videre, «én som krever lydighet mot ’landets lover’, og en annen som omhandler troskapen mot sannheten og friheten til å velge».

Da Jesus Kristus stod overfor Pilatus, sa han klart og tydelig: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Johannes 18: 36) De kristne skal altså være nøytrale. Apostelen Paulus oppfordret de kristne til å ’være lydige mot de myndigheter de har over seg . . . for samvittighetens skyld’. Når myndighetene krever at de kristne skal handle i strid med sin samvittighet, må de «lyde Gud mer enn mennesker». — Romerne 13: 1, 5; Apostlenes gjerninger 5: 29.