Nyheter som gir grunn til ettertanke

«Babylon sover, uanfektet av krig»

Slik lød overskriften til en artikkel i The New York Times som handlet om ruinene av det gamle Babylon som nå ligger i Irak. Mens den hensynsløse krigen mellom Irak og Iran raser i nærheten, er det «helt stille og rolig i Babylon . . . Det er ingen guider og ingen vakter der, knapt en turist». Ettersom enkelte byer fra oldtiden — Roma, Aten og Alexandria — fremdeles blomstrer, kan en spørre hvorfor Babylon bare er en ruinhaug uten innbyggere. Og hva kan vi lære av dette?

Dette får dem som studerer Bibelen, til å tenke på Jeremia 50: 38 og 51: 64, hvor det ble forutsagt at Babylon skulle falle og for alltid ligge øde. Vi leser: «La tørke ramme vannet, så det tørker bort. For landet er fullt av gudebilder.» «’Slik skal Babylon synke og aldri komme opp igjen.’ For jeg [Jehova] sender ulykke over byen.»

Babylon hadde vært sentret for menneskenes første politiske rike, som Nimrod opprettet. Senere ble Babylon en verdensmakt som hersket fra 632 til 539 f.Kr. Ikke lenge før byen ble ødelagt, skrøt Nebukadnesar II om dens storhet: «Dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd.» (Daniel 4: 30) De hengende hager i Babylon blir betraktet som et av oldtidens sju underverker. Babylon var en svært religiøs by, hvor det var minst 53 templer. Bymuren ble tatt for å være ugjennomtrengelig, men verken den eller byens falske guder og templer kunne hindre mederne og perserne i å innta byen i 539 f.Kr. Med tiden ble den lagt fullstendig øde slik det var blitt forutsaat i Guds Ord, og slik vi kan se i dag.

Mange falske religiøse læresetninger som skriver seg fra Babylon, er blitt overført til religioner i kristenheten og ikke-kristne nasjoner. Alle disse religionene blir passende kalt «Babylon den store», som Åpenbaringen 18: 21 sier skal «styrtes ned og aldri finnes mer». Selv om den bokstavelige byen Babylon ble lagt i ruiner, gjør vi derfor vel i å følge befalingen i forbindelse med vår tids religiøse verdensrike, Babylon den store: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åpenbaringen 18: 2—4.

Surrogatmødre

Man vet at det ble gjort bruk av kunstig befruktning så langt tilbake som i 1799. Men i de senere årene er dette blitt mer og mer vanlig. Ifølge The New York Times blir en kvinne som blir kunstig befruktet og føder et barn for en annen, ufruktbar kvinne, kalt en surrogatmor. Den ufruktbare kvinnen og hennes mann er enige i en slik ordning, og når surrogatmoren føder barnet adopterer de det. Sæden i dette tilfellet kan komme fra kvinnens mann eller fra en annen donor.

Selv om det kanskje er mange verdslige mennesker som godtar en slik ordning, spør de kristne med rette om det er i samsvar med Guds lover. Bibelen er klar på dette punkt når den i 3. Mosebok 18: 20 (NW) sier: «Du må ikke gi din sæd til din omgangsfelles kone, slik at du blir uren ved det.» Hvis en kvinne blir kunstig befruktet av sæd fra en annen enn sin ektemann, gjør hun seg skyldig i ekteskapsbrudd og synder dermed mot Gud. (5. Mosebok 5: 18) Gud har ikke sammenføyd sædgiveren og surrogatmoren i ekteskap. — Matteus 19: 4—6.

Blind religiøs tro

«Det som først og fremst motiverer folk til å føre krig, er ikke lenger griskhet, men religion,» skrev spaltisten H. Gordon Green i avisen The Toronto Star. Han viste så til årsaken til krigene i Iran, Irland og Midtøsten. Han mener at rennesteinene er fulle av blod «fordi folk er fullstendig overbevist om at den tro de har arvet fra sine forfedre, er den eneste sanne tro, og at enhver annen tro er falsk og Satans verk».

Denne religiøse oppfatningen får folk til å drepe andre som har en annen tro, sier Green. I enkelte tilfelle får de unge mennene som står for mange av drapene, lære av sine religiøse ledere at det er Guds vilje at de skal drepe på denne måten, og at de derfor vil bli belønnet med evig salighet i himmelen. Green sier at ayatollah Khomeini beskriver de unge martyrene som kjemper for sin tro, som «Guds krigere», og at han har gitt hver av dem «en liten metallnøkkel som de skal ta med seg i kampen — en nøkkel som helt sikkert vil låse opp portene til himmelen».

Men er det den slags «tro» som vil føre til at Gud lar menneskene få del i evige velsignelser? Husk hva Jesus sa til de religiøse lederne på sin tid: «De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.» Han sa: «Bry dere ikke om dem!» (Matteus 15: 14) Nøyaktig bibelkunnskap hjelper oss til å unngå en slik blind tro og til å tjene Jehova Gud med rene hender og et rent hjerte. — Salme 24: 3, 4.