Rapport fra Rikets forkynnere

’Av spedbarns munn’

JESUS sa at «av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning». (Matteus 21: 16) Dette viste seg å være sant i tilfellet med den tre år gamle datteren til en kvinne i Guadeloupe som er et av Jehovas vitner. Den lille piken ble ofte passet av bestemoren sin når moren var på arbeid, og hun forkynte for bestemoren.

Moren fortalte: «Den lille datteren min var alltid etter bestemoren sin og maste på henne for å få henne til å studere Min bok med fortellinger fra Bibelen med henne. Svaret var vanligvis: «Jeg er lei for det, men du vet at jeg har det travelt, og at jeg ikke har tid til det der, for jeg har noe jeg må gjøre for moren din.» Men en dag insisterte treåringen på å ha dette studiet. Hun åpnet boken og begynte å forklare bestemoren sin hva de bibelske illustrasjonene forestilte. Bestemoren ble forbløffet over alt det barnet kunne, så hun tok boken og begynte å lese i den. Hun ble snart klar over at det den lille piken hadde fortalt henne, var helt riktig. Interessen hennes ble vakt, og hun leste mer og mer.

En tid senere sa bestemoren til barnets mor: «Før festet jeg meg ikke så mye ved det du fortalte meg om Guds Ord. Men jeg kan ikke si at jeg ikke gjør det lenger, for nå leser jeg Den hellige skrift.»

Barnet bad bestemoren sin inntrengende om å bli med på Jehovas vitners møter, og bestemoren gjorde det for å gjøre barnet til lags. Det hun hørte, gjorde dypt inntrykk på henne. I dag er denne bestemoren et innviet, døpt vitne for Jehova.

Ja, ’av spedbarns munn har Jehova beredt seg lovprisning’. Nå gleder alle disse tre seg over at de kan tjene Jehova sammen.

En annen opplevelse som gjelder et barn, kommer fra Nigeria. Det ble ledet et bibelstudium med en familie som bestod av far, mor og to døtre. Så døde faren, og moren mistet interessen for bibelstudiet og gikk tilbake til den kirken hun hadde gått i tidligere. Hun presset de to jentene, som var bare 7 og 12 år gamle, til å bli med henne. Jentene kjempet en hard kamp for troen og diskuterte til og med med enkelte kirkeledere, deriblant presten. Siden han ikke hadde noe å stille opp med mot Bibelens sannheter, sluttet han å besøke dem. Fordi den sju år gamle piken ikke ville være med moren sin til kirken, ville ikke moren gi henne mat.

En dag gikk piken til Jehovas vitners Rikets sal, men det var ingen der, ettersom vitnene var til stede på et stevne. Likevel gikk hun inn og sang, bad og studerte, akkurat som hun ville ha gjort om det hadde vært et vanlig møte der.

Da hun kom hjem den kvelden, var hun ikke respektløs overfor moren sin. Denne oppførselen gjorde inntrykk på moren og hjalp henne til å få interesse for sannheten igjen. Hun gjenopptok studiet med Jehovas vitner, begynte å gå på møtene og tilegnet seg stadig mer kunnskap ut fra Bibelen. I dag er denne moren en innviet, døpt tjener for Jehova, og den sju år gamle datteren hennes gjør fine framskritt i sannheten.

Jehova velsignet virkelig det faste standpunkt denne sjuåringen tok. For en glede det er for henne å se at moren hennes nå er blitt et døpt vitne for Jehova! Og så takknemlig moren er for at barnet hennes bevarte sin ulastelighet overfor Jehova!